Dypdykk uke 17

Tidløse plagg er noe alle bør ha i kleskapet sitt, de kan pyntes opp og ned i det uendelige!Jeg elsker for eksempel min figursydde Blazer fra Tiger of Sweden, og bruker den både til hverdags på jobb med jeans og skjorte, og til fest over et par mørke jeans og en partytopp. Blazeren er også kul å bruke over kjoler.

 Her er de antrekkene jeg fant i mine dypdykk i klesskapet denne uka, den 17. så langt. Samtidig får dere også et lite interiømessig innblikk fra Huset i skogen...

Resten av ukas og de øvrige ukenes dypdykk kan dere se her: Jannas dypdykk i klesskapet

Blazeren fra Tiger of Sweden er fire år gammel, og her kombinerer jeg den med en annen favoritt; mine  fem år gamle jeans fra Fornarina. De gråe skinnstøvlene er fra FlyLondon, og er fra i fjor. Den hvite skjorta er fra Benetton, fire år gammel, og det fire-fem år gamle silkeskjerfet er fra NoaNoa.

Ti år gammel dressjakke fra InWear, fem år gammel skjorte fra Day, Fire år gammel tørkle fra Benetton, fire år gammelt skjørt fra Benetton, og de samme støvlene som ovenfor. To år gammelt belte.

(Og ja; det er tilfeldig at klær, puter og roser matcher... ;-))

Ha ei fin, ny uke.

Mvh

Janna

Dessertsøndag

I går kveld hadde vi gjester til middag, og jeg spekulerte lenge over hva jeg skulle servere til dessert, for menyen var indiskinspirert, og jeg hadde egentlig tenkt å servere papadums med kokos og limekrem, men det var kul umulig å finne ingrediensene jeg trengte her i bygda, og uinspirert i matveien som jeg lenge har vært, fant jeg ut at jeg bare fikk servere en av husets favoritter, en - viste det seg - ganske perfekt blanding av søtt og syrlig, mykt og knasende, en dessert vi heretter kommer til å kalle 

"Husfruas tilslørte..."

(hva som er tilslørt blir etter innfallsmetoden; tilgjengelige råvarer etc.)

...og i dag var vi også sugne på litt søtt, så da tilslørte jeg likegodt noen rester, og serverte min mann til ettermiddagskaffen... 

 Hasselnøttis, cookie-crumbs, ristede hassel- og pistasjnøtter, bringebærcoulis...

...smakte himmelsk; i følge mannen...

Hjemmelaget bringebærcoulis... 

 ...smaker godt, og er kjempeenkelt å lage...

 ... og "Husfruas karamellfantasi" pynter opp...

 ...ikke sant?

 Litt sjokolade blir vel aldri feil i slike sammenhenger...

...egentlig bare fantasien som setter grenser her.. 

Ha en fin søndagskveld.

Mvh

Janna

Uinspirert matlaging

I en travel hverdag kan det være en utfordring å finne ork til å lage spennende, sunne og ikke minst gode hverdagsmiddager. Jeg har selv vært veldig uinspirert i matveien i det siste; og jeg kjenner at jeg har veeeeldig lyst til å bli flinkere til å planlegge, gjøre innkjøp, gjøre det til en glede igjen - hver dag -  å lage mat! Jeg elsker elsker jo egentlig å lage mat, er glad i god mat, men vi er glidd ut i en litt kjedelig rutine i det siste, og det liker jeg ikke!  

Ikke for det; vi har jo laget noen gode retter nå i januar også; ikke minst lagde vi en laksemiddag her en lørdagskveld som var bare sånn: "Ååååååhhhh, kor godt, uuuuhhhmmmm"...  

...men jeg savner å ha flere slike opplevelser, kjenner jeg. Så nå har jeg satt meg fore å bli bedre på dette, 
jeg skal prøve å finne matgleden igjen! 
Bildene ovenfor er av noen av rettene jeg har laget nå i januar.

Ha en fin fredagskveld; skal du kanskje lage noe godt å spise?
Mvh
Janna

Tanker rundt en fødselsdag...

Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst...!!!
Larry Lorenzoni

Ja, ja... så er enda ett nytt år kommet. Etter hvert som jeg bli eldre synes jeg at årene kommer stadig fortere. Hvor blir det av alle årene som kommer...?

