Gaven

En kvinne foretrekker ofte en manns gaver fremfor hans selskap.

Marilyn Monroe

Nå vil jeg ikke skrive under på gehalten i dette sitatet, men jeg må bare si at julegaven jeg fikk fra min mann i år virkelig falt i smak - uten at jeg verdsetter hans selskap noe mindre av den grunn!!!!

Men jeg fikk noe jeg har ønsket meg en stund: en lukka; eller luhkka, en samisk poncho/kappe med hette. Den er tradisjonelt laget av tykk vadmel, gjerne pyntet med annet stoff og fargerike bånd. Den luhkkaen jeg fikk var laget av vadmel og lær, og hetten var kantet med rødrevskinn; den var bare aldeles nydelig, bestilt av min mann og sydd til meg av fantastisk flinke Hilde Marie Lund, som eier og driver Kronebutikken i Sørkjosen. Hilde driver også bedriften Reisa Skinnprodukter, en bedrift som virker innen produksjon av pelsvarer. Hilde designer og syr blant annet de vakreste klær i lær, skinn og pels; gjerne etter tradisjonell modell, men  hun setter sitt eget personlig preg og tolkning på det hun lager, noe luhkkaen jeg fikk i gave er et nydelig eksempel på. 

Bare se for dere selv:

Tusen takk, kjære, for denne vakre gaven!

Ønsker dere som er innom her en fin lillenyttårsaften!

Mvh

Janna

Dypdykk uke 13

Klær handler - bevisst eller ubevisst - om estetiske idealer, vårt forhold til konvensjoner, vakkert og stygt, og derfor kan klær være et kjempesterkt medium å uttrykke seg gjennom: Fordi klær er så fundamentalt, så nært mennesket, fordi symbolkraften i forhold til mote og kropp er så påtrengende. Dette kan skape et flersidig forhold til klær: for klær kan på sitt verste representere både undertrykkelse og utnytting, på sitt beste: nærhet og glede - alt etter hvilket perspektiv vi har. Jeg våger å si at ingen kan være oppriktig likegyldige til klær. Men klær kan være likegyldige...

Har du lyst til å se de siste dypdykkene i klesskapet jeg blogger i år -  den 13. uken så langt- 
kan du gå inn på denne siden:
 jannas-dypdykk-i-klesskapet

Seks år gammel jakke i speilfløyel fra NoaNoa. Tre år gamle jeans fra Fornarina. T-skjorte fra i fjor. Fire år gammelt smykke fra Arts&Crafts

Ha ei fortsatt fin romjulstid, mine venner.
mvh
Janna

Fredelige romjulsdager

"En skulle vøri fire år i romjul
da julelysa brente dagen lang
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bessmorfang"

Slik lyder ei strofe i Alf Prøysens vakre vise "Romjulsdrøm". Den handler om lange stille dager, familie og vennskap. Hvem  skulle vel ikke gjerne ha en slik romjulstid?  

Mange har en oppfatning av at romjula er tiden mellom jul og nyttår, men det er ikke riktig; romjula starter når andre juledag er over, altså når helligdagene i jula er forbi. Selve romjula er ofte en rolig tid, mange har gjort unna de store julefestene - selv om det er vanlig med juleselskaper både, tredje, fjerde og femte juledag...

Her i Huset i skogen har det vært en meget rolig julefeiring. En del av familien har vært fraværende: min eldste datter og hennes lille familie har tilbragt julen i Chicago, min pappa hos sin venninne i Lofoten, og vi har kjent på savnet og lengselen etter dem; julen er jo en tid for nettopp å samles, være sammen. Men slik er det vel for mange, og vi fokuserer heller på at det er godt de har det bra der de er, og vi her vi er; vi er tross alt heldige som har hverandre, er glade i hverandre, får lov til å både gi og motta kjærlighet og omsorg - om enn noen ganger på avstand. Det finnes veldig mange som slett ikke det kan; som har mistet noen av sine kjære, som virkelig sitter og kjenner på både sorg og savn denne jula...

