Mer snø!!!

Trodde vi var på vei mot vår, men den gang ei! 
For det snør, det snør, det snør!!!!! 
Det stormet i går så vi knapt så noe ut av vinduene, veier var stengte flere steder i fylket, likeså fergeoverganger, og det var nesten unntakstilstander flere steder!

Jeg tok noen bilder i dag tidlig, og jeg lar dem (nesten) tale for seg selv!

Utgangsdøra befinner seg i hyttedelen. 

Og som dere ser - bortsett fra snøen, så er vi ikke ferdige med å male rekkverk etc. i samme farge som huset forøvrig. Det blir en del av det arbeidet som skal utføres  

når snøen forsvinnj...

 
Vår koselige vinteruteplass er...

rimelig vinterlig!

Snødungen mellom hytta og huset blir bare høyere og høyere!
Bildet er tatt fra gangen som forbinder "hytta" og "huset" .
Mellom husen her skal vi lage en stor, deilig terrasse -  
når snøen forsvinnj!!!

Belle har ikke særlig lyst til å gå ut, nei...!

Ja, ja, slik er livet her nord, 

det er vel ikke for de laaaange vårene og de vaaaaarme somrenes skyld vi har bosatt oss her...

Ha en fiiin dag, hvor enn dere er!

Klem

Janna

Lykkeprosjektet

Lykke - er det ikke det som vi alle strever for å finne og beholde? Ingen er lykkelige hele tiden, men noen er definitivt mer tilfredse enn andre.  

 Men:

Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? 

Vin, mat og storbyferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer andre medier...

Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn,
 mente Aristoteles 
 

Går det an å bestemme seg for å bli lykkeligere? 

Er det mulig å gjøre praktiske småting i hverdagen for å få et bedre liv? Amerikanske Gretchen Rubin bestemte seg for å prøve. Hun hadde et godt ekteskap, to barn, vellykket karriere og storfamilien rundt seg. Likevel slo det henne: Hun var ikke så lykkelig som hun burde være. Dette måtte hun prøve å gjøre noe med! Gretchen la en plan: Hun ville bruke ett år på å prøve å bli lykkeligere! Hun satte seg personlige mål hver måned: Januar var måneden for å få mer energi, juni måneden for å dyrke vennskap... Med hvert mål fulgte det leveregler, både praktiske og prinsipielle: Gå tidligere til sengs, gjør det som må gjøres, ta andres følelser på alvor..

Boken Lykkeprosjektet har blitt en enorm bestselger og er oversatt til flere språk. Den handler om å ta tak i dagliglivets små og store problemer med én hensikt: å bli så lykkelig som mulig i den hverdagen vi har. En bok for alle kvinner som har lest Spis, elsk, lev, men uten all reisingen, hevdes det i en av alle anmeldelsene av denne boken.

Veldig mange mennesker er i dag  opptatt av lykke, og jeg har selv skrevet en del her på bloggen  om det å leve et godt og tilfredsstillende liv, blant annet om å leve i pakt med seg selv og om verdier og valg i tilværelsen. 

For oss moderne mennesker blir lykke ofte assosiert med noe som kan være relativt egoistisk, og vi knytter helst lykke til opplevelser her og nå, øyeblikkslykke. Men vil vi finne lykkens vesen, er det til grekerne og romerne vi må gå, for ingen har vel reflektert så godt og grundig om lykke som dem...?

I antikken ble lykke og det gode liv sett på som et resultat av en modningsprosess, paide. Begrepet omfatter ikke bare skolegang, men også dannelse av karakter og intellekt fra barnsben av og til voksent individ. Uten paideia var det knapt håp om å kunne leve et verdig liv!

Lykke er en subjektiv og personlig opplevelse. For grekerne og romerne er forestillingen om en tidsavgrenset lykke en fremmed tanke. I følge Aristoteles må man se på hele menneskelivet for å si hva lykke er, for bare når individet får utfolde sitt intellekt og emosjonelle potensial, er det mulig å oppnå lykke. Det å arbeide med seg selv gjennom hele livet, det å realisere sine potensialer, er avgjørende for å kunne leve et lykkelig liv!

 

Men vet dere hva: 

Jeg har bestilt boken Lykkeprosjektet, så får jeg se om jeg kan "hente noe" ved å lese boken. Men jeg kjenner at jeg har litt ambivalente følelser i forhold til slike selvhjelpsbøker; de kan fort oppleves som overfladiske og lettvinte både i forhold til tema og "løsninger"... 

Så; vi får se...

Fortsettelse følger... 

Ha en fin dag videre!

Mvh

Janna 

Min interiørinspirasjon

Våren er her. Vel, mars er her, som for mange betyr vår. Tid for å få pottet noen frø og ryddet i hagen... Det er også en tid da mange mennesker liker å ta en vårrengjøring i hjemmet. Kanskje ønsker man å investere i noe nytt...