Jeg kan så tydelig huske min fars 50-års fødselsdag: Wow, det er over 28 år siden! Hva skjedde med de 28 årene? Mye liv er levd i mellomtiden, mange erfaringer er oppsamlet i bagasjen, tallrike opplevelser er nedskrevet i minnenes bok. Likevel føles det som om tiden er gått - eller kommet - like hurtig som lyden fra et knips med fingrene. Tid ER en underlig størrelse... For et øyeblikk siden var jeg mor med tre hjemmeboende barn, hadde et tettpakket program med matpakker, barneselskaper, foreldremøter, masse kamerater på besøk om ettermiddagene og "svosj" så er det mine egne barn som lever det livet jeg til tider føler at jeg akkurat selv har sluppet taket i. 

Jo større tallet i min livskalender blir, jo oftere tar jeg meg selv i å tenke tilbake på barndommen, på ungdomsårene, på familie og venner som ikke er her mer... Og det slår meg at alt vi gjør og streber etter i livet, kan på et dypere plan føres tilbake til et ønske om å oppnå lykke for oss selv og de vi bryr oss om. Ikke veldig tankevekkende eller revolusjonerende dette, men poenget mitt er - basert på egne erfaringer opp gjennom årene - viktigheten av å gi seg selv en "time out" innimellom i den som oftest temmelig hektiske hverdagen vi alle sammen lever. Sjekke om kompassnålen er riktig stillet inn... Vi må ta oss tid til å vurdere om vi har ordentlig grep om roret, om vi navigerer vårt skip i den riktige retning. Unnviker vi å ta kapteinslua på, seiler jo skipet avsted likevel. Fremover kommer vi alltid. Spørsmålet er bare, om vi selv vil stikke ut kursen, eller om vi vil la vårt fartøy drive for vind og vær... 

Ansvaret ligger i bunn og grunn hos oss selv, og har vi tiden og motet til å gjøre det klart for oss selv hvor vi vil hen, ja, så følger tilfredsstillelsen rett i kjølevannet, utløst av fornemmelsen av selv å ha definert det fyrtårnet, de retningslinjene, vi styrer etter. Ingen kan garantere oss en ubetinget lett reise, men bevisstheten om at man har lagt ut på en reise for å forfølge det hjertet banker for, er vel verdt sjansen for at man kan gå på noen skjær underveis... 

Så med metaforen livets reise på det åpne hav, vil jeg ønske meg selv til lykke med dagen; og være glad for at jeg er hele 52 år; for som min svigerfar ville sagt det: tenk på hva alternativet kunne vært! Gamle blir vi alle sammen (med litt hell og en sunn livsstil...). Det det koker ned til, er at jeg til slutt ønsker å kunne se tilbage på mitt liv som... levd...På godt og vondt! For: Livet er som en skitur i et bakkete landskap: det er alltid en bakke til, men, det er i bakkene man lærer; det er det som gjør deg rik og klok. 

Ha en fin kveld. 

Mvh 

Janna

Den nordlige morgenrøden

I går MÅTTE jeg bare ut for å se på nordlyset. Jeg var egentlig for forkjølet, febersyk og elendig, og hadde bare lyst til å bli under dyna, for ute var det nesten minus 20 grader. Men min kjære nødet meg, og da var det bare å hoppe i diverse lag med ull-og dunklær og pelle seg ut. 

Og det angret jeg ikke på - før i dag tidlig, da feberen nærmet seg færlig nær kokepunktet, og jeg måtte være hjemme fra jobb - for nordlyset var spektakulært. Det flammet over den blåsvarte, stjernespekkede vinterhimmelen, var en himmelens poesi, en magisk flammedans i nattemørket, oppført for min kjære, meg og hundene i hundegården. Det strålende, svaiende lyset med grønnskjær i, glødet i buer og bånd. Det pulserte langsomt – sluktes og tentes, og sluktes igjen. Bølger beveget seg langs de langstrakte buene, som om brudeslør av lys blafret i vinden...

Det var som alltid et betagende syn som det er vanskelig å beskrive. Og selv om vi nå i våre dager vet ganske mye om nordlyset, er det fremdeles noen sider ved dette naturfenomenet som ennå ikke har funnet sin fulle forklaring.