I går reiste min yngste datter til "Syden" med sin far og i kveld reiste min favorittsønn (har faktisk bare én sønn...) til "Byen" igjen,  så nå er det bare min kjære og jeg og hundene tilbake her i huset. Vi har akkurat nu kommet inn fra en tur ute i skogen, en mørketidsvandring på kryss og tvers i Baskabutskogen i nydelig vintervær, minus åtte grader, med spredte stjerner på kveldshimmelen over oss og kun dyrespor å se i den nyankomne snøen. Mens vi vandret tilbake langs jordene til nabogården, begynte det å snø lett igjen, og det var bare aldeles nydelig å være ute, kjenne snøfnuggene mot ansiktet - og bare være til!

Nå har vi atter fylt opp koppene med gløgg - den store porsjonen jeg laget lillejulaften har virkelig fått "ben" å gå på - og vi koser oss i vårt stille julehus - alene igjen, men ikke ensomme...

 Mitt "bloggehjørne" for tiden

Ha  ei fin romjul, dere også.
Klem
Janna

Ekstra god hjemmelaget gløgg

Gløgg er for mange obligatorisk i julen, og i dag finnes det en større variasjon i gløggtyper enn noen gang tidligere. Og her snakker vi ikke om Tomte-Gløgg på flaske, men hjemmelaget gløgg i mange varianter, servert både varm og kald - eller kjøpt på vinmonopolet på spennende flasker med minst like spennende innhold. Men jeg synes hjemmelaget gløgg - som oftest - smaker bedre enn den man kjøper på butikken, og det er faktisk kjempeenkelt å lage.  

Og i dag har jeg tradisjonen tro laget en stor porsjon tradisjonell rød gløgg, og kjelen har jeg satt i kjøleskapet der den skal få stå over natten og godgjøre seg. Så har vi deilig gløgg å kose oss med i morgen; lillejulaften.

 

 Oppskriften jeg bruker er enkel: Kok opp ca én liter vann/rød saft med det du  finner av julekrydder, for eksempel stjerne-anis, kanelstenger, kardemomme, muskat, nellikspiker, vanilje og appelsinskall. Tilsett en god slump brunt sukker eller honning (du kan også sukre senere, dersom du vil ha gløggen din søtere). Man kan også tilsette bær, for eksempel vil et par spiseskjeer blåbær bare være nydelig i gløggen!

La blandingen trekke på svak varme (ikke koke) et par timer, eller kok den i  ca ti minutter og la blandingen deretter trekke i kjøleskapet natten over. Sil av krydderiene dagen etter. Du har da en herlig, duftende lake som utgangspunkt for den deiligste gløgg. 

 Du kan tilsette rødvin, blåbærsaft eller solbærsaft, eller en blanding av alle tre. Vil du ha den alkoholsterk kan du tilsette litt rom, akevitt, madeira eller vodka. Blir den for kraftig i smaken, tilsettes bare litt vann. Og sukker gjør den selvsagt søtere. Varm den opp til den ryker og server i store krus med grovhakkede mandler og rosiner til. 

Ingredienser i min gløggbase i dag -sånn ca:
Ca 2dl rød saft - sterkere blanding enn vanlig drikkesaft - eller vann
Litt god honning - eller brunt sukker - etter smak
 2 stk kanelstenger 
ca 3-4 stk hele kardemommefrø... eller pulver - start med én ts... smak deg fram...
ca 2 ss hakket tørket ingefær... eller pulver - start med én ts... smak deg fram...
ca 8-10 stk hele nellik... eller mer; som sagt, prøv deg fram...
et stykke vniljestang- frøene av den
1 stk appelsin - skallet av den
revet muskatnøtt etter smak
nykvernet pepper etter smak  
noen dråper sitron  

Fremgangsmåte:

Ha sukker/honning, kanelstenger, kardemomme, nellik, appelsinskall,  litt revet muskat, nykvernet pepper, vanilje og sitron i ca 2dl vann (eller rød saft) og kok i 10 minutter. Dekk til, la det kjøle seg ned og la blandingen  stå i kjøleskapet over natten.  

Neste dag:
Sil vekk krydderet, så du får en basis for gløgg med kraftig kryddersmak. Varm opp gløggbasisen, rødvin eller rød saft, akevitt/vodka og madeira, og server med rosiner og hakkede mandler.

