Shoppestopp som trend

I Dagbladet i går kom jeg over en artikkel jeg synes var morsom å lese, om noe som slo meg som et artig sammentreff - uten sammenligning forøvrig: Jeg satte - som bekjent av de som leser bloggen min jevnlig - for noen uker siden i gang min egen, lille protest mot trendhysteri og overforbruk, og fant ut at jeg verken hadde behov for eller lyst til å bruke penger på klær: jeg hadde mer enn nok i klesskapet fra før av, mange av plaggene der var/ er ikke brukte mer enn én gang, så hvorfor i alle dager skulle jeg kjøpe nytt? Jeg satte meg i stedet fore å bruke/gjenbruke det jeg allerede har. 

 Velkommen til mitt lille, praktiske-walk-in-closet, som dessverre har vist seg å være for lite; jeg har ikke plass til å henge alle klærne mine opp. Klær og sko ligger rundt om i hauger langs veggene - derfor kan jeg bare vise enkelte utsnitt av rommet...Vi har en større garderobe i gangen, men der henger ytterklær, sko, vesker etc., så det er ikke mye plass tilgjengelig der heller... nytt hus?

 

Den artikkelen jeg ovenfor henviser til handler om den svenske journalisten Sofia Hedström som var helt avhengig av shopperusen, og påla seg selv et helt års shoppestopp, og dermed kjøpte hun ikke ett plagg på ett år.

  Sofia kaller det et trendhysteri når klesbutikkene får inn varer hver uke og gatemoten skifter raskere enn designerne klarer å holde følge. Hun forteller at hun ble lei av alt dette og følte at hun måtte gjøre noe. Hun måtte finne en helt ny tilnærmingsmetode til mote, og fikk lyst til å utsette seg selv for et eksperiment. Hvordan ville hun reagere om hun tok bort shoppingen?

  Sofia hadde klær som yrke og shopping som lidenskap; hun sier hun var en klesmisbruker. Men hun besluttet at hun skulle bryte dette mønsteret, og hun satte seg selv på noe hun omtaler som en shoppingdetox - 365 shoppingfrie dager. Hun skulle tvinge seg til å bruke samme kjolen i flere selskaper og bære de gamle klærne sine på nye måter. Dette eksperimentet resulterte i en bok, og budskapet i boken er: Slutt å være moteslave og begynn å tenke kreativt på din egen klesstil. Forny garderoben og stilen din uten å shoppe.  

 Jeg har aldri vært avhengig av shopping eller shopperusen, eller veldig opptatt av de nyeste trendene, men brukte likevel i mange år mye penger på klær til meg selv og familien. Jeg har alltid likt å være velkledd og velstelt; det er noe jeg pleier å si at jeg fikk inn med morsmelken; min mor var en kvinne som var opptatt av slike ting; hun reiste til sjøs, tjente godt, og giftet seg ikke med min far før hun var nærmere 30 år. Hun brukte i sitt ungkarskvinneliv penger på blant annet vakre klær, og da hun giftet seg, hadde hun en stor, flott, garderobe hun brukte i mange år etterpå. Jeg var det første barnet hennes, og ble pyntet og stelt med både til hverdags og helg. Mange av de vakre kjolene til mamma ble av bestemor omsydd til hele antrekk til meg, og jeg var vel alltid den mest velkledde ungen i gata.

Nå er jeg der at jeg ikke har lyst til å shoppe klær i det hele tatt, og grunnene til det er mange, blant annet det at produksjon av klær er en av de største "miljøbombene" vi har i dag. Mange er for eksempel veldig opptatte av hvor melken og kjøttet i nærbutikken kommer fra, og vektlegger om det er forsvarlige leverandører som står bak. Bevissthet omkring produksjon av klær burde være neste steg. Derfor synes jeg at det beste med det jeg leste i gårsdagens artikkel dreide seg om at sammen med fotografen Anna Schori reiste Sofia Hedström rundt i verden og de oppdaget en ny bevegelse - folk som nekter å følge moten og som syr om klærne sine i stedet for å kjøpe nytt! 

...Og tenk at dette er jeg nå en del av!

Har du lyst til å være med...?  

Ha en fin søndag videre.

Mvh

Janna