Borealis Vinterfestival

Noen av dere som har vært innom bloggen min de siste dagene, er kanskje klar over at jeg for tiden oppholder meg i Alta, på  Opptreningssenteret i Finnmark. Alta er en liten by, men som med sine ca 19000 innbyggere likevel er Finnmarks største by. Finnmark er Norges største fylke: på størrelse med Danmark, men med færrest innbyggere.

Alta blir i mange sammenhenger og av gode grunner kalt Nordlysbyen. Alta har har et stabilt innlandsklima, som gjør nordlysobservasjoner mer tilgjengelig enn i kystnære strøk. Faktisk ble verdens første nordlysobservatorium bygget i Alta nettopp på grunn av den hyppige nordlysaktiviteten og den klare himmelen. Alta er også stedet for den årvisse Borealis vinterfestival. 

Festivalen blir i år gjennomført i perioden 10. - 19. mars. Så convenient, da! Heldig for meg at min "helseferie" ble lagt til nettopp denne perioden... :-) For det skal foregå mye spennende her i Alta de nærmeste dagene: Borealis Matfestival, Finnmarksløpet, Nordlys og astronomikveld på Pæskatun, kunstutstillinger, konserter... 

Ja, her er det mye jeg kan gjøre utenom trening, avspenning, fysioterapi...

Festivalen startet i går kveld - den 10. mars - med åpningsermoni og en spektakulær forestilling i sentrumsparken. Parken var full av forventningsfulle mennesker, deriblant en venninne og jeg, og vi fikk oppleve at musikk, dans, farger, lys, snø og is i perfekt samspill skapte en magisk stemning.

Nordlyset var ikke veldig synlig på kveldshimmelen i går, men var likevel en del av forestillingen: Nordlysets sønn braket nemlig sammen i kamp med den grusomme stalloen, men med god hjelp fra barn blant publikum ble stalloen tilintetgjort.

Stalloen var for øvrig et både imponerende og skremmende syn på is-scenen: Den fire meter høye figuren med lys i øynene ble styrt av ti ungdommer! I tilllegg skapte effekter som flammer, røyk og akrobatikk en mystisk stemning, og understeket temaet i forestillingen på en spenstig måte!

 Forestillingen var i regi av elever ved Alta videregående skole.

Parken forøvrig skapte en vakker ramme rundt åpningsseremonien og forestillingen,  pyntet som den var/er med en rekke vakkert lyssatte snø- og is-skulpturer. Is-kunstneren Laila Kolostyák har hatt ansvaret for å lage disse is-installasjonene, i samarbeid med elever fra Alta vgs.



Annbjørg

Jeg

Ha en fin fredag, kjære venner.

Nå venter jeg på at min kjære skal komme på besøk, 

og planene for kvelden innkluderer et besøk på Ishotellet.

Klem

Janna

Temaendring... for en stund

Her på bloggen min vil det kanskje ikke bli så mange interiørinnlegg - i alle fall ikke fra Huset i skogen - i nærmeste framtid. Grunnen til det er at jeg skal være bortreist i fire uker - på "helseferie" ! Veeel, kanskje ikke direkte en ferie, men jeg velger å se det slik... 
For det overordnede målet med reisen er
 forbedret helse og velvære i hverdagen.

Jeg ankom Opptreningssenteret i Finnmark, Alta, tirsdag. Jeg har uttalte muskel og sjelettplager i form av smerter i nakke, skuldre, kjeve, rygg, bekken og hofter. I tillegg har jeg ofte hodepine, og er plaget med svimmelhet. Jeg har gått med disse plagene lenge - for lenge - (i over ti år), og jeg har dermed lagt meg til et avvergende endret bevegelsesmønster som har forårsaket plager også andre steder...!


Målet med mitt opphold her på opptreningssenteret er primært å avdekke årsakene til de ovenfor nevnte plagene, slik at vi/jeg kan gjøre noe med dem. Men, det vil sannsynligvis også ta tid å få kontroll over problemene og eventuelt bli kvitt dem, siden jeg har gått med disse plagene så lenge. 


Nøkkelord for mitt opphold her er: Undersøkelse, behandling, trening, avspenning, motivasjon, reduserte smerter. I dette behandlingsopplegget ønsker jeg å være mest mulig aktiv selv, og jeg ønsker å lære hvordan jeg kan forebygge mine helseplager, samt få tilpasset et behandlings-/treningsopplegg som jeg kan fortsette med når jeg kommer hjem igjen. 
For det er viktig!!! 

