Speilbilde i januar

Dagen gryr

med duft av snødekte jorder

månelys og iskald nødvendighet

Jeg kryper sammen mot lampelyset

hjernen går på tomgang

utmattede øye 

tørre nedadgående lepper

møter meg i speilet

Er det slik jeg er

denne trette smuldrende kroppen

eksistensens lemlestelse

sjela er naken i blikket

I resignert avsmak

strekker jeg hånden ut

og skrur på krana

- Janna

Søvnløs

Altoppslukende 
søvnløshet
anmerkningene i minneboka
er påtrengende
i natt
enda en vinternatt
uvirkelig stille
marerittene gjenspeiler
min egen forakt

Fragmentererte minner 
skrikene gjaller 
nytteløst
i gudeløst mørke

Øyne som knust glass 
motløshetens diamanter
jeg blør
svart smerte
bortenfor forstillelse

- Janna

Ventetid

Et marmorteppe 
har lagt seg stille til ro
over verden.

Gjemt i det blå lyset

blottet for høstens

gyldne skjær

lener slumrende siluetter seg 
mot hverandre.

Verden synes mindre. 

Skogen er dekket av drømmer
himmelen er nær

det dufter snø.

På utstilling i naturen 

beveger vi oss i et lavere tempo 

holder pusten mens vi venter.

-Janna, 19. november 2016 - 

Bildet er lånt på nett. 

Ha en fin lørdag. 

Janna

Slike dager

På ettermiddagshimmelen popper spredte stjerner fram.
I stearinlysets blafrende skinn
i skumringstimen

glir fingrene mine over tastaturet.

Grasiøsiteten mangler.

Sorgen 
produserer bare

løse ord
fragmenter

prosa som utgår fra minner om en tid 

for lengst borte.