Høst i emning

Dagene og nettene er bitt merkbart kjøligere, selv om denne helgens vær ser ut til å bli eksepsjonelt fint, 20 grader +, og borger for fine stunder tilbrakt i hagen, på terrassen, på tur i skogen... 

Med kjøligere vær begynner sesongen for varmende, deilige supper her i Huset i skogen. Vi har allerede hatt et par runder med kantarellsuppe, da jeg var så heldig å få en kurv med ferske, gyldne, deilige kantareller av en god kollega.  

Sopp inneholder mye vitaminer, mineraler og antioksidanter som er gunstige for kroppen.

I løpet av helga håper jeg å komme meg ut på sopptur selv, og det jeg er på jakt etter er kantareller, den eneste soppen jeg kan. Den er lett å kjenne igjen på den solgule fargen, og ribbene eller sivene på undersiden av hatten som strekker seg nedover stilken.

Hvis vi finner kantareller, skal jeg lage mer soppsuppe, en favoritt her i huset på denne tiden av året. 

Her finner du oppskrifta på Jannas kremete kantarellsuppe.

Ha en fin helg, du òg!

Vennlig hilsen
Janna

Kilder til inspirasjon

"For min del vet jeg ingenting med sikkerhet, men synet av stjernene får meg til å drømme."
Vincent van Gogh

Her en dag ble jeg spurt om hva som inspirerer meg til å skrive.
Jeg måtte i ettertid tenke litt over det, og det er nettopp slik det foregår: Jeg får noe å tenke på, og så drar jeg på oppdagelsesreise i ordenes verden. For skriving er litt som livet selv, en oppdagelsesreise, og jeg skriver for å skaffe meg utsikt - oversikt - over livet.

Men uansett hvor mye man liker å skrive, vil det alltid være dager da man trenger inspirasjon. Og siden jeg selv skriver blogg, er selvfølgelig det å lese andre blogger en kilde til inspirasjon. Det finnes dusinvis av flotte blogger, som skriver om hvert tenkelige emne under solen. 

Det å lese bøker er også en inspirasjonskilde. Jeg har alltid likt å lese. Foruten de gode historiene, elsker jeg gode formuleringer og spenstig språkbruk.

Andre inspirasjonskilder er hørte dialoger. På arbeidsplassen min, i butikken, på reise... Noen ganger tar jeg meg i å smuglytte på folk. Ikke på en grov måte - forhåpentligvis - jeg holder meg bare i ro, og lytter. Jeg liker å høre på andre menneskers samtaler. Som oftest skjer dette uten min vilje - men du kan ikke unngå å overhøre folk noen ganger. Hvis jeg tilfeldigvis overhører en bit av en interessant dialog, kan det hende det tjener som inspirasjon for senere skriving.

Noen ganger, mens jeg ser en film, vil kanskje noen si eller gjøre noe så interessant at jeg umiddelbart tenker: "dette kan jeg skrive om, det vil bli et godt blogginnlegg!" Det samme gjelder for musikk. Det kan være svært så inspirerende å lytte til god musikk, spesielt i bilen. Jeg får ofte mine beste ideer mens jeg kjører bil. 

Også samtaler med mine venner har inspirert mine innlegg. Og sitater. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men gode sitater inspirerer meg. 

I mine skriverier forteller jeg egentlig historien om mitt liv, en prosess som tidvis kan gi både innsikt og ønske om å begrave... 

Det handler mye om å våge å vende innsiden ut, en reise gjennom x-antall dimensjoner, og ofte er skrivingen min rett og slett bare et terapeutisk virkemiddel, uten annet mål enn å uttrykke følelser eller stemninger.

Ha en fin ny uke.
Med vennlig hilsen 
Janna

Tanker ved 55

Det meste blir bedre ettersom vi blir eldre...

Jeg er blitt 55 år, og jeg synes det er veldig greit! Jeg nyter livet i større monn enn noen gang før. Jeg har for eksempel ikke lenger noe behov for å være bare seriøs - noe som kan føre til mye moro, gjerne i uventede øyeblikk. Selv mine særegenheter kan være ganske underholdende - bare spør dem som kjenner meg; de har det mye artig på min bekostning... Når jeg møter en utfordring, klarer jeg oftere nå enn da jeg var yngre å se det latterlige i situasjonen. Jeg har hatt nok nedturer for en kvinnealder. Jeg er villig til å ha det bra!

