Er koppen halvtom eller halvfull...?

Er koppen din halvtom eller halvfull? Et vanskelig spørsmål, men med et svar som hver og en av oss kan avgjøre selv. For det handler om hvordan vi ser på livet; fra en optimistisk eller pessimistisk synsvinkel...

Veldig mye i livet vårt avhenger av hvordan vi ser på ting. Hva vi velger å tenke... Vi kan velge å fokusere på ting som går galt. Vi kan velge å grave oss ned i elendigheten, bare se halvfulle kopper hvor enn vi snur oss...

 

...men om jeg får velge, velger jeg - prøver jeg - å se en halvfull kopp...

...og  jeg fyller den opp med alt det jeg opplever og lærer underveis på min livsreise.  

Imens nyter jeg min morgen-te. Den er laget av en spesialblanding; kun for meg, fullpakket av de lifligste dufter og aromaer, noen ganger smaker den beskere, bitrere, enn vanlig, men lar jeg den stå og trekke litt, kommer som oftest de dype, gode smakene frem igjen...

 

Jeg behøver mine tepauser. Og jeg behøver de positive perspektivene.

 

PS 1:

Den fine koppen på bildene her er kjøpt på Kranes Galleri i Tromsø, i 2008; en gave fra min kjære, og den er laget av en kunstner som har initialene "p.w." Jeg har ikke klart å finne ut noe om denne kunstneren, men om det er noen som vet hvem det er; tips meg... Skal innom Kranes neste gang jeg er i Tromsø, så jeg kan jo prøve å huske å spørre der...DS

 

PS 2 :
På Jannas Mat finner du i dag en oppskrift på en deilig lakserett med ertepuré og safransaus... DS

Ha en fin dag.

Mvh

Janna

 

Øyeblikkenes verdi

Det å ta vare på de gode øyeblikkene er jeg blitt flinkere til... Ett av dem jeg bærer med meg, opplevde jeg her om dagen, på bærtur i skogen. På vei hjem havnet jeg et sted der trærne lukket seg og dannet et lite, avsondret rom. Skogbunnen besto av tykk mose og det duftet så vidunderlig... Det hele innga en nesten sakral stemning, og jeg ble stående der noen minutter. Jeg lukket øynene og bare sugde til meg duften, lyden av raslende blad og spredt fuglekvitter...  Jeg gikk hjemover i en tilstand av litt dypere fred...

Likeså sørger jeg nå for å nyte at vi endelig - værmessig - har sommerlige tilstander; de siste dagene har vært nydelige her i Dalen, og jeg har ikke gjort noe annet enn å sitte ute og kose meg i solens varmende ståler.

God lesing ikke ikke å forakte på slike dager...

...heller ikke et godt glass rosévin ...

...eller det å sitte ute i skumringsnatta, foran bålpanna med noe godt og hjemelaget i glasset...

Nå skal jeg ut igjen...
Ha en fin dag, du også!
Mvh
Janna

Sensommerbooost...

Ferien er snart over, og for meg er det et lite paradoks at det nettopp er høsten som nå gir meg tid til å hente inn påfyll av energi. Men jeg kjenner at jeg, etterhvert som jeg blir eldre, blir mer og mer glad i sensommeren og høsten. For til tross for mangel på sol og varme; sensommeren her i Nord-Norge er vidunderlig, turgleden kommer snikende, og i dag skal jeg finne fram gummistøvlene og ei bøtte og dra enda lenger til skogs: Jeg vet om noen moltemyrer...

Multebær er noe av det beste høsten har å by på, og nyrørte multer er en lettvint delikatesse. Men jeg har en annen favoritt, og det er kryddermarinerte multebær med brunsukker-rømme. Ummm... For ikke å snakke om ostekake med multebær, rømme og friske granskudd!

Finner jeg noen bær i dag, skal jeg "moille" meg i helga! Kanskje legger jeg ut oppskriftene på Jannas Mat, så følg med ;-)

Senere skal jeg sjekke ståa til bringebærbuskene oppe i holtet, blåbærene har jeg sett modnes smått om senn nå, og er vi litt flittige, kan vi kanskje i år fylle fryseren med supersunne bær, som Vilde og jeg kan lage blant annet smoothies av utover høsten og vinteren.

Ha en god lørdag.

Mvh

Janna

Omgivelsenes betydning

Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut?
Jeg er en person som liker å ha det fint rundt meg, ja ikke bare liker jeg det; jeg trenger å ha det estetisk rundt meg for å hente nye krefter i hverdagen.

