Verdien av god helse oppdager man ofte ikke før man har mistet den...
Det har slått meg noen ganger den siste tiden, at vi mennesker ofte slenger ut av oss allmenngyldige "sannheter" uten at vi nødvendigvis tenker over hva vi egentlig sier... En av disse "sannhetene", som også jeg har brukt ved flere anledninger, er dette utsagnet: "Uten helse har du ingenting"... Men det er faktiskt respektløst og uforstandig å slå fast noe slikt overfor de mennesker som faktisk sliter med helsa av ymse grunner, kronisk eller midlertidig - i alle fall hvis vi tenker på "helse" som noe som har med sykdom eller fravær av sykdom å gjøre. Lever de som er syke dårligere liv enn de som er friske? Hvem har rett til å degradere andres liv, hvem kan sette seg til doms over den livskvalitet andre opplever; uavhengig av "god" helse eller ikke...
Helse er ofte avhengig av konteksten av våre liv, og det å definere menneskers livskvalitet, vår kontekst, på bakgrunn av vår helse er galt. For de fleste faktorene som bidrar til vår gode eller dårlige helse er utenfor vår kontroll.
Det er mange ideer og meninger om hva som er god helse, eller hva en meningsfull, sunn livsstil føles som eller er. Det kan sies at helse bør være en naturlig tilstand, eller i det minste en konsistent tilstand av velvære. Men hva er en naturlig tilstand? Det er mange mennesker som aksepterer smerter og ubehag i kroppen som en del av livet, som en nødvendig tilstand, nettopp fordi de er i live... Smerten blir ansett å være en motivator, noe for kroppen å kjempe mot. Man godtar denne tilstanden fordi man ser at det er så mange mennesker med helseplager og så få mennesker fri for problemer.
Det som er sant er at all verdens penger ikke kan kjøpe en fri fra sykdom og smerter (kanskje en sannhet med modifikasjoner...); her stiller vi alle med samme handikap, vi står like nakne og ribbet, og må face prøvelsene med kun det vi eier av personlige egenskaper.
Helse har til alle tider vært en essensiell verdi for mennesket. Det gjenspeiler seg blant annet i de store religionene som er rike på løfter om helse som belønning og sykdom som straff.
Men helse er så mye mer en bare det som har med sykdom eller fravær av sykdom å gjøre. Det er et holistisk fenomen, og er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Det er relativt i den forstand at begrepet helse erfares og bedømmes i forhold til hva man finner det rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon. Ikke minst er helse et personlig fenomen. Vi mennesker er ulike. Derfor må helse som mål og veiene til helse bli forskjellige fra individ til individ.
Jeg forbinder helse med blant annet trivsel, humør, mestring, overskudd og energi. En optimal mulighet til å fylle de oppgavene og rollene man er sosialisert inn i, overskudd i forhold til hverdagens krav. Jeg er også opptatt av funksjon - hvordan kroppen, og for den saks skyld også sjelen, fungerer i dagliglivet.
Alle disse begrepene: Trivsel, humør, mestring, overskudd, velvære, energi, funksjon og livskvalitet... henger igjen nøye sammen i min bevissthet om ”det gode liv”. Begrepet "helse" koker da ned til å handle om ressurser, en totalopplevelse, et personlig, situasjonsbetinget fenomen, og det handler ikke først og fremst om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Akkurat dette henger også nær sammen med de livserfaringer man har gjort og de krav man stiller til et godt liv.
Men det handler ikke nødvendigvis om det perfekte liv... Det handler om evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav, og om å aksepterer at funksjonsevne varierer med ulike stadier i et menneskes livsløp.
Derfor bør ingen degradere en annens liv til "ingenting"...
Ha en fin dag, mine venner.
Mvh
Janna