Etter to dager kjenner jeg at jeg er litt ambivalent i forhold til opplegget her, men jeg får være litt tålmodig, og se hvordan ting blir i neste uke...

Hilsen fra en motivert og spent dame som nå skal ut og gå: 

sola skinner fra skyfri himmel, og været er aldeles nyyydelig. 

Jeg tar kameraet med meg og skal jakte på fine motiver...

Klem

Janna

Søndagskos

I dag laver store, vakre, snøfiller ned utenfor vårt hus, innimellom titter sola fram - været er litt uenig med seg selv i dag òg, og snøhaugene utenfor vinduene våre blir bare større og større!!! Men jeg vet at vi er på vei mot våren, så i mens må vi bare kose oss med det som er!!!

Snart skal jeg bake fastelavensboller, som vi skal spise til lunch i dag. Gledene skaper vi jo som kjent selv... og til gledene i dag hører det med fastelavensboller. Med krem. Og hakket marsipan... Og kanskje putter jeg noen sjokoladebiter i deigen også...   
Serveres med kakao, en god kopp kaffe eller te til... 
Enkle gleder, men veeeeeldig koselige, da... Og veeeeeldig godt!

Ha en fin fastelavens-søndag, dere òg!

Mvh

Janna

Det store i det små

I dag våknet jeg opp til et litt ambivalent vær - det kan liksom ikke bestemme seg for om sola skal få lov til å bryte helt igjennom, eller om vinden og snøkovet skal få overtak!

Ja, ja, været kan man ikke gjøre noe med, så da gjelder det å se det positive i ethvert... vær! Og prøve å la seg begeistres over det som er... Jeg er for eksempel i disse dager kjempeglad for at vi ikke har sprengkulde lenger - bare et par minusgrader  - det er jo reine skjære vårtemperaturen her nord... Deilig å være ute; kjenne på den milde vinden, observere det vakre lyset om ettermiddagene...

I kultromanen til Erlend Loe, «Naiv. Super», skriver hovedpersonen lister over det han har, og det han mangler. Nettopp "begeistring" er et punkt på lista hans over det han mangler. Senere i romanen skriver han en liste over alt som pleide å begeistre ham i barndommen, en lang liste med over 5o punkter: «Når jeg ikke sov, sprang jeg rundt og var begeistret. Jeg gikk aldri. Jeg sprang». Men hovedpersonen tør ikke skrive en tilsvarende liste over kildene til begeistring i nåtiden; han frykter at den skal bli altfor kort...

Loe antyder at etter som årene går,  mister vi evnen til å la oss begeistre. Er det virkelig  slik, spør jeg meg?  Er "alderdom"  ensbetydende med et liv uten entusiasme og begeistring? Det ville være kjempesynd, tenker jeg, her jeg sitter i mitt enogfemtiende år og skal sendes på et opptreningssenter der jeg i en måneds tid skal få hjelp til å bli kvitt alle mine "ondter"... Herregud, jeg er på vei inn i alderdommen!!!! Men jeg har fremdeles evne til å la meg begeistre... har jeg ikke...?  Er jeg begeistret...? Vet ikke helt... må kjenne etter... Og er jeg ikke det, skal jeg jammen sette i gang og øve...!!!

Skjønnlitteraturen kan ha mye å lære oss om begeistring. Hovedpersonen i «Naiv.Super» gjenfinner mye av begeistringen i livet gjennom lek og morro, gjennom samværet med en god bror og en kjæreste - samtidig som han passer på å unngå kontakt med sin dårlige venn i Statistisk sentralbyrå (en energityv!)... 

Poesi er også en uendelig kilde å øse av for dem som vil la seg inspirere til å se på verden med større begeistring. I ungdomskolen i faget norsk lærer vi om Henrik Wergeland, vi leser og analyserer hans dikt, og det slår meg at kanskje er Wergeland begeistringens dikter framfor noen i norsk litteratur. Mange av hans dikt viser betydningen av måten vi fortolker og «ser» verden på. Hans evne til å la seg begeistre av naturen og se «det store i det små» er enestående. Som i disse strofene fra «Mig selv», et av hans mest kjente dikt: 
 (Diktet har mange flere strofer, disse kan du lese her).

