Et lydhelvete

“Given the choice between the experience of pain and nothing, I would choose pain.”
― William Faulkner, The Wild Palms 


Jeg strever for tiden: med meg selv, med å holde hodet over vannet, med å fokusere på de gode tingene i livet. For de er der: familien, interessene, hverdagen sammen med de jeg elsker, livet selv...

Men jeg er berøvet stillheten. Jeg, som er så eksepsjonelt vár for lyder, som er avhengig av store doser stillhet for å fungere i hverdagen, som elsker nettopp stillheten og roen her i skogen, mulighetene for å unnslippe støyen; lever nå i et støyhelvete - jeg har fått tinnitus.

Jeg er nå omringet av lyd 24 timer i døgnet. Jeg strever med å sove - det kan gå dagevis uten at jeg omtrent får blund på øynene. Jeg finner det vanskelig å konsentrere meg, med å holde fokus. Jeg føler tidvis at jeg holder på å bli gal - er redd for å bli gal.

Mange av oss har opplevd å høre en ringetone eller en summende lyd i ørene fra tid til annen, ofte etter eksponering for høy lyd. Disse forsvinner gjerne av seg selv etter en tid. Tinnitusrammede hører de samme lydene, men de går aldri bort. Det følger vanligvis - men ikke alltid - hørselstap med tinnitus. Mange lærer å håndtere det eller ignorere det, men for en liten prosentandel blir tinnitusen ødeleggende for livskvaliteten. 

Over tid har hørselen min blitt gradvis dårligere, og jeg har hatt susing og ringing i begge ørene som beskrevet ovenfor, til og fra, i flere år. Men for ca. tre år siden ble jeg oppmerksom på at jeg hadde et konstant tilstedeværende, umusikalsk orkester i hodet mitt. Orkesteret frambringer forskjellige ulyder, og noen plager meg mer enn andre. For eksempel finnes det en hylende lyd; en høyfrekvent jetmotorstøy, en negler somskraper påtavla-lyd, prøvebildet på tv i gamledager-lyd og tåkeluren på Hornøya-utenforVardø-lyd. Disse lydene er tilstede hvert eneste våkne øyeblikk jeg har, hver eneste dag. De dukket først opp som fra et tomrom, plutselig var de bare der. Disse lydene hjemsøker meg, fraraner meg søvn og glede, og holder på å drive meg inn i en dyp depresjon.

Over tre år er gått, og jeg har innsett at jeg aldri vil slippe unna dette. Det virker så surrealistisk; det å miste noe man kanskje kan kalle primitivt, fordi man normalt aldri ofrer det en tanke, noe de fleste av oss tar for gitt, noe jeg i min verden har kunnet oppsøke om jeg har villet - stillheten, roen. Jeg vil aldri mer kunne velge dette, jeg vil aldri mer kunne høre stillhet, finne roen i å ha det omtrent lydløst rundt meg. 

Før, når jeg ble sliten, trøtt eller stresset, gikk jeg bare og la meg nedpå en stund. Nå kan jeg ikke det lenger. For susinga, pipinga, dommedagsulinga i ørene mine... de faens (unnskyld fransken) lydene er med meg uansett, og blir ekstra uutholdelige når jeg legger meg, når det ellers er stille rundt meg. Jeg føler at jeg har gått fra å leve, til å eksistere - til å prøve å overleve.

Men jeg har kjempet - kjemper fremdeles fortvilt; jeg vil ikke forbli en negativ, bitter, håpløst sur, isolert gammel kjerring - for det er jeg i ferd med å bli. Jeg har bestemt meg for at jeg skal klare dette - jeg må bare komme meg gjennom, lære meg å leve videre med lydhelvetet inne i mitt eget hode. Jeg vet med meg selv at jeg er sterkere enn den utfordringa jeg nå står i, har stått i, og at jeg er sterkere enn tinnitusen.  

Janna

Tapasribbe med chili

Nå når vi går innn i adventstiden er det vel ok å minne om det norske hjems store julefavoritt: Ribbe; for det finnes vel ikke mange norske hjem der ribbe ikke blir servert i løpet av jula.

Ribben har vært en del av det norske kostholdet siden midt på 1800-tallet. Ribbe - da som nå - ble vanligvis tilberedt i fersk tilstand, og det var om å gjøre at ribba var både fet og stor. Griseslaktingen foregikk sent på høsten, og hvis det var kaldt i været holdt kjøttet seg til jul og det var vel slik tradisjonen med juleribba kom i stand. 