Jeg har større perspektiv og enda litt mer visdom. Jeg har større indre stabilitet. Jeg lar meg gjerne veilede av gode minner, jeg er bevisst mine grenser, og hovedsakelig fokuserer jeg på det jeg kan gjøre - i stedet for det jeg ikke kan gjøre. Langt om lenge - på tide - har jeg akseptert hvem jeg er. Jeg liker meg selv mer enn jeg forventet som ung. Jeg er blitt flinkere til å stole på min egen smak og preferanser. Jeg setter pris på friheten til å hengi meg til mine interesser, både nye og gamle. Mitt hjerte er takknemlig, og lar meg omfavne gleden der jeg finner den.

Jeg setter større pris på folk. Venner, bekjente, og selv fremmede oppdager jeg kan ha uventede kvaliteter, og jeg vet at folk flest er gode nok som de er. Jeg har ikke behov for å endre noen. Jeg innser at det ikke ville gjøre mye godt å prøve, uansett. 

Jeg setter pris på dem som har vært snille mot meg. Jeg har mottatt en god del hengivenhet opp gjennom årene, og slike gaver varer ved. Jeg har vennskap og kjærlighet, nok for resten av livet, ​​selv fra folk som ikke er rundt meg lenger. Jeg er takknemlig for å ha hatt godt selskap på reisen. 

Jeg aksepterer mine feil. Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg setter pris på mangfoldet av personligheter rundt meg, og jeg kan selv være fleksibel eller sta, uvitende eller dyp, snill eller slem; det avhenger av øyeblikket. 

Men et liv med ingenting å være lei seg for ville være ganske begivenhetsløst - meningsløst - kanskje. Så derfor er jeg til og med begynt å sette pris på tidligere "katastrofer". Gammel motgang og nedturer har blitt viktige deler av en fin historie. Det hender at jeg føler en nesten bisarr glede over å ha gjennomlevd de tunge delene av mitt liv. 

Jeg er hjemme i verden. Jeg nyter mine omgivelser. Å møte blikket til mine små barnebarn kan føre meg ut i henrykkelse. Duften av en blomst eller er berøringen av en svak bris virker mer sensuelt betagende enn før, og noen ganger, når jeg tar et blikk rundt i vårt hjem, kan jeg ikke annet enn å nyte hvordan våre eiendeler reflekterer våre personligheter. Kanskje, etter å ha hatt vår del av vanskeligheter, setter vi bare rett og slett mer pris på... alt.

Jeg har mindre å bevise. Underveis i livet sammenligner vi oss med andre, men nå er jeg kommet så langt at dette ikke lenger er en issue, og det er en lettelse! Selvtilliten er ikke alltid den beste, men jeg prøver å fokusere på mine beste personlige egenskaper, og ved å favorisere nåværende interesser, finner jeg noe å glede meg over hver eneste dag. Jeg føler meg ikke så drevet til å gjøre noe av betydning lenger, og stort sett gjør jeg ting for min egen skyld, ikke for å se bra ut i andres øyne, eller for å imponere noen. 

Men jeg har fremdeles sterke prioriteringer. Jeg er blitt flinkere til å ta hensyn til mine dypere lengsler. Jeg aksepterer mine stemninger, og vet at livet er rikt på nyanser av følelser. Jeg liker å være lykkelig, men vet også av erfaring at det å tillate meg litt grettenhet må til, også. Jeg kan som oftest la tristheten komme - og gå når den vil - uten å gjøre noe vesen av det. Livet har sine oppturer og nedturer. Ingen vits å bli frustrert når det ikke vil hjelpe. Jeg har akseptert mine følelser, og en naturlig oppdrift gjenoppretter vanligvis ro og orden fort nok. 

Jeg tar meg tid til å reflektere, jeg tenker mer over livet enn tidligere. Mysteriene utenfor, bortenfor, innenfor... fasinerer meg. Noen finner roen gjennom å meditere, andre gjennom strikking, atter andre finner den under en daglig spasertur. Det handler rett og slett om å være mottakelig for noe utover våre vanlige tanker - ved hjelp av den gaven som erfaring og god hukommelse er. Å reflekterer over både fine- og mindre fine øyeblikk på livsreisen minner oss om rikdommene i våre liv. Og de er mange!

Ha det godt. 