Håper det smaker :-)

Ha en fin lillejulaften! 
Mvh
Janna

Føjulskveld i skogen

Her er i skogen er det nå en flott førjulskveld. Det har vært en nydelig førjulsdag; været er akkurat passe etter min smak: mildt - faktisk et par plussgrader, og snødekket ligger kun som et lite drag over skogen og markene. På sin reise over himmelen fra øst til vest, titter månen innimellom fram fra et forrevet skydekke;  det  virker som vinden leker gjemsel med månen. Han er litt lunefull, vinden; litt sur og bitter i kveld, mens han i dag tidlig bare mildt og kjærlig rusket i skjørtet mitt... vil ha litt oppmerksomhet, antar jeg... 

Men uansett lune: vinden skaper en trolsk, mystisk, forventningsfull stemning her i skogen der han lekent river litt i husnovver og takskjegg, mens han med sin heller rustikke stemme synger julecarols på sitt vis. 

Vel, vel... min kjære og jeg skal nå drikke litt julekaffe og spise noen kransekaker før vi setter gang med denne kveldens arbeid: å vaske vinduer og tørke støv... Litt om senn kommer disse tradisjonelle julepusleriene oss av hende, vi koser oss underveis, og... ja, vi rett og slett gleder oss til jul!

Ha en fin kveld, natt og ny morgendag.

Mvh
Janna

Dypdykk uke 12

Årlig kjøpes og kastes det tonnevis av klær, og vi fyller skapene på nytt med nye, ofte dyre klær. Gjenbruk har fått vind i seilene, og for mange er det å skape nytt av gammelt blitt en stor lidenskap.

Jeg skulle ønske jeg kunne sy; vel, jeg sydde en del tidligere, da jeg var yngre. På øyemål og med selvlærte teknikker, klipte og sydde jeg klær til meg selv: Gamle sengeklær og gardiner ble brukt i stor skala som pynt og som stoffgrunnlag for nye kreasjoner.

Jeg har fremdeles en symaskin; kanskje får jeg en dag en kreativ idé... Foreløpig prøver jeg å se potensialet i det jeg har liggende og hengende i klesskapene; blant annet har jeg denne uken brukt flere plagg som er over 20 år gamle!

Vil du se resten av antrekkene denne uka, går du bare inn her:
Jannas dypdykk i klesskapet.
Ha ei fin ny uke, alle dere som titter innom her hos meg.
Mvh
Janna

Dypdykk uke 11

Mote og klær er synlig nesten over alt hvor mennesker eksisterer, og klær er en sentral del av moderne menneskers identitetsuttrykk og hverdagsliv. Enten man er opptatt av å uttrykke sin personlige smak og tilhørighet gjennom klærne man bærer, eller har et mer funksjonelt syn på bekledning, er man  - bevisst eller ubevisst - nødt til å ta valg i forhold til hva man kler på seg. På denne måten er klesmote noe man ikke kan unngå å forholde seg til i et moderne samfunn. 

Men hva som til enhver tid er " på moten" endrer seg fort; gjerne raskere enn vi rekker å konsumere den. Bruktfunn er det nye store – men ikke som erstatning, snarere som supplement. Tingene våre speiler oss, og vi speiler oss i dem. I så måte kan vi si at vi er mer forgjengelige enn noen gang. For vårt forbruksmønster gjør at både klær og gjenstander raser forbi oss, gjennom oss, fortløpende, de fôrer oss med nye "karnevalsmasker" i et tempo som ville gjøre en Thoreau-fan svimmel av schizofreni. 

Gjennom mine "dypdykk" i klesskapet ønsker jeg å skape min egen, personlige motvekt til forbruksmentaliteten samfunnet er gjennomsyret av. Også det at jeg generelt heller kjøper brukte ting enn nye, er en måte å oppveie vår tids "bruk-og-kast-mentalitet". 

Janna gjør dypdykk i klesskapet, uke 11, 

kan dere se her:

Jannas dypdykk i klesskapet 

Nå skal min kjære og jeg vaske bokhyllene på galleriet; litt "advents-stress-arbeid" må til for å få den ekte julefølelsen, ikke sant... Ikke stressende i det hele tatt, synes vi; bare koselig, for her tar vi det helt med ro; har sovet leeeenge i dag, bakt brød, og egentlig bare slappet av. Fin musikk på radioen... Med andre ord: vi har en deilig andre søndag i advent!