For oss her i Nord-Norge er det ennå maaaassse snø rundt husnovvene, så det vi gjør nå er å planlegge vårens arbeid i hagen!  For selv om det går sakte: det våres også her! Flere dager på rad nå har det vært varmegrader på dagtid, og man merker at solen har begynt å "ta"...

 
Jeg har ellers surfet litt rundt på nettet i det siste for å se hva som er nytt og spennende innen interiør for tiden, for vi er fremdeles på utkikk etter tilbehør og accentmøbler til Huset i skogen.

Så hva er nytt for våren 2011?
Vel, jeg ser farger overalt! Her hos oss liker vi det mer dempet... Vi må derfor prøve å finne noe som passer inn i det eksisterende fargevalget her. 

Nedenfor viser jeg noe av det jeg har funnet, som jeg lar meg inspirere av, som jeg synes er vakkert, som passer inn her hos oss, og som dessuten er nytt for våren. 

Bildene er hentet fra vårkatalogen til Pierre Deux.


En slik quilt kunne jeg tenke meg å ha slengende her; lett tilgjengelig for kjølige vår- og sommerkvelder.

 

Rustikt og vakkert, nettopp noe for vårt french-country-inspirerte kjøkken.

 

Samme som ovenfor: 

Perfekt på kjøkkenbenken her hos oss.


En slik hylle kunne jeg absolutt tenke meg på veggen i gangen vår.
Den ville passe perfekt til de rustikke flisene i gråtoner.

Hvordan planlegger du å legge litt farge til ditt hjem til våren? 

La meg vite hva du finner!  

Til neste gang:
Håper våren kommer til oss alle!  
Janna

Borte bra, men hjemme best!

Deilig å være hjemme igjen en tur: Se min vakre datter og min kjære igjen, dra og besøke pappa i dag...  Jeg kom hjem i går i to-tiden, og vi hadde en kjempekoselig ettermiddag og kveld; lagde god mat og bare kosa oss. 

I dag skal vi en tur på jobb, se på premieutdeling fra NNM i langrenn her i Reisa, der Vilde skal være en av premieutdelerne, dra til Rotsund en tur og så skal vi hjem igjen, kjøre en tur med hundene og så lage mer god mat - lasagne - i kveld.
Familieweekend! I love!

Da vil jeg bare ønske en god helg til dere som er innom her.

Klem

Janna

Ishotellet i Alta

Det er ikke bare trening som står på programmet her i Alta. Noen kulturelle aktiviteter er det jo også greit å få med seg. I dag skal jeg på en konsert i Kåfjord kirke, og det er noe jeg gleder meg til.



Da min kjære var på besøk her hos meg på OiF nå i helga, var vi en tur på Ishotellet i Storelvdalen i Alta. Dette er Norges største og verdens nordligste ishotell. Hotellet blir drevet av Sorrisniva opplevelses- og aktivitetsbedrift, og det ligger helt fantastisk til ved bredden av Altaelva, som mange mener er en av verdens beste storlakselver.






Isveggene er dekorert med tradisjonelle samiske symboler.



Sorrisniva Ishotell har 30 soverom - doble og triple -suiter, et nydelig is-kapell der flere par gifter seg hver vinter og en flott is-bar, der selv glassene er laget av is - "On the rocks" får en ny betydning etter dette...!



Soverom på rekke og rad



Hver vinter, i januar, bygges hotellet opp fra grunnen av, med nytt kunstnerisk tema hver gang. Både eksteriøret og interiøret lages av rent vann, og det eksisterer i ca fire måneder før det blir til rent vann igjen. Mer miljøvennlig kan det vel ikke bli!

Inne i hotellet er det konstant 5 kuldegrader hele vinteren. Dette opplevdes ikke så kaldt som det høres ut, og man klarer seg fint med gode og varme vinterklær. Om natta sover man i soveposer som tåler -25 grader, og man ligger på myke og varme reinskinn, så alt ligger til rette for at man ikke skal fryse.



Det finnes et utall flotte isskulpturer rundt omkring i hotellet som er med på å forsterke den magiske følelsen en umiddelbart får når man entrer hotellet.





Veggkunst i is!


Iskapellet.


Samme som ovenfor.


Brudeparets stoler... eller var det forloverne sine..?
Herskapelige er de i alle fall!


En ismadonna.








Isroser!

I Sorrisniva benyttet vi også anledningen til å ta en tur i restaurant Laksestua, og vi var tydeligvis heldige, for den er visse deler av året bare åpen på bestilling. Forrige fredag var den åpen fordi et stort selskap av engelske turister var innom, og vi slang oss med... 