Vennlig hilsen

Janna

Theobroma Cacao

Hver dag, søndag som ørk, etter middag, ser jeg frem til å sette meg ned i godstolen med en god kopp kaffe og en bit sjokolade. Jeg er en pasjonert sjokoladeelsker, og mens jeg i dag satte meg ned med en godbit, tok jeg meg i å drømme. For godbiten som lå så innbydende der i innpakningen sin, bar på en historie om eksotiske steder, lange reiser og små familier som fostrer opp delikate, tropiske frukttrær.

Mens jeg skrelte bort innpakningen, avdekket jeg faktisk kakaotreets sæd, og joinet mennesker over hele verden, som har brukt dette mystiske produktet i ritualer, som medisin og for ren nytelse i mer enn 4000 år. 

Forførende godt og guddommelig 

"Theobroma Cacao"betyr "mat for guder." Og å bite hjørnet av en glanset sjokoladebit, føle den smelte fløyelsmykt og sakte på tungen, kan virkelig gi en guddommelig velværefølelse. Med sine ca. 1500 aromastoffer - tre ganger så mange som vin - er det mye å smake på: frukt, krydder, mineraler, sødme, lavendel, sitron, likør... listen er lang.

Eldgammel mesoamerikansk kunst, i hellige huler og fjell, skildrer guder og gudinner, ritualer og kakao, og indikerer at kakaotreet kan ha blitt sett på som en forbindelse mellom guder og mennesker, himmel og jord. Andre myter som omgir kakaotreet bedyrer at det er en gave fra gudene, og at kakaobønner er en hellig næring, gitt av gudene. 

Sjokolade har opp gjennom tiden også blitt assosiert med en annen type guddommelighet; nemlig kjærlighet. Både Montezuma og Casanova så på sjokolade som et afrodisiakum, og Marquis de Sade ble arrestert kort tid etter han han hadde holdt et ball der han angivelig piffet opp noen sjokoladekuler med spanske flue, noe som forårsaket en ganske amorøs gallei... 

De siste årene har sjokolade også blitt en tradisjonell gave på Valentinsdagen. St. Valentins identitet er uklar, men det sies at han var en prest som i hemmelighet giftet unge elskende, og som etter sin død ble slått til helgen. Tilsynelatende skapte kirken St. Valentinsdag for å dekke over - eller legiteimere - en hedensk fruktbarhetsfestival den ønsket en slutt på. Uansett, afrodisiakum eller ikke, det faktum at sjokolade smelter lett, symbolsk for smelting av hjerter - gjør det kanskje til et naturlig valg for feiring av kjærlighet og romantikk... 

Et annet viktig argument for å spise sjokolade, er det faktum forskere, leger og ernæringsfysiologer er skjønt enige om at mørk sjokolade faktisk kan være veldig sunt - når det spises i moderate mengder. Mørk sjokolade, laget av kakaobønner, er rik på en klasse plantenæringsstoffer, som har vist seg å blant annet senke blodtrykket, øke blodgjennomstrømningen, og redusere blodpropp! 

Som om ikke det er nok, for utover det å bedre hjertehelsen, kan mørk sjokolade også beskytte mot diabetes. Noen studier har vist at antioksidantene i mørk sjokolade kan hjelpe kroppen å bruke insulin mer effektivt og å kontrollere blodsukkeret. 

Vel, vel, det finnes altså mange grunner til å spise sjokolade, og heretter skal jeg spise min sjokolade med andakt, i visshet om at det er godt for både det ene og det andre - i tillegg til at det rett og slett  bare smaker godt. Jeg holder meg stort sett mest mulig unna sukker, men jeg skal slutte å ha dårlig samvittighet for min daglige utskeielse, for sjokolade er svaret. Hvem bryr seg om hva spørsmålet er...

Ha ei fin uke - med eller uten sjokolade til ettermiddagskaffen...

Med vennlig hilsen

Janna

Et besøk fra fortiden

 I går fikk jeg besøk av fortiden. Et besøk som var meget overraskende, men desto mer gledelig. Så gledelig at jeg ennå føler meg i en tilstand av fortumlet henrykkelse. Det var to søstre, to av min barndom- og ungdoms beste venner. Og i dag tidlig, mens jeg satt og utførte mitt morgenarbeid, banket det på ruten. Jeg så meg forskrekket rundt - det er ikke så ofte det er mennesker på besøk her i skogen på denne tiden av døgnet. Utenfor døren stod på nytt min ungdoms beste venn. Hun stakk bare raskt innom før hun igjen skulle reise, med en gave til meg. En gave i form av brev jeg hadde skrevet til henne for 37-38 år siden.  