Estetikk er læren om det vakre. Men det er et begrep som i stor grad uttrykker individuelle synspunkt på hva vi oppfatter som ønskelig, verdifullt og vakkert, og som i stor grad er avhengig av vår personlige bakgrunn og erfaringer.

Denne bloggen startet som en "dagbok" da vi begynte å bygge Huset i skogen; som en dokumentasjon for oss selv og familien. Det var aldri meninga at det skulle være en ren interiørblogg, for jeg er ikke så veldig interessert i interiør, men jeg liker veldig godt det å skape og "ordne"... selve prosessen, som jo aldri blir ferdig...

Målet er å skape oss et hjem der vi skal kan slappe av og kjenne at her er det godt å være - både ute eller inne.

Denne sommeren har  av ymse grunner blitt litt "amputert". Vi hadde mange planer, men de fleste av dem måtte settes på vent.  Blant annet skulle hagearbeidet prioriteres, og vi så vel for oss at vi skulle ha fått gjort en god del mer enn det som er tilfellet nå når vi er på vei inn i høsten. Men tingenes tilstand er slik de er, og en ting er sikkert: arbeidet springer ikke fra oss, og det vi ikke har fått gjort; vel, det får vi gjøre senere - verre er det ikke!

Bildene nedenfor viser tingenes tilstand i juni i år... og slik de er nå...
NB! Bilderas!

Ja, som dere ser; her er mye å ta tak i... Men det inspirerer meg, og jeg gleder meg over hver en lille ting vi får gjort...

  ... imens har jeg pyntet jeg litt her og der... som best jeg har kunnet etter at formen begynte å bedre seg; og selv om hagen ikke er mye å til hage enda, har vi noen vidunderlige terrasser tilgjengelige, og der kan jeg utfolde mitt behov for å skape det fint rundt meg!

I dag er det en nydelig dag her nord, så nå skal jeg sette meg ut med en god kopp kaffe, og se på at min kjære snekrer videre på terrassen...

Så: det går fremover... og plutselig en dag sitter vi her og kan skue utover en vakker hage, et drivhus/orangeri, en ferdig gjestebu og...

... Men arbeidsledige blir vi ikke med det første - og bra er det, for dette prosjektet her i skogen er blitt en livsstil - og jeg elsker det! 

Ha ei god helg.

Mvh

Janna

Middagstips...

Det har vært lite blogging i det siste, spesielt på Jannas Mat; det har vært en laaaang bloggtørkeperiode, men det er vel slik det er innimellom; det er ikke alltid man føler for å skrive om det man holder på med, eller ikke holder på med, av forskjellige grunner.

Kanskje blir det bedre nå når hverdagen holder på å normalisere seg; i den forstand at ferien for mange er over,  man begynner på jobb igjen, og rutinene faller på plass etterhvert.

Vil bare i dag tipse om at jeg for første gang på lang, lang tid har  et nytt innlegg på Jannas Mat; gårsdagens middag var kjempegod, og jeg orket å ta bilder - det har jeg ikke gjort på en god stund, så om du er interessert, er det bare å titte innom :-)

Ha en fiiin torsdag, mine venner.

Mvh

Janna

Søndagsblues...

Stillheten i huset er øredøvende. Jeg er rastløs. Lytter etter stemmer. Barnestemmen... trippende, løpende føtter... Men min kjære og jeg er alene, og selv om det også er godt - tror vi trives usedvanlig godt i vår tosomhet - kjenner jeg at jeg savner...

Det har vært en merkelig sommer så langt - på mange måter. Den har liksom aldri riktig kommet i gang... Mye har skjedd, men ennå venter vi; blant annet på sol og varme.

August er snart en uke gammel, det er sensommer...
 men dagen i dag er isende kald, fuktig og nedstemmende... Min kjære har faktisk fyrt i peisen for meg, kulden sitter i margen, jeg blir ikke varm.

Jeg har ofte tatt meg selv i å vantrives litt med søndager; det er  en dag da man nesten er ferdig med weekenden, en dag midt mellom fritid og jobb, en dag man mentalt forbereder seg på neste ukes oppgaver... og jeg opplever av og til at jeg ikke klarer å slappe ordentlig av denne ukedagen...

Men dagen i dag krever meg, min tilstedeværelse; jeg har levd i et vakum en tid nå, mye har vært tøft og vanskelig, og jeg har bevisst latt være å kjenne på det... Men nå er tiden kommet; jeg vil  kjenne på at jeg lever: her og nu!  Dagen er ny, den er min, og jeg  priser livet -  solskinn eller ei!

Ha en fin dag!

Mvh

Janna