Årets kjøkkensjef 2009, Johnny Trasti, sørger her for fantastiske matopplevelser. Vi var sammen med et vennepar, og vi bare droppet innom for en café avec le petit verre å varme oss på før vi dro tilbake inn til byen igjen - vi skulle spise på Omega. Men det ble likevel litt lokalt snacs på oss:
Tørket reinsdyrhjerte, spekekjøtt av villam, spekepølser av vilt, og hjemmelaget chips av blåpotet! 

Fantastisk godt! Kjøkkensjefen her bruker stort lokale råvarer basert på den såkalte matkalenderen - matvarer basert på tilgang og sesong.

Estetiske oplevelser for både øye og gane
setter vi alltid pris på, og en tur til Sorrisniva kan herved varmt anbefales!

Ha en fin dag!
Mvh
Janna

Rapport fra OiF

Her kommer en rapport fra mitt opphold her på OiF - Opptreningssenteret i Finnmark. Nå har jeg vært her en uke og begynner å komme inn i rutinene. Behandlingstilbudet innebærer daglig trening og behandling med flere fag-grupper og er tilrettelagt meg, min helse og rehabilitering av mine plager.

  
Opplegget inneholder individuell fysioterapi - tre ganger pr. uke - trening i grupper, egentrening både i treningssal og svømmebasseng, avspenning og turer ut. I tillegg kan jeg hver dag delta på teoriundervisning om diverse temaer relatert til helse og livsstil.

Så her er det ralativt travle dager, men mye hvile er også en del av opplegget mitt, så jeg har også tid til å lese - og blogge!

Men selv om jeg nå trener en del hver dag, og får diverse andre behandlinger, så er det dessverre slik at disse behandlingene alene ikke kan hindre at problemene mine dukker opp igjen senere. Det tar tid å trene opp såre muskler, vonde sener og en litt utrent kropp!!! Det er ikke gjort på 14 dager, ei heller 2 måneder.  

 

En ting er å vite dette, en annen er å gjøre noe med det. Og det å "behandle" seg selv er ikke alltid så enkelt, for det kreves selvdisiplin. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er så veldig flink til å trene i grupper, til faste tider. Men jeg har lyst til å fortsette med trening når jeg kommer hjem, svært gjerne styrketrening, og for slik trening kan man som regel sette opp et individuelt tilpasset program. 
 

Målet er å videreføre noe av opplegget herfra, samt å få kyndig hjelp til å sette opp et program der smerteområdet mitt blir ivaretatt på en måte som gjør at jeg ikke framprovoserer en verre skadetilstand. Jeg ser for meg en treningsrutine som jeg med overskuddet på topp og helt uthvilt kan trene gjennom hver uke, gjerne med 3-4 treningsdager der programmet er fordelt. 
 

Opptrening kan være vanskelig og tungt til tider, og motivasjonen til trening er oftest noe som skapes underveis - ikke noe en har i utgangspunktet. Derfor er jeg nå inne i en fase der jeg prøver å opparbeide lyst til å trene, og prøver å tenke over hva jeg i et langsiktig perspektiv kan drive med for å trene opp og holde ved like en god helse - og kropp!!
 

Hilsen en noe stiv og støl

Janna

Finnmarksløpet

Jeg er heldig som får oppleve mye spennende under mitt opphold her i Alta. 
Borealis Vinterfestival er i gang, og en del av denne festivalen er
Finnmarksløpet



Og min kjære og jeg var og så på starten og heiet fram noen av våre venner i dette miljøet. Min kjære har selv kjørt Finnmarksløpet flere ganger siden år 2000, både den korteste og den lengste distansen, og han er en pasjonert hundekjører som fremdeles driver med kjøring, men som kanskje ikke tar mål av seg til å kjøre flere store løp igjen...

Så i år var vi bare tilskuere, og det var greit det òg, i følge min kjære, som påstod at det ikke kriblet så veldig i sparkefoten...! Men hvem vet, kanskje dukker han opp på arenaen igjen, og med meg som handler...


Bjørn er klar, han har gjort dette før, og gleder seg til å kjøre 50 mil over vidda med åtte vakre hunder i et spann.

 

Hundene er ivrige, og kan nesten ikke vente med å få lov til å starte, de heller. Bjørns hunder er Alaska Huskies, og de trives best når de kan jobbe hardt. De egner seg ypperlig som sledehunder og de tåler svært godt den stor belastningen det er å løpe 50 mil når de er godt trente, herunder også store variasjoner i temperatur og værforhold. 


Geir og Siw er også spente. 
Geir skal kjøre 100 mil, og Siw er handler for ham.


Siw er garvet etter mange år som handler. Hun kjører hund selv, og elsker dette livet.


Hans er Bjørns handler.


Startnummer 37, Bjørn Klubnes, i fint driv ned Gågata i Alta.