Ømhet for de menneskene vi engang var, og for de vi er blitt, er den følelsen jeg sitter igjen med etter besøket. Og etter å ha lest disse brevene. Som en gang i en fjern fortid var skrevet til henne, men som nå var min egen, unge, uerfarne stemme som talte til meg. Det var en merkelig følelse å lese mine egne tanker fra så lenge siden. Men jeg innser òg med forundring at selv om min ferd gjennom livet har bydd på både det ene og det andre, er jeg i bunn og grunn den samme. Og jeg tenker på hvor forunderlig tilfeldig og skjørt livet egentlig er. Vi mennesker er bare tynne, tynne silketråder i den store veven, men hver og en av oss likevel så viktige i den store sammenhengen, i det store teppet, det med det intrikate mønsteret, det som utgjør selve livet. Og en av fellesnevnerne for menneskelig eksistens er ønsket om å finne kjærlighet, indre fred og glede. Også da jeg som 17-18-åring skrev disse brevene. For håpet om å få oppleve glede og kjærlighet, ligger gjemt i selve livet. 

Vi som har levd en stund, vet at glede er ingen selvfølge. Den er avhengig av så mye både rundt oss og inne i oss. Den er en gave som skjenkes oss, noe som skjer oss, og gjerne noe vi får oppleve når vi minst venter det.

Besøket i går - og brevene som ble skjenket meg i dag, var en slik glede. Og mens jeg pakker bort disse sporene fra fortiden, minnes jeg med vemodig glede denne unge jenta som reiste ut i verden; ho var alvorlig, ettertenksom, rar, eventyrlysten, modig, ho skrev brev, ho var faktisk ei tøtte jeg er stolt over å ha kjent... 

Takk, kjære Anita, for at du brakte ho frem fra glemselen.

Med vennlig hilsen

Janna

En U-sving i livet...

Jeg har en tid syslet med tanker rundt det å bli eldre, og det slår meg: Jeg har det på mange måter bedre nå enn noen gang tidligere (selv om det var fantastisk å være ung småbarnsmor. Lykkestundene sammen med ungene kan ikke sammenlignes med noe annet, og står i en særstilling i mitt liv), og med fare for å møte meg selv i døra når jeg snakker relativt euforisk om tilfredshet og lykke, lurer jeg på om det er symptomatisk? Er vi godt voksne lykkeligere enn unge? I så fall: Hvorfor blir folk lykkeligere når de blir eldre?

Foto: Min datter, Marie Charlotte
Bestemorsrollen er definitivt en av livets store, gledelige og lykkelige roller.

Spør man folk hva de synes om å bli eldre, vil de trolig svare med samme mynt som Maurice Chevalier (og min kjære svigerfar): "Alderdom er ikke så ille når du vurderer alternativet." 

Men når man er ung (også et relativt begrep...) synes begrepet "eldre" å stå synonymt med bilringer rundt magen, dobbelthake, tretthet, erkjennelse av egne begrensninger, falmende syn og teflonhjerne, og kombinert med den moderne verdens forakt for det gamle, synes det som et begredelig prospekt - ørlite bedre enn døden, kanskje, men ikke mye. Likevel, jeg har forlengst oppdaget at jeg gjorde feil i å grue meg for å bli... eldre! Livet er ikke en lang, langsom nedgang fra solbelyste høyder mot dødens dal. Det er snarere en U-sving. Undersøkelser på emnet livskvalitet bekrefter dette: Tilfredsheten med livet generelt følger i den vestlige verden en svak U-kurve, det vil si at man er minst fornøyd med livet rundt 40, men at det så snur og at man når man blir eldre, opplever en større tifredshet med livet generelt. Denne tilfredsheten går på om livet svarer til forventningene, og om vi opplever at vi har det godt i relasjonene til andre rundt oss.

Jeg for min egen del har innsett at livet består av en veksling mellom tunge dager, tristhet, likevekt og lykke, og de lange nettene når jeg ikke får sove, tristheten og savnet av mine kjære, hjelper meg på et vis til å innse sannheten i ordene "memento mori"; husk at du skal dø, og dette gir meg større mot til å velge det vesentlige, til å kutte det som for meg fremstår som uvesentlige ærgjerrigheter, og til å sette pris på de hverdagslige godene livet byr på.