Ha det godt, dere òg!
Klem
Janna

Forventningenes tyrrani

Jeg sitter igjen på UNN - Universitetssykehuset i Nord-Norge, jeg spiser frokost i spisesalen på pasienthotellet og jeg ser en liten, blind gutt, fem-seks år gammel, sittende i rullestol, bli matet av sin mamma. De prater om julen som står for døren, om julegaver, familiebesøk... Det er rolig på spisesalen, tente lys og julestjerner på hvert bord; høytid i emning.

Utrolig mange følelser og forventninger er forbundet med julen. Vi husker vel alle vår barndoms jul med en søt glede. Men her jeg sitter kjenner jeg at jeg, som mange ganger før, er litt ambivalent i forhold til julen - til forventningene som tårner seg opp, der julaften troner som det ultimate høydepunkt på den superhyggelige, familiekoselige førjulstiden alle drømmer om...

For bak all hyggen det legges opp til, lurer også det besvær som julen kan bringe med seg. Hvor mange ganger har man ikke opplevd at man i løpet av førjulstiden styrer og steller og går på akkord med seg selv; for å rekke alt, for å leve opp til alle forventninger som skapes - av samfunnet,men ikke minst av en selv: Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg alltid har satt nesten umenneskelige krav til alt jeg skal gjøre, rekke, og perfeksjonist som jeg er - på godt og vondt - har jeg ofte sittet på julaften og vært utslitt i både sinn og skinn.

Misforstå ikke; jeg, som de fleste andre, er veldig glad i advents- og julehøytiden, men etter at min mor døde for femten år siden, har julen - hvor koselig den enn er - også vært en vanskelig tid for meg; jeg er spesielt emosjonell, trist, jeg gråter lett; savnet er fremdeles så stort og sårt...

I voksen alder tilbrakte min familie og jeg alle julene i mitt barndomshjem, med mor og far og mine to brødre, og mor var familiens selvskrevne midtpunkt. I dag prøver jeg som best jeg kan å skape den tradisjonelle julen mor lagde, samtidig som vi har skapt våre egne tradisjoner.

Men ofte føler jeg på at jeg ikke strekker til, og hvem av oss har vel ikke opplevet at julen ikke forløper som man har ønsket og gledet sig til. Skuffede forventninger blir som kjent lett til vrede, og derfor opplever mange flere konflikter i julen enn ellers.

I år skal jeg skru ambisjonene ned. Lukke øynene for alle de ytre krav og oppgi drømmen om den perfekte jul. Jeg skal slappe av og kanskje til tider ta noen lettvinte løsninger... Jeg vil holde fokus på det som er viktig, det julen handler om: Gode stunder, varme og hygge.

Ha en fin kveld videre. I morgen er det første desember - og jeg gleder meg!

Mvh

Janna

Tapasribbe med chili

Nå når vi går innn i adventstiden er det vel ok å minne om det norske hjems store julefavoritt: Ribbe; for det finnes vel ikke mange norske hjem der ribbe ikke blir servert i løpet av jula.

Ribben har vært en del av det norske kostholdet siden midt på 1800-tallet. Ribbe - da som nå - ble vanligvis tilberedt i fersk tilstand, og det var om å gjøre at ribba var både fet og stor. Griseslaktingen foregikk sent på høsten, og hvis det var kaldt i været holdt kjøttet seg til jul og det var vel slik tradisjonen med juleribba kom i stand. 

I dag spiser over halvparten av oss ribbe på julaften, men tilbehøret varierer. De fleste har rød- eller surkål til og gode poteter. Ribbesjyen hører med - gjerne som basis for en god saus, og en del fyller på med medisterkaker og pølser. God sennep er det også noen som setter på bordet.

Den "store" bekymringa for mange er i denne forbindelsen om svoren blir sprø... Jeg er ikke så opptatt av sprø svor, jeg lager faktisk like gjerne ribbe der svoren er skjært bort! For eksempel tapasribber i forskjellige former; ribbe er jo fantastisk mat for oss på lavkarbo, og jeg har laget ribbe i mange forskjellige varianter denne høsten - godt med kald ribbe til lunsj på jobben! Denne chilimarinerte ribben lå og godgjorde seg  flere dager i kjøleskapet med salt og pepper før jeg smurte den inn med fersk, rød chili og hvitløk og lot den ligge et par døgn til. Den ble bare fantastisk god! 