I gamle dager - da jeg var barn- var det mye mystikk og mange myter spunnet omkring Nordlyset. Enkelte historier gikk ut på at hvis du vinket til nordlyset eller viftet med et hvitt tørkle, ville nordlyset tro at du ertet det, noe du IKKE burde gjøre; nordlyset ville bli sint og komme og TA deg! En annen, snillere versjon av denne historien sier at hvis du vinket med et hvitt tørkle til nordlyset, så vinket det tilbake til deg :-) 

I riktig gamle dager ble nordlyset tatt som et varsel om straff. Man trodde også at det varslet krig og pest. Noen trodde til og med at det var gamle, ugifte kvinner som lagde nordlyset etter at de var døde. Samene mente at nordlyset hadde en overnaturlig kraft, og de kalte nordlyset for det hørbare lyset; de mente at kraftig nordlys kunne høres; nesten som knitring av papir, et flagg som slår i vinden eller suset av en foss.

I dag vet vi at det er kraftige vinder på sola som danner grunnlaget for det lyset vi kan observere på himmlen vinterstid her nord. For akkurat som på jorda blåser det på sola. Disse vindene kalles solvinder eller solstormer. Solvindene sender ut elektrisk ladede elektrone- og ionepartikler. Noen av disse partiklene havner i jordas atmosfære, og kolliderer med gassene som finnes der. Det er disse kollisjonene som forårsaker nordlys. De ulike gassene i atmosfæren brytes i ulike farger av lyset, avhengig av hvor høyt eller lavt i atmosfæren de befinner seg, derfor oppstår det ulike farger på nordlyset, blant annet gult, grønt, rødt og blått. 

Den magnestiske nordpolen, som ligger ved siden av nordpolen, tiltrekker seg partiklene fra sola, de som danner nordlys. Partiklene legger seg i en oval ring i atmosfæren rundt den magnetiske polen, og denne ringen kalles nordlysovalen. Områdene som ligger under denne ringen kan se nordlyset når det, som nevnt ovenfor, er mørkt og klart vær. (Akkurat det samme skjer på den sørlige halvkule, men der kalles lyset for sørlys).

Ha en riktig fin kveld, alle sammen. 
Og er vi som bor her nord i verden, under nordlysovalen, riktig heldige, kan vi observere nordlyset i kveld igjen. 
Husk bare: Ikke vink til det...

Mvh

Janna

Dypdykkene fortsetter i 2012

Jeg har vært litt lat med blogginga i det siste, det har vært travelt på jobb, og jeg har manglet det lille overskuddet som trengs for å sette meg ned ved pc-en, laste inn bilder, og prøve å skrive noe fornuftig...
 

Jeg har nesten heller ikke orket å ta bilder, verken av interiør, mat eller å selv bli tatt bilder av, og det å sette sammen kreative antrekk har nok heller ikke vært høyt prioritert. Dessuten har jeg vært borte fra jobb noen dager, og da har jeg daffet rundt i treningsklær her hjemme; ikke særlig bloggbare antrekk, believe me! Men noen bilder har det jo blitt, og har du lyst til se dem kan du jo logge deg inn her:  
Jannas dypdykk i klesskapet
 

Nå er jeg inne i den 16. uka med gjenbruk av nyere og gamle klær, og jeg har på langt nær kommet til bunnen, så det blir nok ennå en stund til jeg blir å legge ut på shopping, og jeg må ærlig og oppriktig si at jeg savner det ikke! Best av alt: Jeg har nok spart en del penger de siste månedene... Good for me!
 

Jeg har flere ganger sagt at jeg verdsetter stil mer enn kvikke trender, og at jeg er mer opptatt av klassiske snitt, kvalitet og enkelthet enn mote. Jeg ser jo når jeg nå ser gjennom dypdykkene som har vært, at jeg bruker mye dressjakker - jeg har utallige figursydde blazere og dressjakker, og det er jo alltid tidløst, eller hva? 

En annen gjenganger i mine "outfits" er dressbukser, og jeg bruker dem både i jobb- og festsammenheng. Jeans er og blir et annet favorittplagg, og jeg elsker å kombinere tøffe jeans som sitter bra over rumpa, med fine dressjakker og blazere; og ikke minstet et par stilige sko.

Figursydde skjorter - helst hvite eller svarte, er også favoritter i mitt klesskap, og de fungerer godt både til bukser og skjørt. Jeg har også mange enkle, knelange kjoler, og de passer til nær sagt alle anledninger, og jeg pynter dem opp og ned, alt etter som.
 