Jeg i slet lune, Morgenblad? Jeg, som kun
behøver et glimt av solen
forat briste i høy latter av en glede jeg
ikke kan forklare meg?

Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer
jeg bedøvet
fattigdom, rikdom, fiender og venner.

Min katts stryken mot min kinn utglatter
alle hjertesår.
I min hunds øye senker jeg mine sorger
som i en dyp brønn.«

Det finnes en annen linje i diktet som ofte blir sitert: 

«Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.»

Disse ordene sier vel det meste om dagens tema...

Ha en fiiiin lørdag, dere... og
la oss gå ut i dagen, la oss se det store i det små, og la oss begeistres!

 

PS: I dag skal jeg feire at det er ett år siden jeg startet å blogge...DS

 Klem fra meg til dere som er innom her!

Janna

Heksesot

Bare en kort stund etter at vi flyttet inn i her i Huset i skogen, like før jul, oppdaget jeg et svart, klebrig belegg i vinduskarmer, på lysbrytere og inni skuffer og skap. Til og med i kjøleskapet oppdaget jeg dette svarte belegget! Jeg skjønte ingen ting, vasket og tørket, men dagen etter var det der igjen! Slik fortsatte det: Jeg vasket, gnukket, gnidde, men det kom hele tiden tilbake...

Foto: Mycoteam

Plutselig slo det oss: Heksesot!!! (Navnet heksesot kommer fra engelske ”black magic dust” (sort magi-pulver)). Vi hadde  fått i heksesot i huset! Dette er et relativt nytt fenomenet, som  først og fremst rammer nye eller nyoppussede boliger, og som oftest merker man problemet den første vinteren etter byggingen eller oppussingen, for problemet forsterkes med økt innetemperatur og lav luftfuktighet.

Det er også typisk at det kommer etter en kveld med mye fyring og bruk av stearinlys. Men det er viktig å vite at det er ikke fyringen og lysene som har skylda!! Årsaken er byggematerialene selv.  Økte helse- og miljøkrav har ført til mer miljøvennlige byggematerialer og malingstyper de siste årene, men disse har da vist seg å ha noen uheldige bivirkninger.

For saken er at disse materialene avgir mer damp - over lengre tid - og denne dampen trekker til seg støv og sot. Problemet blir forsterket av nye krav til tettere og mer energieffektive hus.

Se bilder fra en artikkel på nett her som viser eksempler på hvor man kan finne heksesot.

Nå i ettertid har jeg lest meg til at det er endel ting man selv kan gjøre for å unngå, eller i hvert fall minke, problemet med heksesot; og dette skulle jeg gjerne ha visst da vi flyttet inn like før jul 2010.

- Sørg for god utlufting første fyringssesong.

 - Unngå bruk av duftlys, stearinlys med tykk veke og oljelamper den første vinteren, helst også den andre vinteren. Økt temperatur sammen med økt ventilasjon kan avhjelpe problemet.

- Ved å installere en mekanisk vifte kan man etablere et undertrykk i boligen slik at sotpartiklene i større grad luftes ut før de festes på overflater.

-  Begrens bruken av lamper og ovner som gir høy temperatur. Disse vil gi kraftige luftstrømmer som kan avsette sotpartikler og bidra i heksesotproblematikken. Led-lamper og sparepærer gir både økonomisk gevinst og mindre sotflekker.

Kilde: Mycoteam

Heldigvis har ikke vårt hus veldig mange lyse flater: det er i takene og på de ovenfornevnte stedene jeg kan se dette belegget, men det er irriterende nok; det ser skittent ut...spesielt ille er det nå når lyset er så intenst - all snøen rundt huset reflekterer lyset, og vi har store vinduer, så alt av støv og skitt vises jo såååå godt!!!

Fredagsvasken står for døren...

her må vi fram med de fettløselige vaskemidlene igjen!

Ha en fin marsfredag.

Mvh

Janna

Rustikke detaljer

Da vi planla huset vårt - Huset i skogen - ønsket vi et interiørmessig uttrykk som var rustikt, men likevel klassisk i stilen, der naturlige materialer og gamle og nye møbler i en harmonisk blanding, skulle være rammen om vårt liv her i skogen. Det skulle speile oss, si noe om hvem vi er, og gi en inviterende og god stemning.

