Tanker rundt en fødselsdag...

Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst...!!!
Larry Lorenzoni

Ja, ja... så er enda ett nytt år kommet. Etter hvert som jeg bli eldre synes jeg at årene kommer stadig fortere. Hvor blir det av alle årene som kommer...?

Jeg kan så tydelig huske min fars 50-års fødselsdag: Wow, det er over 28 år siden! Hva skjedde med de 28 årene? Mye liv er levd i mellomtiden, mange erfaringer er oppsamlet i bagasjen, tallrike opplevelser er nedskrevet i minnenes bok. Likevel føles det som om tiden er gått - eller kommet - like hurtig som lyden fra et knips med fingrene. Tid ER en underlig størrelse... For et øyeblikk siden var jeg mor med tre hjemmeboende barn, hadde et tettpakket program med matpakker, barneselskaper, foreldremøter, masse kamerater på besøk om ettermiddagene og "svosj" så er det mine egne barn som lever det livet jeg til tider føler at jeg akkurat selv har sluppet taket i. 

Jo større tallet i min livskalender blir, jo oftere tar jeg meg selv i å tenke tilbake på barndommen, på ungdomsårene, på familie og venner som ikke er her mer... Og det slår meg at alt vi gjør og streber etter i livet, kan på et dypere plan føres tilbake til et ønske om å oppnå lykke for oss selv og de vi bryr oss om. Ikke veldig tankevekkende eller revolusjonerende dette, men poenget mitt er - basert på egne erfaringer opp gjennom årene - viktigheten av å gi seg selv en "time out" innimellom i den som oftest temmelig hektiske hverdagen vi alle sammen lever. Sjekke om kompassnålen er riktig stillet inn... Vi må ta oss tid til å vurdere om vi har ordentlig grep om roret, om vi navigerer vårt skip i den riktige retning. Unnviker vi å ta kapteinslua på, seiler jo skipet avsted likevel. Fremover kommer vi alltid. Spørsmålet er bare, om vi selv vil stikke ut kursen, eller om vi vil la vårt fartøy drive for vind og vær... 

Ansvaret ligger i bunn og grunn hos oss selv, og har vi tiden og motet til å gjøre det klart for oss selv hvor vi vil hen, ja, så følger tilfredsstillelsen rett i kjølevannet, utløst av fornemmelsen av selv å ha definert det fyrtårnet, de retningslinjene, vi styrer etter. Ingen kan garantere oss en ubetinget lett reise, men bevisstheten om at man har lagt ut på en reise for å forfølge det hjertet banker for, er vel verdt sjansen for at man kan gå på noen skjær underveis... 

Så med metaforen livets reise på det åpne hav, vil jeg ønske meg selv til lykke med dagen; og være glad for at jeg er hele 52 år; for som min svigerfar ville sagt det: tenk på hva alternativet kunne vært! Gamle blir vi alle sammen (med litt hell og en sunn livsstil...). Det det koker ned til, er at jeg til slutt ønsker å kunne se tilbage på mitt liv som... levd...På godt og vondt! For: Livet er som en skitur i et bakkete landskap: det er alltid en bakke til, men, det er i bakkene man lærer; det er det som gjør deg rik og klok. 

Ha en fin kveld. 

Mvh 

Janna