Enkle og ensfargede skjørt som passer min figur, er også yndlingsplagg, og supert både til hverdag og fest, og jeg liker både blyantskjørt og a-formede skjørt med høyt liv, og jeg kombinerer gjerne med en enkel topp eller en femininn bluse.
 

Trenchcoater er også plagg jeg elsker, og de går aldri ut av motebildet, likeledes lær-og skinnjakker i klassiske farger som brunt og svart (men jeg har - og bruker - også skinnjakker i knallere farger...).
 

Har du lyst til å se resten av antrekkene disse første ukene i januar, kan du gå inn på denne siden:
Jannas dypdykk i klesskapet

Vel, jeg vet ikke, kanskje jeg bare tror at jeg er klassisk i stilen, kanskje er jeg egentlig bare kjerringaktig og uttdatert i mine gamle klær... men so what? Det er meg, og jeg gir meg ikke!

Ha ei fin ny uke, alle sammen.Mvh
Janna

Et autentisk liv

Det er dessverre mange mennesker som baserer sine liv på andres premisser, andres meninger. Men noen prøver som best de kan å bygge seg et liv med innhold ; av og til så skjørt som et korthus, men likevel et liv på egne premisser, i pakt med egne ønsker, evner, drømmer... et autentisk liv med rom til egen tankevirksomhet, refleksjon og kreativitet. 

Jeg kjenner at jeg for tiden trenger å leve enkelt, der de enkle premisser rår, og der samfunnets påtvungne oppfatninger og krav ikke når meg.


Min kjære er ofte  et offer for mine behov for å lufte dagens opplevelser og inntrykk. Han representerer da et speil for tankene mine og et frirom for følelser, og han er min ledsager på den veien jeg ennå utforsker. Minner, bilder og tanker danner tråder i den veven mitt liv er, og jeg prøver å gjenkjenne mønstre og gjennomleve såre følelser for gradvis å klare å legge helt bak meg det jeg er ferdig med, for å bli mer hel og kunne leve mer i pakt med meg selv og mitt potensiale, med mer tilstedeværelse og glede.


Ingen har vel oppskriften på hvordan man skal leve livet, det former man som regel etter hvert som selve livet kommer. Reisverket vil finne sin styrke i det å være ekte, i troen på at det en gjør er riktig. Den som kan glede seg over lite, har mye å glede seg over.


Ha en fin onsdagskveld, mine venner; finn fram gleden...
...min kjære har i kveld funnet den i nok et krus med varm, krydret eplegløgg, og jeg fant den under et pelspledd foran peisen.
Klem
Janna

Lørdagsformmiddag i Huset i skogen

Morgenen ble tilbragt foran peisen i dag; en god kopp te ble drukket mens vi ventet på at brødet i ovnen skulle bli ferdig, slik at vi kunne nyte frokosten med ferskt bakverk og de siste rester av julens deilige lammerull - hjemmelaget av min lillebror, som er førstekokk ombord på den nå berømte hurtigruten Nord-Norge.

Det er deilig med fyr i peisen på kalde morgener - minus 10 grader ute i dag; passelig vintertemperatur, det. 

I går da vi kom hjem fra jobb, var det 19 kalde grader ute, og da parkerte jeg meg også foran peisen, med te og et godt pledd. Der sovna jeg, og det var den fredagskvelden...

Min kjære koser seg foran peisen, han også...

Ha en fin lørdag, mine venner. 
Nå skal jeg snart sette meg til med nynorsktentamenene; har noen få igjen å rette før helgen virkelig kan nytes; med god mat og drikke: Skal lage hvit gløgg i dag, og kanske skal vi sitte ute ved bålpanna i kveld og nyte måneskinnet - hvis det klarner opp; forløpig er det litt grått ute; så muligens kommer det litt snø i løpet av dagen.

Mvh

Janna

Hverdagstilfredshet, tilfredshet i hverdagen, tilfreds hver dag...

Jula er over, og det kjennes godt å være tilbake i hverdagen. Julebobla er et flott sted å være; en stund, men det er hverdagene jeg liker best. Jeg dyrker rett og slett den gode hverdagen, det er den som gjør meg godt, den som inspirerer og gjør meg tilfreds.