Vi har brukt rolige, naturlige farger, men vi har også lagt til noen fargesterke elementer som de gamle, røde rokokkostolene og sofaen.  Det eldete gulvet, året og teksturert, gir også interiøret en rustikk følelse.

Trykk på bildene så får du dem opp i et større format, der detaljene kommer tydeligere fram :-)

Et stilleben som jeg er veldig glad i. 
Stettfatet fra G&C Interiors, og det samme er den nydelige krukken til høyre.

Lampene er fra G&C Interiors, og er kjøpt hos Marie og Edvard i Tromsø.

Den røde rokokkosofaen er kjøpt brukt, og den svarte er ny, og kommer fra Brødrene Andersson.

En elg glir rett inn i et rustikt interiør i et hus skogen...

Belle er en livsnyter, og liker å stå og betrakte "verden" gjennom et av de mange vinduene her i huset.
Krukken er fra G&C Interiors.

Håper noen fant dette inspirerende. 
Ha en god fredagskveld, og på gjensyn.

Mvh
Janna

Lesingens magi

For tiden holder vi på å lese Markens Grøde, av Knut Hamsun, i 10. klasse. Dette er en del av et litterært tema vi jobber med, og jeg har i ukesvis forsøkt - med diskutabelt hell - å formidle glede over litteratur til en gjeng med tidvis nokså umotiverte 15-åringer - som er alt annet enn glade over å måtte lese "gammelnorsk", som de kaller språket romanen er skrevet på. "Markens grøde" ble skrevet i 1917, og språket som er benyttet er slik det ble skrevet den gang, altså riksmål.

Romanen Markens Grøde er i utgangspunktet en historisk roman, der vi møter nybrottsmannen Isak Sellanraa. I arbeidet med å bryte jord og skape seg et levebrød i utmarka et sted i Nord-Norge, møter han stadig nye utfordringer. Hamskiftet i bondesamfunnet med overgangen fra natural- til pengehushold, fra bondekultur til industrisamfunn er i gang, og det er på dette bakgrunnsteppet handlinga i Markens Grøde foregår.

Romanen om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans kone Inger ble en av Hamsuns mest populære, og han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920 på bakgrunn av denne romanen. Boken ble kåret til Gyldendals beste bok gjennom tidene av norske bokhandlere i år 2000.

When you reread a classic you do not see more in the book than you did before; you see more in you than was there before 

Clifton Fadima.

Jeg leste selv Markens Grøde da jeg gikk i niende klasse i 1976, det var mitt særemne, og boken ble min introduksjon til Knut Hamsuns fantastiske romanunivers. Hamsun har siden vært en av mine favorittforfattere. For Hamsun er en fortellingenes mester, en ordkunstner og en skildrer av stemninger og miljøer som er enestående i sitt slag.

En god bok/roman og lesingen av den kan opleves som magi! Av og til opplever jeg at jeg har behov for å "flykte" inn i bøkenes verden, bøker som beskriver livet, kjærligheten, sorgen, lengselen, krigen, døden, mellommenneskelige forhold... med så vakre ord at de kan få meg til å glemme alle livets vidervordigheter. Av og til er min lesing bare et studium i og av tekstene. Da leser jeg billedlig talt med lupe. Jeg merker meg og reflekterer over alle detaljer. Jeg kan bruke timer på å reflektere over et begrep. Ofte kan det resultere i fantastiske leseropplevelser, for det er jo gjerne slik at hvis vi leser mye, er det lett å "glemme" kunsten å oppdage hver minste lille detalj, og tenke over hva som ligger bak. 

Jeg har "alltid" lest: jeg kan huske at jeg i ti-tolv-årsalderen kranglet meg inn på voksenavdelingen på folkebiblioteket i Vardø. Jeg saumfarte hver hylle for en ny bok, og ga meg til å sluke dem så intenst at jeg fort gjorde kål på flere bøker i uka. Og siden har jeg fortsatt å lese...

Så: Kan jeg motivere og smitte noen av mine elever med min egen glede for litteratur og lesing, har jeg oppnådd noe som lærer!

Ha en fin dag!
Mvh

Janna

Galleriet: Arbeidsrom, bibliotek og musikk- og TV-stue

Et av favorittrommene her i huset, er Galleriet. Spesielt ungdommene som er innom liker å sitte her oppe: se film, høre musikk eller bare sitte og prate... Det er et rom som oppleves som innbydende og trivelig, luftig og åpent.