Filosofen Martin Buber har sagt noe som jeg synes er både interessant og ikke minst viktig å tenke over i denne sammenhengen: Mennesker kan velge mellom å være et billedmenneske og et vesensmenneske. Et billedmenneske konstruerer seg selv ut fra et bilde av hvordan han tror andre vil at han skal være. Et vesensmenneske derimot har et eget grunnstoff, følger sin egen vei og finner egne svar...

Jaja, og slik går nu tiden...
Men i dag skal jeg bare småspise, kose meg med noen juleforberedelser og nyte livet 100%.

Ha en fin dag, du òg!
Mvh.

Janna

Øyeblikkenes verdi

Det å ta vare på de gode øyeblikkene er jeg blitt flinkere til... Ett av dem jeg bærer med meg, opplevde jeg her om dagen, på bærtur i skogen. På vei hjem havnet jeg et sted der trærne lukket seg og dannet et lite, avsondret rom. Skogbunnen besto av tykk mose og det duftet så vidunderlig... Det hele innga en nesten sakral stemning, og jeg ble stående der noen minutter. Jeg lukket øynene og bare sugde til meg duften, lyden av raslende blad og spredt fuglekvitter...  Jeg gikk hjemover i en tilstand av litt dypere fred...

Likeså sørger jeg nå for å nyte at vi endelig - værmessig - har sommerlige tilstander; de siste dagene har vært nydelige her i Dalen, og jeg har ikke gjort noe annet enn å sitte ute og kose meg i solens varmende ståler.

God lesing ikke ikke å forakte på slike dager...

...heller ikke et godt glass rosévin ...

...eller det å sitte ute i skumringsnatta, foran bålpanna med noe godt og hjemelaget i glasset...

Nå skal jeg ut igjen...
Ha en fin dag, du også!
Mvh
Janna

Hverdagskos

Hjemme-alene-dagen går fint! Koser meg med blogging, glansede matmagasiner og deilig småmat; er blitt litt hekta på naturell, fløyeslsmyk, gresk eller tyrkisk youghurt, og med hakkede nøtter, litt frukt eller bær som jeg strør litt splenda på, er dette noe jeg spiser en gang i løpet av dagen, hver dag; enten som frokost, en lett lunsj eller en liten kveldssnack... Servert i en fin skål eller glass blir det litt feststemning hver dag :-) 

 

Vil du ha tips om en deilig youghurtdessert og ikke minst en deilig laksemiddag; bakt laks med sennep, dill og asparges; se

Janna Mat

Ha en deilig dag videre, mine venner.

Mvh

Janna

Ovnsbakt ratatouille

Ratatouille er noe av det beste jeg vet. Enkelt, godt, og med rene råvarer i, er dette en rett som vi ofte tyr til her i huset- gjerne på dager som i dag når vi egentlig ikke har "noe" i huset...

En klassisk ratatouille lages av aubergine, squash, løk, tomater og timian og stekes i panne. Jeg lager en noe annen variant med noen andre ingredienser, og jeg baker den i ovn. Og ratatouille bakt i ovn blir så mye bedre og mer smakfull enn den tradisjonelle stekte, som ofte ender opp som en mosete grøt pga. for mye røring. Bakt i ovn blir ratatouillen nesten søt, med herlige, bakte aromaer, og en deilig tekstur.

Ingredienser, sånn litt på slump:
1 rødløk
1-2 hvitløksfedd
1 rød og/eller gul paprika

Sjampignon
Brokkoli
ca 5 flådde tomater eller en boks hakkede tomater

Noen laubærblad...
Litt friske eller tørkede urter som timian, persille og oregano...
God olivenolje til å steke i

Smør
Salt
Pepper

Balsamicoeddik
Basilikumblader

Fremgangsmåte:

Forvarm ovnen til 180 grader.

Grønnsakene vaskes, renses og kuttes i passende, men litt grove biter. Alt has i en høvelig form, god olivenolje og krydder tilsettes og det hele puttes i stekeovnen. Dekk formen med aluminiumsfolie og bak i ca 45 minutter. Nå vil grønnsakene fortsatt ha fargene inntakte - og det vil være grønnsakssaft i bunnen av formen. 

Fjern aluminiumsformen og bak i enda 30-45 minutter til, men følg med hele tiden. Grønnsakene er ferdig når mesteparten av saftene har fordampet og de har fått en litt mørkere, bakt farge.