Essensen i en god hverdag for meg er glede, kjærlighet, latter... Så banalt, men så essensielt! Alt dette opplever jeg i mange ting: i mitt arbeid, sammen med min kjære, sammen med mine barn, barnebarnet... over et godt måltid, en måneskinnsnatt i skogen, nyfødte valper...Og det handler for meg om en indre bevissthet, en innstilling til hva jeg kan være for meg selv, men enda viktigere: hva kan jeg være for andre.

Det handler også om å få leve ut min lengsel etter hva jeg virkelig kan og vil, om å utvikle og kultivere det som gjør meg til et bedre menneske, en bedre utgave av meg selv; mer lykkelig, inspirert og tilfreds. 

Og jeg tror at livskraft, tilfredshet, å leve livsbejaende, er et valg man gjør, en viljeshandling som man må bekrefte for seg selv, ofte, hver dag. Det er ikke sikkert man vil leve smertefritt på den måten, men det kan være en nøkkel til å leve mer i takt med en selv og sine ønsker.

Store sjeler har viljer; svake har bare ønsker. 

 Kinesisk ordtak

Ha en flott onsdag!

Mvh

Janna

Å våge å leve

Jeg leser en bok for tiden som gjør inntrykk, som får meg til å tenke... Blant annet på dette med at mange av oss har det så travelt med å overleve en ultrahektisk hverdag - vi gjør alt vi skal gjøre og gjerne enda litt til -  vi glemmer ofte å "leve"... 

Etsning av Bjørg Thorhallsdottir

Jeg tenker mens jeg leser at vi alle kunne trenge å bli minnet på å "leve" mer: Slappe mere av, være mere frimodige- kanskje mere enfoldige... Vi må ta flere sjanser, ha flere opplevelser, bestige færre fjell, spise mere is! Vi må samle på øyeblikkene, ikke leve med så stor bekymring for morgendagen. 

Men for å" leve" mer må vi kanskje våge å reise med mindre bagasje... Og vi kan vel alle trenge å danse mere, lese mere, ligge mere stille, kjøre mere karusell... Vi trenger vel ikke alltid å planlegge fremtiden så nøye, være så "flinke" hele tiden... La oss nyte å være der vi er; sammen med de gode øyeblikkene, være dem vi er, ikke slik vi tror andre vil vi skal være. La oss være til stede - i det livet vi lever. 

Ha en fin dag videre. Tenn et lys... Sett døren på klem... Våg å drømme... 
Mvh
Janna

Et nytt år i emning

I går feira vi overgangen mellom det gode - nå gamle - året 2011 og det nye, ubeskrevne året som ligger foran oss: 2012.  Feiringa her i Huset i skogen innebar en stille og rolig fest for kun min kjære og jeg. Helt alene kosa vi oss med god mat og drikke, mens vi tok et lite oppgjør med det gamle året og la noen planer sammen med gode ønsker for det nye. 

Min kjære dekket bordet for oss, mens jeg laget middagen.

 
Synes han var flink...

En del av nyttårsfeiringa vår var prega av ettertanke, både når det gjaldt fjoråret og hva vi skal gjøre i det nye som ligger foran oss - uten at vi kom med de store nyttårsforsettene av den grunn... Men vi er skjønt enige om at vi har vært alt for glade i å være alene, i vår tosomhet, og det eneste forsettet vårt er at vi skal prøve å bli mer sosiale, besøke flere venner, delta i flere sosiale aktiviteter...

Vi har mye se fram til i det nye året, mye spennende ligger framfor oss, og vi gleder oss...

Samtidig så vet vi alle at det er mange som sliter der ute i vår store verden - av forskjellige grunner... La Dire Straits vakre låt fra 1985 - fremdeles en av mine favoritter- symbolisere solidaritet og håpet om en bedre verden...
Brothers in Arms
Dire Straits 
Trykk på linken for å høre sangen

These mist covered mountains 

Are a home now for me

 But my home is the lowlands 

And always will be
Some day you’ll return to
Your valleys and your farms
And you’ll no longer burn
To be brothers in arms

Through these fields of destruction
Baptisms of fire
I’ve witnessed your suffering
As the battles raged higher
And though they hurt me so bad
In the fear and alarm
You did not desert me
My brothers in arms

There’s so many different worlds
So many different suns
And we have just one world
But we live in different ones

Now the sun’s gone to hell
And the moon’s riding high
Let me bid you farewell
Every man has to die
But it’s written in the starlight
And every line on your palm
We’re fools to make war
On our brothers in arms

Med ønske om et godt nytt for alle.

Klem

Janna