 Her har vi møblert med to store Howardsofaer, her er mange meter med custom-made reoler for oppbevaring av bøker, TV, musikkanlegg etc., og her finnes et stort og godt skrivebord med plass til to; min kjære og jeg sitter ofte sammen og arbeider; vi er lærere begge to, og jobber på den samme skolen, så her sitter vi og blant annet retter bunkevis med stiler.

For flere bilder av trappa og galleriet, trykk her

Trappa opp til galleriet, spesiallaget av Solli Trapp på Senja.

Galleriet...

Arbeidsplassen med plass til to. Koselig å sitte her og blogge på morgenkvisten.

Meter på meter med bøker...
 Reolene har jeg tegnet og designet, og de er laget av Finnsnes Interiør og Møbler AS

... og noen gamle LP-er...

... noen CD-er...

... flere bøker...

... og en stor og  koselig sofagruppe bestående av to Howardsofaer, to småbord i solid eik, et salongbord, og to lamper. Mange, myke puter, et deilig skinn av villsau, kjøpt på Kronebutikken i Sørkjosen gjør dette til et yndet tilholdssted for både oss gamle og de unge i huset. 

Litteratur... kilde til kunnskap, glede, latter, tårer, avslappning...

 Må ha det, bare må ha det... ;-) 

Og enda flere bøker. Her er mange, gamle skatter. Jeg beynte å lese min mors og fars bøker da jeg var i ti-.arsaldere, leste alt jeg kom over av bøker hjemme, og brukte ellers skolebiblioteket flittig. Begynte å kjøpe og samle egne bøker da jeg var 18, og har siden bare fortsatt... 
Antikvariater... Oh, joy!

             Mors gamle lampe passer kjempegodt inn i stilen her i huset.

Utsikten fra galleriet mot sør, opp dalen.

Det vi nå er på jakt etter er et par gode stoler til å ha her oppe, likeså en stor pall av et eller annet slag. 

Ser forøvrig at den rustikke, naturbaserte trenden er i ferd med å bre mer og mer om seg. Treverk og tømmer er trendy som aldri før, sammen med andre naturlige materialer som kurv, lær og skinn. De slitte overflatene som vi har sett så lenge, vil nok fortsette å være populære en stund til, men trenden for interiør er nå mer naturlige materialer og roligere farger.

Da vi startet arbeidet med Huset i skogen, visste vi hvordan vi ville ha det fra første stund: Ingen glatte, sterile blanke flater, ikke hvite møbler eller vegger... Vi ville ha lune og koselige farger i kombinasjon med naturlige materialer som mørkt treverk, en rustikk stil med gammelt og nytt i en salig (?) blanding! Men samtidig ønsket vi at helhetsuttrykket skulle bli litt elegant og sofistikert.

Vi hadde bestemt at vi skulle ha beisede vegger i vårt nye hus, men for et par år siden var det umulig å få tak i et fargekart med beisprøver. Til slutt fant vi noen gamle fargeprøver liggende og slenge i et hjørne på vår lokale byggevarebutikk. Da jeg forleden var innom denne butikken for å kjøpe maling til "lillegangen" - inngangen - fant jeg et kjempefint, helt nytt fargekart! For interiørbeis! Typisk! Fargene i det nye kartet er inspirert av naturens egne, og har navn som drivved, fjæra, shabby, patina, hvitkalket, mokka og kullsort.

Den fargen vi har brukt, og som vi valgte ut i fra disse kjempegamle beisprøvene, er også å finne på det nye fargekartet til Jotun! Man kan også beise med Tyrilin Interiørbeis. Klikk deg inn og se og ƒå inspirasjon.

Men vet dere hva:

Selv om vi hadde hatt tilgang til disse fargekartene for to år siden, ville vi ikke ha valgt noen annen farge! 

Så da så...;-))

Håper noen fant litt inspirasjon her...

Ha en fin tirsdag.

Mvh

Janna

Takk!

Jeg vil i dag få lov til å takke alle dem som kom med så fantastisk gode, omtenksomme og snille tilbakemeldinger på mitt innlegg om valg og verdier i tilværelsen, både her på bloggen og i form av meldinger og kommentarer på Facebook. Alle dere fortjener en stor blomsterbukett av de vakreste roser. 