Fjern urtekvastene og server - straks eller ved romtemperatur eller når det er kaldt... ratatouillen blir bare bedre av å stå...

 Før servering tilsetter jeg litt balsamicoeddik, samt friske basilikumblader som rives og drysses over. Server ratatouille som tilbehør til stekt fisk, kylling eller kjøtt, eller som en selvstendig rett på en skive ristet brød med et godt dryss med revet parmesan og ev. tynne skiver spekeskinke ved siden av.

Kos på en vanlig tirsdag...

Ha en fin dag
Mvh
Janna

Reker og grønnsaksalat i nanbrød

Nu når dagene blir lysere, kan det være hyggelig å prøve noen nye og spennende retter. Reker er for eksempel en råvare som passer til mange eksotiske krydder, og både varme og kalde retter. Selv om de ofte blir forbundet med lyse sommerkvelder, holder rekene faktisk høyest kvalitet om vinteren.

Og har man hjemmelagde nanbrød i fryseren - i tillegg til reker fra "Yttersia", er det duket for et lite smakfullt måltid en vanlig hverdag...
Se her for oppskrift på nanbrød

Ingredienser til ca fire pers.:

Ca 225 g rensede reker
2 dl majones

 (ev. en blanding av matyoghurt eller kesam og lettmajones)
1-2 ts currypasta (Tikka) 

2 ss aprikos-chutney/ syltetøy
(brukte hjemmelaget sprikos-chutney; en rest etter forrige currymåltid, og det anbefales å lage sitt eget: er utrolig godt! Men ellers fås det kjøpt i de fleste dagligvarebutikker).
1 ss revet appelsinskall
3 stilker stangselleri eller 1 stk sellerirot
2 gulrøtter
 naanbrød
frisk korinader

Slik gjør du:

Smak til majones med curry pasta, aprikoschutney og revet appelsinskall (kun det gule av skallet). Tilsett reker, finsnittet sellerirot og rå gulrøtter i tynne strimler (ev. grovt revet). Hakk rikelig med frisk koriander og tilsett i salaten rett før den fylles i brødene.

Pensle naanbrødet med litt smør og varm i stekeovn. Del naanbrødene slik at du får en "pose", og fyll med rekesalaten.

Dette ble en slager her i huset; yngste datter og min kjære har spist dette til middag to dager på rad... Jeg har kost meg med rekesalaten, men har latt "karbobrødene" ligge...

Mvh
Janna

Dessertsøndag

I går kveld hadde vi gjester til middag, og jeg spekulerte lenge over hva jeg skulle servere til dessert, for menyen var indiskinspirert, og jeg hadde egentlig tenkt å servere papadums med kokos og limekrem, men det var kul umulig å finne ingrediensene jeg trengte her i bygda, og uinspirert i matveien som jeg lenge har vært, fant jeg ut at jeg bare fikk servere en av husets favoritter, en - viste det seg - ganske perfekt blanding av søtt og syrlig, mykt og knasende, en dessert vi heretter kommer til å kalle 

"Husfruas tilslørte..."

(hva som er tilslørt blir etter innfallsmetoden; tilgjengelige råvarer etc.)

...og i dag var vi også sugne på litt søtt, så da tilslørte jeg likegodt noen rester, og serverte min mann til ettermiddagskaffen... 

 Hasselnøttis, cookie-crumbs, ristede hassel- og pistasjnøtter, bringebærcoulis...

...smakte himmelsk; i følge mannen...

Hjemmelaget bringebærcoulis... 

 ...smaker godt, og er kjempeenkelt å lage...

 ... og "Husfruas karamellfantasi" pynter opp...

 ...ikke sant?

 Litt sjokolade blir vel aldri feil i slike sammenhenger...

...egentlig bare fantasien som setter grenser her.. 

Ha en fin søndagskveld.

Mvh

Janna

Hverdagstilfredshet, tilfredshet i hverdagen, tilfreds hver dag...

Jula er over, og det kjennes godt å være tilbake i hverdagen. Julebobla er et flott sted å være; en stund, men det er hverdagene jeg liker best. Jeg dyrker rett og slett den gode hverdagen, det er den som gjør meg godt, den som inspirerer og gjør meg tilfreds.

