Jeg sitter igjen på UNN - Universitetssykehuset i Nord-Norge, jeg spiser frokost i spisesalen på pasienthotellet og jeg ser en liten, blind gutt, fem-seks år gammel, sittende i rullestol, bli matet av sin mamma. De prater om julen som står for døren, om julegaver, familiebesøk... Det er rolig på spisesalen, tente lys og julestjerner på hvert bord; høytid i emning.
Utrolig mange følelser og forventninger er forbundet med julen. Vi husker vel alle vår barndoms jul med en søt glede. Men her jeg sitter kjenner jeg at jeg, som mange ganger før, er litt ambivalent i forhold til julen - til forventningene som tårner seg opp, der julaften troner som det ultimate høydepunkt på den superhyggelige, familiekoselige førjulstiden alle drømmer om...
For bak all hyggen det legges opp til, lurer også det besvær som julen kan bringe med seg. Hvor mange ganger har man ikke opplevd at man i løpet av førjulstiden styrer og steller og går på akkord med seg selv; for å rekke alt, for å leve opp til alle forventninger som skapes - av samfunnet,men ikke minst av en selv: Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg alltid har satt nesten umenneskelige krav til alt jeg skal gjøre, rekke, og perfeksjonist som jeg er - på godt og vondt - har jeg ofte sittet på julaften og vært utslitt i både sinn og skinn.
Misforstå ikke; jeg, som de fleste andre, er veldig glad i advents- og julehøytiden, men etter at min mor døde for femten år siden, har julen - hvor koselig den enn er - også vært en vanskelig tid for meg; jeg er spesielt emosjonell, trist, jeg gråter lett; savnet er fremdeles så stort og sårt...
I voksen alder tilbrakte min familie og jeg alle julene i mitt barndomshjem, med mor og far og mine to brødre, og mor var familiens selvskrevne midtpunkt. I dag prøver jeg som best jeg kan å skape den tradisjonelle julen mor lagde, samtidig som vi har skapt våre egne tradisjoner.
Men ofte føler jeg på at jeg ikke strekker til, og hvem av oss har vel ikke opplevet at julen ikke forløper som man har ønsket og gledet sig til. Skuffede forventninger blir som kjent lett til vrede, og derfor opplever mange flere konflikter i julen enn ellers.
I år skal jeg skru ambisjonene ned. Lukke øynene for alle de ytre krav og oppgi drømmen om den perfekte jul. Jeg skal slappe av og kanskje til tider ta noen lettvinte løsninger... Jeg vil holde fokus på det som er viktig, det julen handler om: Gode stunder, varme og hygge.
Utrolig mange følelser og forventninger er forbundet med julen. Vi husker vel alle vår barndoms jul med en søt glede. Men her jeg sitter kjenner jeg at jeg, som mange ganger før, er litt ambivalent i forhold til julen - til forventningene som tårner seg opp, der julaften troner som det ultimate høydepunkt på den superhyggelige, familiekoselige førjulstiden alle drømmer om...
For bak all hyggen det legges opp til, lurer også det besvær som julen kan bringe med seg. Hvor mange ganger har man ikke opplevd at man i løpet av førjulstiden styrer og steller og går på akkord med seg selv; for å rekke alt, for å leve opp til alle forventninger som skapes - av samfunnet,men ikke minst av en selv: Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg alltid har satt nesten umenneskelige krav til alt jeg skal gjøre, rekke, og perfeksjonist som jeg er - på godt og vondt - har jeg ofte sittet på julaften og vært utslitt i både sinn og skinn.
Misforstå ikke; jeg, som de fleste andre, er veldig glad i advents- og julehøytiden, men etter at min mor døde for femten år siden, har julen - hvor koselig den enn er - også vært en vanskelig tid for meg; jeg er spesielt emosjonell, trist, jeg gråter lett; savnet er fremdeles så stort og sårt...
I voksen alder tilbrakte min familie og jeg alle julene i mitt barndomshjem, med mor og far og mine to brødre, og mor var familiens selvskrevne midtpunkt. I dag prøver jeg som best jeg kan å skape den tradisjonelle julen mor lagde, samtidig som vi har skapt våre egne tradisjoner.
Men ofte føler jeg på at jeg ikke strekker til, og hvem av oss har vel ikke opplevet at julen ikke forløper som man har ønsket og gledet sig til. Skuffede forventninger blir som kjent lett til vrede, og derfor opplever mange flere konflikter i julen enn ellers.
I år skal jeg skru ambisjonene ned. Lukke øynene for alle de ytre krav og oppgi drømmen om den perfekte jul. Jeg skal slappe av og kanskje til tider ta noen lettvinte løsninger... Jeg vil holde fokus på det som er viktig, det julen handler om: Gode stunder, varme og hygge.
Ha en fin kveld videre. I morgen er det første desember - og jeg gleder meg!
Mvh
Janna