Chiliribbe

Hvis du har lyst til å teste oppskrifta på denne ribba, finner du den her, på min nye side; Lavkarbo.

Ha en fin første søndag i advent.

Mvh

Janna

Dypdykk uke 10

Jannas dypdykk i klesskapet, uke 10
Trykk på linken for å komme til fanen der du kan se resten av ukas antrekk

Clothes and manners do not make the man, but when he is made, they greatly improve his appearance.

Henry Ward Beecher (1813-1887)

Her i Huset i skogen driver vi og småpynter litt til advent; ikke mye, bare sånn litt for å markere at adventstiden er (snart)innledet.

Ha ei fin helg videre.

Mvh

Janna

Pssst, en ny side ved meg...

Vel ny og ny... jeg er ikke ny, men her finnes nå en ny side/fane. Innholdet foreløpig ikke nytt, bare samlet!

Janna gjør dypdykk i klesskapet er nå samlet under en egen fane/side her på bloggen, og heretter vil jeg legge oppdateringer vedrørende min roting i klesskapet på denne siden.

I morgen - fredag- vil jeg antageligvis oppdatere siden, men jeg har problemer med blogger og det nye gransesnittet, og vet at det ikke vises i leselistene til mine følgere når jeg oppdaterer; er det noen andre som har opplevd problemet, og vet om en løsning...?

Ha en fin torsdagskveld.

Mvh

Janna

November-blues

Dagen i dag bød på regn og vind, og det vakre landskapet vi har kunnet betrakte de siste dagene; snødekte marker, skogen kledt i hvite gevanter, jomfruelig hvit og uskyldig, så novemberlys, ble over natten forvandlet til humørløs og trist mørketid.

Men jeg er vel egentlig ikke en "O- Sole- Mio-type", og slike dager passer meg i grunnen bra innimellom; jeg elsker mørketiden, er ikke så veldig glad i snø - selv om fenomenet kan by på de vakreste scenarier -  men jeg synes faktisk det er ganske så spennende med den nordiske melankolien mørketiden kan by på; den nesten sentimentale, men likevel ikke så sentimentale ettertanken denne årstiden vi nå går inn i inviterer meg til... Den kjølige distansen... Dybden er fantastisk...

Det er tid for å dvele... ved året som har vært, ting jeg har opplevd... Jeg dveler ofte ved fortiden, men jeg er meg meget bevisst at fortiden er forbi; og fremtiden er ennå ikke her...Det er nuet som gjelder, som vi må oppleve med alle sanser, ta inn over oss, la synke inn, på godt og vondt.

Jeg har lært meg å erkjenne og akseptere mine ”dårlige” sinnsstemninger i stedet for å undertrykke dem. Det kan faktisk være”godt” å ha ”dårlige” følelser i mange vanskelige situasjoner, det viktige er å snu slike følelser eller sinnstemninger til noe positivt.

For alle mennesker gjelder det at når man har vonde følelser vil ens første reaksjon være å forsøke å bli kvitt dem. Men alle vet hvor vanskelig det kan være. Det er bedre å lære hvordan man går frem for å omforme følelsene, det vil si hvordan man skal finne en positiv side ved dem; slik kan kankje en bør blir lettere.

Jeg jobber stadig med å la mine mange sinnstemninger arbeide for meg og ikke mot meg, prøver å forandrer dem til nyttige følgesvenner, slik at jeg kan utvikle meg i takt med "årstidenes skiftende syklus"...

Så: jeg tenker i dag at min november-blues, min melankoli... det er en del av det å leve; syklusen vi alle gjennomlever fra vugge til grav... Å omfavne livet betyr for meg at jeg må våge å kjenne på også de "grå dagene", "tåken" som siger innover - trykkende; kanskje, men ikke nødvendigvis mindre vakker av den grunn! Dager som legger et glemselens tåkete slør over landskapet jeg vandrer i, dekker til, mykgjør... gir meg tid til ettertanke, til å dvele... Det er godt og det er nødvendig...

Vi trenger kanskje alle vår november, før vi entrer lyset og stiger inn i desember...

Ha ei fortsatt god uke, mine venner.

Mvh

Janna