Det var så godt for meg å lese, og så godt å oppleve den mobilisering av støtte og omsorg en slik sak kan avstedkomme: det viser at dette er et tema mange - av ulike grunner - er opptatte av.

Mange av kommentarene gikk på det at jeg bare måtte velge å overse smålighet og nedrig misunnelse, velge bort Janteloven, velge å se de positive tingene. Jeg tror at dette er gode råd - og igjen er det snakk om valg: Vi kan - til en viss grad i alle fall - kanskje også velge å være lykkelige, glade, triste, leie...? 

Hele livet er stort sett et resultat av de valgene vi gjør - kontinuerlig! Vi velger livsstil, levemåte, vi velger mellom verdier, velger venner, miljø, utdanning, yrke ... Vi velger oss kanskje også glede eller sorg...?

Alle disse valgene gjør vi med bakgrunn i de verdiene som er viktige for oss. Alle har vi en bagasje med oss på livsreisen, og en del av den bagasjen er de verdier som gjør at vi velger som vi gjør. De fleste reflekterer ikke bevisst over hvilket verdigrunnlag de lever etter, men ved å nettopp bevisstgjøre seg det, vil man kanskje lettere kunne ta de riktige valgene for seg selv. 

Ethvert menneske vet selv best hvordan det skal leve sitt liv. Man vet innerst inne hva man trenger for å leve i pakt med seg selv, og hva som er riktig for en. Det kan være perioder i livet hvor man ikke ser dette så klart, men ved å bli bevisst på egne behov,  hva som skal til for å ha et godt liv, og i størst mulig grad prøve å leve i pakt med det - selvfølgelig uten at det går på bekostning av andre mennesker - vel, noen ganger er man kanskje nødt til å tråkke på noen tær - ja, så har man større forutsetning for å leve et lykkelig liv - med alle sine opp- og nedturer - for disse er uvegerlig en del av livet. 

Meningen med livet er enkel: å leve det mest mulig! Lykkeligst mulig... Hva som gjør en lykkelig, vel, det er det opptil hver enkelt å finne ut. Alt for mange strever og kjemper i eget liv, jeg synes at vi bare skal gi litt faen og glede oss over det vi har, den vi er. Det er lett å finne- og fokusere på elendighet: i eget liv, i verden. Men hvorfor ikke fokusere på glede... positivitet... i stedet...? Og jeg tror at spiren til glede finner man i seg selv.

Jeg vil avslutte dette med disse kloke ordene:

When I was 5 years old, my mother always told me that happiness was the key to life. When I went to school, they asked me what I wanted to be when I grew up. I wrote down ‘happy’. They told me I didn’t understand the assignment, and I told them they didn’t understand life.

John Lennon

Ha en god søndag, kjære venner!

Stor klem fra meg.

Janna

Å leve i pakt med seg selv

De fleste klager over at de aldri har nok tid. I en prioritering mellom daglige gjøremål  - på jobben eller hjemme - alle dagens "skulle-burder" som min bloggvenninne Eirin snakket så inspirerende om en gang - og det å gjøre ting på eget verdigrunnlag, vil førstnevnte for veldig mange gå av med seieren.  

Kan vi gjøre noe for å rette på dette? Leve mer i pakt med vårt eget verdigrunnlag, det som gjør oss lykkelige?

 Jeg leste for mange år siden en artikkel av Jan Vincents Johannesen, som i dag er Internasjonal Direktør for Rikshospitalet - Radiumhospitalet, der han blant annet kom med noen råd for hvordan vi kan skaffe oss bedre tid i hverdagen. Nedenfor gjengir jeg fritt etter hukommelsen innholdet i noen av disse rådene; de jeg selv fant ut at jeg kunne ha nytte av:

1) Finn ut hva du ikke vil bruke tid på
2) Konsentrer deg om det du holder på med i øyeblikket
3) Vær tilstede i øyeblikket når du snakker med andre mennesker - se dem
4) Velg selv hva du vil gjøre, ut fra dine egne ekte behov

We create our own world, and experience what we focus on. I love to add more of the good stuff... more joy, more fun, more colors, more beauty, also with some dives into life's mystery and wonders...

Sitat: Ukjent

Pc-en er en av vår tids største tidstyver... blogging, sosiale medier...
Kjenner du deg igjen?

Ha en god lørdag, mine venner!
Klem

Janna