Ventetid

Et marmorteppe 
har lagt seg stille til ro
over verden.

Gjemt i det blå lyset

blottet for høstens

gyldne skjær

lener slumrende siluetter seg 
mot hverandre.

Verden synes mindre. 

Skogen er dekket av drømmer
himmelen er nær

det dufter snø.

På utstilling i naturen 

beveger vi oss i et lavere tempo 

holder pusten mens vi venter.

-Janna, 19. november 2016 - 

Bildet er lånt på nett. 

Ha en fin lørdag. 

Janna

Gleden i de små ting

Jeg har for lenge siden forstått at gleden i livet handler om å være tilstede i øyeblikket, uansett hva jeg gjør, eller hvem jeg er sammen med, for fred og glede eksisterer i dette øyeblikket - ikke i fortiden eller fremtiden.

Derfor er det første snøfallet om høsten er ikke bare en årlig, dagligdags hendelse, det er en magisk begivenhet. Jeg gikk til sengs i går, en regnfull, mørk høstkveld, og våknet opp i en ganske annerledes verden. Og hvis ikke dette er fortryllelse, hva er da det?

Snøen forsvinner nok i løpet av kort tid, den pleier som regel å gjøre det, men enn så lenge gleder jeg meg over de vakre stillebenene snøen skaper, og ser frem til en ny, frisk
 årstid. 

Med vennlig hilsen
Janna

Første glimt av sola i år!

Jeg surfer rundt omkring her i blogglandia og leser at folk lengter mot vår, prater om vår, viser bilder av vårblomster og vårlige utemiljøer, våren er visst like om hjørnet enkelte steder... 

...mens det her hos oss enda er laaaangt til vår...


- 20 grader; kaldt, men vakkert!



(...) ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng, roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
laaaaangt til rogn i blomstring står (...)
lalalalalalala..

Noen strofer av min barndoms sangrepertoar ramla ned i hodet mitt mens jeg skrev dette, og selv om refrenget er at det er langt til vår...


Rett her under Røyelkampen bor vi, i Huset i skogen.

...er i alle fall sola tilbake, etter et ca to-måneders langt fravær...

Taket på sledehuset har vært måket flere ganger i vinter, 
men nå ligger det atter ca 50-60 cm med snø på det.

...to måneder hvor landsdelen vår har ligget i et mer eller mindre konstant tussmørke. Fra ca 20.-25. november og fram til ca 20. januar har den glimret (merkelig uttrykk...) med sitt fravær her på våre  breddegrader. La meg forsikre: Jeg klager ikke!!!! Jeg elsker variasjonene de fire årstidene kan by på her nord, og kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted i verden; det har jeg prøvd; jeg fartet vel rundt en 15-20 år før jeg kom tilbake hit og slo meg ned igjen for godt. Og her er det godt: For selv om vinteren i år har vært lang og hard, med sprengkulde i ukesvis av gangen, er det her jeg vil være.

Ester Utsi, fra Tana, lanserte en gang begrepet Fargetid om det de fleste kaller for mørketid, den perioden da sola nord for den nordlige polarsirkelen (og sør for den sørlige) ligger og vaker under horisonten! For slik kan mørketiden - fargetiden - i nord være : Dag etter dag med fantastisk lys og netter da vi nesten ikke tror de fargene som viser seg, som vi bader i, og som får hjertet mitt til å svulme  fordi jeg er så glad i mitt sted på jord.


(Bilde lånt fra nettet)

Jeg tror at vår verden farges av de ordene vi bruker på/om den. Om vi fortsetter å tenke på vinteren som mørk og tung - mørketid, så vil den føles tung. Om vi derimot virkelig "ser" alt det vakre som omgir oss - også i den mørkeste perioden i året, så får vi kanskje en mer positiv opplevelse av denne tiden.

Men selv om jeg elsker fargetiden; like fantastiskt fint som hvert eneste foregående år, var det å se solen skinne i fjellene her i dalen i dag.



 Fjell omringer oss på alle kanter - naturlig nok; vi bor i en dal...



Jeg satt som vanlig er når jeg har anledning, og så ut på naturen.
 Gradvis lysnet det, skydekket sprakk opp, og der var Ho!

Sola! Det livgivende lyset, 
sett gjennom vinduene mot sør, opp dalen.

Utsikt mot nord, ned dalen.

Samme som ovenfor.
 

Her i Nord-Norge er det vanlig å feire solas tilbakekomst. Da jeg voste opp i Vardø på 60-tallet var det vanlig med skolefri for barna på "soldagen" og "solboller" til alle. De av oss som må klare oss uten sola visse deler av året, setter altså stooor pris på å få den tilbake.

Vi er på tur til Byen - til Tromsø, får prøve å få tak i noen boller der.

Ønsker dere alle en fiiin, solrik dag!

Mvh
Janna

Vinterstemning i skogen

Her i skogen er vinteren kommet for fullt, og med den sprengkulde og snø i mengder. I går var det 25 kuldegrader, i dag tidlig var det bare 17... Men det er vakkert, og lyset ute nå om dagene er fantastiskt, og med skogen snetung og kledt i sin vakreste vinterdrakt, er det er bare nydelig - også sett fra innsiden av Huset i skogen.

 

Lyset er eventyrlig vakkert nå i november.

Innkjørselen med det-føre-dette-sledehuset -nå redusert til vedsjå- til høyre i bildet...

Istapper...

 Utsikt fra kjøkkenvinduet.

Ha en fin dag!

Mvh

Janna