Frokostkos

I dag tegner det til å bli en kjempefin sommerdag her i nord. Jeg skal snart ut og pusle rundt huset, det er fremdeles mye å ta tak i. Men jeg er så kjempeheldig å ha fantastisk snille svigerforeldre, og nå er svigerfar her på "arbeidsferie " for å hjelpe oss med blant annet alt som må ryddes opp i etter byggeperioden her i skogen. Han har holdt på fra tidlig morgen til laaaangt på kveld i en uke nå.
 

Så det har vært lange arbeidsdager for min kjære også i det siste: først jobben på skolen, så rett hjem og styre på ... Men i dag har mine kjære arbeidsmenn fått sove litt leeeenge, jeg var oppe tidlig, så jeg har sitter her og kost meg og ventet på at de skulle stå opp. I mens har jeg dekket frokostbordet, og tuslet inn og ut av dørene her, sittet i sola og nytt fuglekvitteret og stillheten ellers denne nydelige morgenen. 
Kjenner at det skal bli godt med noen fridager nå!

Forøvrig trenger store og sterke arbeidsmenn kraftig kost, godt energipåfyll er viktig, så frokosten i dag består av  

amerikanske pannekaker med nyrørt skogsbærsyltetøy og vaniljekrem, kaffe og juice.

For de som har lyst til å lage slike pannekaker, er oppskriften jeg bruker denne, som er nok til tre-fire personer :

4, 5 dl hvetemel
3 egg
4, 5 dl melk
4 ss sukker
1, 5 ts bakepulver
3 ss smeltet smør
1/2 ts salt
Framgangsmåte:
Bland sammen det tørre først: Mel, salt, bakepulver og sukker. Pisk eggene, og tilsett melken. Hell dette i melblandingen. Varm en teflonpanne, og smør med klaret smør. (Som du lager ved å smelte smør til det hvite legger seg på bunnen, hvorpå du heller det gule smøret i en liten bolle. Dette er nå klaret). Grunnen til at det er best å bruke klaret smør er at det tåler høyere temperatur. Stek pannekakene. De skal være tykke, og på størrelse med en stor lapp. Jeg serverer slike pannekaker med rømme eller vaniljekrem, men vaniljekremen kan gjerne byttes ut med lønnesirup, for det hører med i en riktig amerikansk variant - eller  med honning for den som ikke liker lønnesirup. 
Håper det smaker!

Ha en fin dag videre, kjære venner! 
Mvh
Janna

Finnmarksløpet

Jeg er heldig som får oppleve mye spennende under mitt opphold her i Alta. 
Borealis Vinterfestival er i gang, og en del av denne festivalen er
Finnmarksløpet



Og min kjære og jeg var og så på starten og heiet fram noen av våre venner i dette miljøet. Min kjære har selv kjørt Finnmarksløpet flere ganger siden år 2000, både den korteste og den lengste distansen, og han er en pasjonert hundekjører som fremdeles driver med kjøring, men som kanskje ikke tar mål av seg til å kjøre flere store løp igjen...

Så i år var vi bare tilskuere, og det var greit det òg, i følge min kjære, som påstod at det ikke kriblet så veldig i sparkefoten...! Men hvem vet, kanskje dukker han opp på arenaen igjen, og med meg som handler...


Bjørn er klar, han har gjort dette før, og gleder seg til å kjøre 50 mil over vidda med åtte vakre hunder i et spann.

 

Hundene er ivrige, og kan nesten ikke vente med å få lov til å starte, de heller. Bjørns hunder er Alaska Huskies, og de trives best når de kan jobbe hardt. De egner seg ypperlig som sledehunder og de tåler svært godt den stor belastningen det er å løpe 50 mil når de er godt trente, herunder også store variasjoner i temperatur og værforhold. 


Geir og Siw er også spente. 
Geir skal kjøre 100 mil, og Siw er handler for ham.


Siw er garvet etter mange år som handler. Hun kjører hund selv, og elsker dette livet.


Hans er Bjørns handler.


Startnummer 37, Bjørn Klubnes, i fint driv ned Gågata i Alta.

Over 100 ekvipasjer stilte til start i et nydelig vær, og med en hærskare av tilskuere som hyllet løperne da de kjørte gjennom Gågata, ble det en folkefest som det var fantastisk å være med på.


Go Bjørn!


Flott ekvipasje!


Lykke til, Bjørn!

Finnmarksløpet er verdens nordligste og Europas lengste og tøffeste sledehundløp, og det blir i år arrangert for 31. gang av Alta trekkhundklubb. Løpet har de siste årene vokst i størrelse og har fått stadig mer internasjonal oppmerksomhet.
 

Finnmarksløpet består egentlig av to løp hvor start og målgang for begge løpene finner sted i Alta. Det korteste løpet er 500 km, og kjøres med inntil åtte trekkhunder. Dette løper foregår i vesentlig grad på Finnmarksvidda. Det andre løpet er 1000 km og kjøres med maks 14 hunder foran sleden. Dette løpet går fra Alta til Kirkenes med retur tilbake til Alta.

Det er mye fysisk jobbing, lite søvn og lite mat som venter deltakerne i Finnmarksløpet de kommende dagene. Man kan lure på hva som er motiverer disse tøffe kvinnene og mennene til flere dagers råslit- ofte under veldig tøffe forhold ute i naturen; snø, is, kulde, lite søvn - på grensen til det uforsvarlige, mange løpere kan fortelle at de er så trette og slitne at de hallusinerer underveis...
 

Min kjære kan fortelle at hundekjøring handler om å oppleve en harmoni mellom seg, hundene og naturen. Men først og fremst er løp som dette en prøve i godt hundestell. Kontakten mellom føreren og hundene er alfa-og omega i dette gamet. Hundene kan ikke tvinges til å gå - eller rettere sagt løpe, så en må hele tiden passe på at de har det bra. Under et løp er det slik at først når alle hundene har fått sitt stell, kan føreren få seg litt mat og hvile. 

Får håpe det går godt med våre venner under årets løp!

Ha en fin mandag, alle dere som er innom her.
Mvh
Janna