Essensen i en god hverdag for meg er glede, kjærlighet, latter... Så banalt, men så essensielt! Alt dette opplever jeg i mange ting: i mitt arbeid, sammen med min kjære, sammen med mine barn, barnebarnet... over et godt måltid, en måneskinnsnatt i skogen, nyfødte valper...Og det handler for meg om en indre bevissthet, en innstilling til hva jeg kan være for meg selv, men enda viktigere: hva kan jeg være for andre.

Det handler også om å få leve ut min lengsel etter hva jeg virkelig kan og vil, om å utvikle og kultivere det som gjør meg til et bedre menneske, en bedre utgave av meg selv; mer lykkelig, inspirert og tilfreds. 

Og jeg tror at livskraft, tilfredshet, å leve livsbejaende, er et valg man gjør, en viljeshandling som man må bekrefte for seg selv, ofte, hver dag. Det er ikke sikkert man vil leve smertefritt på den måten, men det kan være en nøkkel til å leve mer i takt med en selv og sine ønsker.

Store sjeler har viljer; svake har bare ønsker. 

 Kinesisk ordtak

Ha en flott onsdag!

Mvh

Janna

En nydelig søndagsmorgen

Det ser ut til å bli enda en varm, flott, nydelig septemberdag her i nord. Sola skinner som om ho aldri har tenkt å gjøre noe annet, og lokker til frokost og morgenkaffe på terrassen. En mild vind stryker rundt hushjørnene og rusker i sommerblomstene som på tross av at de er på sitt vakreste nå,  lever på lånt tid. For når som helst kan nattefrostens kalde pust komme og legge sitt dødelige slør over dem, og dessverre for oss: berøve dem deres estetiske funksjon som oppmuntrende, vakre statister i livet i skogen. Men slik er livet; noe(n) kommer, noe(n) går... 

Men nå skal jeg vekke min kjære; morgenmaten venter: 

En lavkarbofrokost bestående av lapper med diverse pålegg og nymalt preskannekaffe med fløte i skal nytes før dagens dont tar til.

 Frokostbordet pa terrassen, bestående av fritt sammensatte deler fra et gammelt- nå retro- service fra Porsgrund Porselen og et tidlg Green Gate servise. Sommerlig og koselig i sin enkelhet.

Etter frokost skal noen timer tilbringes ved skrivebordet  på galleriet: Matematikkens språk skal avdekkes, tydes og forstås. Spennende og givende arbeid, synes jeg, men timene flyr altfor fort avgårde. Derfor: 

Nyt tiden og stunden, og ha en fortreffelig sødag, dere også.

Klem

Janna

To nesten ferdige terrasser...

Min kjære har vært flittig og flink i ferien, og nå har vi to nesten ferdige terrasser å tilbringe varme og deilige sommerdager på: for ikke å si kjøligere nordorske sommerkvelder, der lyset er vidunderlig og duftene fra skogen og terrsassens blomsterflor kjemper om kapp med lukten fra brennende ved i bålpanna...

Vi har hatt noen koselig, sene kvelder på den sørvest-vendte terrassen vår, denne uken, min kjære og jeg. Vin og bål har ikke gjort stemningen verre, og selv om vi begge har befunnet oss i et ettertenksomt og sorgfullt modus på grunn av den tragendien som utspant seg i Oslo og på Utøya forrige fredag; den 22. juli, har vi vært desto mer takknemlig for livet, for det livet  VI lever, for hverandre, og for at  alle våre kjære befinner seg vel og i trygghet.

Her nedenfor ser dere bilder av den "nye"terrassen (14 dager yngre enn den andre :-)).

Den er sørvest-vendt, og her har vi sol fra tidlig om morgenen til seint på kvelden. Her har vi møblert med et gammelt grønnmalt bord som vi bruker som spisebord, to komfortable kurvstoler og blomster i krukker og kar. 

 Begge terrassene skal beises i en mørkere farge, og det gjenstår en del "finishing-work", samt å lage trapper,  men vi er superfornøyde med de uterommene vi hittil har fått, og gleder oss til det fortsatte arbeidet med å skape et koselig og trivelig utemiljø  her i skogen, vi har jo bare akkurat begynt...!

Nedenfor her er det flere bilder fra den sør-østvendte terrassen fra det forrige innlegget mitt. Her spiser vi frokost og koser oss i sola fra tidlig morgen til ca kl. 1600 om ettermiddagen. Her har vi flere sittegrupper, solstol og selvfølgelig blomster i enda flere krukker og kar!

Ha en fin fredagskveld, mine venner. 

Mvh

Janna