Over 100 ekvipasjer stilte til start i et nydelig vær, og med en hærskare av tilskuere som hyllet løperne da de kjørte gjennom Gågata, ble det en folkefest som det var fantastisk å være med på.


Go Bjørn!


Flott ekvipasje!


Lykke til, Bjørn!

Finnmarksløpet er verdens nordligste og Europas lengste og tøffeste sledehundløp, og det blir i år arrangert for 31. gang av Alta trekkhundklubb. Løpet har de siste årene vokst i størrelse og har fått stadig mer internasjonal oppmerksomhet.
 

Finnmarksløpet består egentlig av to løp hvor start og målgang for begge løpene finner sted i Alta. Det korteste løpet er 500 km, og kjøres med inntil åtte trekkhunder. Dette løper foregår i vesentlig grad på Finnmarksvidda. Det andre løpet er 1000 km og kjøres med maks 14 hunder foran sleden. Dette løpet går fra Alta til Kirkenes med retur tilbake til Alta.

Det er mye fysisk jobbing, lite søvn og lite mat som venter deltakerne i Finnmarksløpet de kommende dagene. Man kan lure på hva som er motiverer disse tøffe kvinnene og mennene til flere dagers råslit- ofte under veldig tøffe forhold ute i naturen; snø, is, kulde, lite søvn - på grensen til det uforsvarlige, mange løpere kan fortelle at de er så trette og slitne at de hallusinerer underveis...
 

Min kjære kan fortelle at hundekjøring handler om å oppleve en harmoni mellom seg, hundene og naturen. Men først og fremst er løp som dette en prøve i godt hundestell. Kontakten mellom føreren og hundene er alfa-og omega i dette gamet. Hundene kan ikke tvinges til å gå - eller rettere sagt løpe, så en må hele tiden passe på at de har det bra. Under et løp er det slik at først når alle hundene har fått sitt stell, kan føreren få seg litt mat og hvile. 

Får håpe det går godt med våre venner under årets løp!

Ha en fin mandag, alle dere som er innom her.
Mvh
Janna

Borealis Vinterfestival

De av dere som har vært innom bloggen min de siste dagene, er kanskje klar over at jeg for tiden oppholder meg i Alta, på Opptreningssenteret i Finnmark. Alta er en liten by, men som med sine ca 19000 innbyggere likevel er Finnmarks største by. Finnmark er Norges største fylke: på størrelse med Danmark, men med færrest innbyggere.

Alta blir i mange sammenhenger og av gode grunner kalt Nordlysbyen. Alta har har et stabilt innlandsklima, som gjør nordlysobservasjoner mer tilgjengelig enn i kystnære strøk. Faktisk ble verdens første nordlysobservatorium bygget i Alta nettopp på grunn av den hyppige nordlysaktiviteten og den klare himmelen. Alta er også stedet for den årvisse Borealis vinterfestival.

Festivalen blir i år gjennomført i perioden 10. - 19. mars. Så convenient, da! Heldig for meg at min "helseferie" ble lagt til nettopp denne perioden... :-) For det skal foregå mye spennende her i Alta de nærmeste dagene: Borealis Matfestival, Finnmarksløpet, Nordlys og astronomikveld på Pæskatun, kunstutstillinger, konserter...

Ja, her er det mye jeg kan gjøre utenom trening, avspenning, fysioterapi...

Festivalen startet i går kveld - den 10. mars - med åpningsermoni og en spektakulær forestilling i sentrumsparken. Parken var full av forventningsfulle mennesker, deriblant en venninne og jeg, og vi fikk oppleve at musikk, dans, farger, lys, snø og is i perfekt samspill skapte en magisk stemning.

Nordlyset var ikke veldig synlig på kveldshimmelen i går, men var likevel en del av forestillingen: Nordlysets sønn braket nemlig sammen i kamp med den grusomme stalloen, men med god hjelp fra barn blant publikum ble stalloen tilintetgjort.

Stalloen var for øvrig et både imponerende og skremmende syn på is-scenen: Den fire meter høye figuren med lys i øynene ble styrt av ti ungdommer! I tilllegg skapte effekter som flammer, røyk og akrobatikk en mystisk stemning, og understeket temaet i forestillingen på en spenstig måte!

Forestillingen var i regi av elever ved Alta videregående skole.

Parken forøvrig skapte en vakker ramme rundt åpningsseremonien og forestillingen, pyntet som den var/er med en rekke vakkert lyssatte snø- og is-skulpturer. Is-kunstneren Laila Kolostyák har hatt ansvaret for å lage disse is-installasjonene, i samarbeid med elever fra Alta vgs.

Annbjørg

Jeg

Ha en fin fredag, kjære venner.

Nå venter jeg på at min kjære skal komme på besøk,

og planene for kvelden innkluderer et besøk på Ishotellet.

Klem

Janna