Jeg elsker den årstiden vi går inn i nå: Mørke kvelder og levende lys... musikk... gode bøker...
Denne julestjernen er fra i fjor jul. Tror neppe den blomstrer til jul i år, men jeg har ikke hjerte til å kaste den heller.
Vinteren er for meg en tid der vi tar vare på kveldene og roer ned på en en annen måte enn ellers i året. Naturens dvalelignende tilstand påvirker meg: jeg finner mer tid og ro til å hvile: i tilværelsens roligere rytme...i meg selv... Sjelen får ro og tanken hvile, og jeg opplever på mange måter å komme nærmere livet, meg selv... Ettertankens årstid, kaller jeg gjerne mørketiden.
Samtidig får jeg energi av forventningene som årstiden bringer; adventstid, jul... samvær med familie, gode venner... Men også en tid for å kjenne på savnet etter de som er borte, de som ikke lenger er i blant oss..., men det er godt det også: de gode minnene består...de andre gjør vi best i å la fare!
Men noen ganger gjør det vondt med ettertanke, og melankoli er ettertankens bror. Den krever som oftest noen erkjennelser, den utfordrer ens valg, setter kanskje krav om endring. Endring kan være positivt, men all endring innebærer også tap: Er man heldig sitter man igjen med selvrespekt, livserfaringer, minner og aksept av egne valg.
Jeg er det man kaller godt voksen, og jeg har opplevd store livsendringer de siste årene. Disse har hatt sin pris, men jeg sitter igjen med en uendelig stor takknemlighet og glede over det livet jeg lever i dag. For følelser lever uavhengig av alder. Og som skrevet i et innlegg for et par dager siden: Livet er her og nå - og forventning og glede over ting som skal komme er absolutt en del av livet her og nå...!
Min kjære og jeg hadde bryllupsdag på mandag...
Denne julestjernen er fra i fjor jul. Tror neppe den blomstrer til jul i år, men jeg har ikke hjerte til å kaste den heller.
Vinteren er for meg en tid der vi tar vare på kveldene og roer ned på en en annen måte enn ellers i året. Naturens dvalelignende tilstand påvirker meg: jeg finner mer tid og ro til å hvile: i tilværelsens roligere rytme...i meg selv... Sjelen får ro og tanken hvile, og jeg opplever på mange måter å komme nærmere livet, meg selv... Ettertankens årstid, kaller jeg gjerne mørketiden.
Samtidig får jeg energi av forventningene som årstiden bringer; adventstid, jul... samvær med familie, gode venner... Men også en tid for å kjenne på savnet etter de som er borte, de som ikke lenger er i blant oss..., men det er godt det også: de gode minnene består...de andre gjør vi best i å la fare!
Men noen ganger gjør det vondt med ettertanke, og melankoli er ettertankens bror. Den krever som oftest noen erkjennelser, den utfordrer ens valg, setter kanskje krav om endring. Endring kan være positivt, men all endring innebærer også tap: Er man heldig sitter man igjen med selvrespekt, livserfaringer, minner og aksept av egne valg.
Jeg er det man kaller godt voksen, og jeg har opplevd store livsendringer de siste årene. Disse har hatt sin pris, men jeg sitter igjen med en uendelig stor takknemlighet og glede over det livet jeg lever i dag. For følelser lever uavhengig av alder. Og som skrevet i et innlegg for et par dager siden: Livet er her og nå - og forventning og glede over ting som skal komme er absolutt en del av livet her og nå...!
Min kjære og jeg hadde bryllupsdag på mandag...
Klem,
Janna
Vel overstått bryllupsdag!!
SvarSlettNår man har levd noen år, så har man alltid litt mer i bagasjen enn de som er unge, slik er det bare...og ingen går gjennom livet uten noen tunge steiner;)
Jeg liker også mørket..å tenne lys, men ikke vinteren som lurer nå. Her har vi hatt tåke i to dager, så for øyeblikket er alt grått;)
Kos dæ masse i kevld, klem fra mæ;)
Gratulerer så mye med overstått dag ! og tusen takk den den varme kommentaren hos meg.. det gjør så godt når folk forstår.. og våger å skrive om seg selv.. man føler seg litt mindre alene da.
SvarSlettJeg kjenner meg igjen i dine betraktninger.. og tanker.. ikke alle er like gode å ta på.. men det er bedre å erkjenne og akseptere enn å springe fra de..
for første gang på mange år, har jeg ro i meg til å tenne lys, brygge en stor kopp te og lese en bok.. jeg kjenner det gjør noe med meg.. noe poitivt.. og det føles godt.. uten å være anstrengende eller påtatt..
ha en riktig god helg.. måtte julestjerna overraske deg med en blomst eller to : )
Jeg får virkelig lyst til at opleve mørketiden i nord. Det må alt andet lige være noget helt specielt. Måske kunne jeg også se nordlys?
SvarSlettNæste år tænker jeg ... kanske.
Som dig nyder jeg faktisk også denne tid. Mørket. Ikke at vi har det som jer i nord, vi har jo dagslys, men de fleste dage er lyset mere dæmpet. Jeg nyder, når aftenen kommer, at tænde stearinlys, at blive eftertænksom, falde til ro og bare være. Læse bøger. Skrive ord. Og nyde livet på den stille måde.
Tak for gode ord. Håber I havde en fantastisk dejlig aften i går, med det mad, du havde fremtryllet og det gode selskab, kan jeg ikke forestille mig andet! ;)
Klem.
Dejlige eftertænksomme ord for en der som jeg, har oplevet en del tid her i dette vidunderlige liv Janna, jeg kan sagtens nikke genkendende til mange af dine dejlige ord og står selv et helt nyt sted i mit liv, alene men med en glubende appetit på tosomheden.
SvarSlettI kærlige tanker, god Søndag.
Dejlige ord og smukke fotos. Eftertankens årstid...det er et fint udtryk. Jeg holder meget af denne årstid, også med de melankolske strofer den vækker i mit sind. For det gør den. Mørket gør noget ved mit humør, ved min energi. Aktiviteterne bliver mere indadvendte, mere reflektive, men jeg hilser det velkomment. Jeg holder af det, og det føles naturligt, at det er sådan det er. Efter lys følger mørke. Efter mørke følger lys. Liv, bevægelse, foranderlighed i sin skønneste orden. Dejligt at læse, hvordan du finder glæde og taknemmelighed i det hele. Tak!
SvarSlett