I dag spiser over halvparten av oss ribbe på julaften, men tilbehøret varierer. De fleste har rød- eller surkål til og gode poteter. Ribbesjyen hører med - gjerne som basis for en god saus, og en del fyller på med medisterkaker og pølser. God sennep er det også noen som setter på bordet.

Den "store" bekymringa for mange er i denne forbindelsen om svoren blir sprø... Jeg er ikke så opptatt av sprø svor, jeg lager faktisk like gjerne ribbe der svoren er skjært bort! For eksempel tapasribber i forskjellige former; ribbe er jo fantastisk mat for oss på lavkarbo, og jeg har laget ribbe i mange forskjellige varianter denne høsten - godt med kald ribbe til lunsj på jobben! Denne chilimarinerte ribben lå og godgjorde seg  flere dager i kjøleskapet med salt og pepper før jeg smurte den inn med fersk, rød chili og hvitløk og lot den ligge et par døgn til. Den ble bare fantastisk god! 

Chiliribbe

Hvis du har lyst til å teste oppskrifta på denne ribba, finner du den her, på min nye side; Lavkarbo.

Ha en fin første søndag i advent.

Mvh

Janna

Ribbe med sydhavssmak

Tidligere denne uka serverte jeg ribbe med sydhavssmak; det er jo sesong for ribbe nå, og jeg liker å prøve ut forskjellige vrier på den tradisjonelle ribbestesteika.

 

Jeg synes også det er greit å lage litt ekstra når jeg først er i gang; kald ribbe til for eksempel lunsj på jobben er kjempegodt; med en grønn, smakfull salat til blir det et fullverdig lavkarbomåltid!

Ingredienser:
Til en ribbe på ca1,5-2 kg ribbe bruker jeg:
salt og pepper
ca 3 ss fersk, revet ingefær
3 dl soyasaus (japansk)
ca 0,5-1 dl chilisaus
4 finhakkede fedd hvitløk
0,5-1 dl soyasaus (helst japansk)
ca 0,5 -1 dl rødvinseddikedikk
1-2 ss fransk sennep
2-4 ss mørk sirup
0,5-1 ts tabascosaus
1- 2 ts worchestersaus.
2 -4 ts tørket pulverisert timian

(prøv/smak deg fram til du finner den smaken du liker selv like rpå sausen)

Slik gjør du:
Gni ribben inn med salt, pepper og ingefær. Hell over soyasaus og la den marineres minst ett døgn eller mer (i kjøleskap). Sett ovnen på 125 grader. Bland sammen alle ingrediensene til en grillsaus. Legg ribben på en rist og pensle godt med grillsaus. Sett den i ovnen og pensle til sausen er brukt opp. La ribben steke i et par timer - minst... fet ribbe blir ikke tørr...:-) Skru deretter opp temperaturen til 225° C og stek til den er gyllen.

På slik tapasribbe pleier jeg egentlig å skjære av svoren på ribba mens jeg prøver å beholde mest mulig av fettet. Fjerner deretter beina på innsiden av ribba. Dette glemte jeg på denne gangen, så de to jeg lagde ble stekt med svoren på...

Denne gangen hadde jeg også glemt å kjøpe fersk ingfær, men hadde i pulverform, så da gned jeg det inn sammen med saltet og pepperen (men best med fersk, som sagt ovenfor).
Glemte også å ta bilder av den ferdigstekte ribba...!!!
 
Til denne ribben kan man gjerne servere for eksempel sursøt rødkål med eple, og da trenger man følgende ingredienser (til 3-4 pers):
0,5 rødkålshode
1 løk
2 dl røkt bacon i terninger
0,5 dl eddik (helst rødvinseddik)
1,25 dl vann
3 ss brunt sukker (splenda hvis du er er på lavkarbo)
1 eple (grønt, syrlig)
saften av 1 sitron
salt og pepper
 
Del rødkålen først i båter og skjær så i strimler. Skrell løken og skjær i tynne skiver. Brun løk, baconterninger og kål i litt olje i en kjele. Hell over rødvinseddik, vann og sukker. La det koke, under lokk, i 30 minutter. Skjær eplet i terninger og bland det inn i kjelen. Tilsett salt, pepper og sitronsaft etter smak. 

I dag har vi en fredelig hjemmelørdag her i Huset i skogen. To av "barna" er hjemme, og vi har laget en haug med "høykarbo-horn"; fylt til randen med salami, ost, chili..., men også lavkarboknekkebrød og lavkarbobrød. Nå har vi fyrt i peisen i "hytta", en mengde stearinlys er tente, og nå synes jeg det er på tide å ta meg et glass vin... Trivelig med helg!

 Ha en fin weekend, dere også.
Mvh
Janna