lørdag 22. mars 2014

Fra et oppriktig hjerte...

Authenticity requires vulnerability, transparency and integrity
Janet Louise Stephenson
Hvordan er det med deg; er du alltid oppriktig i din gjøren og laden? Sier du alltid hva du mener, eller forstiller du deg og gjør slette miner til godt spill? Av og til opplever vi vel alle at selv om vi ikke kan lese andre menneskers tanker, kan vi mer enn høre ordene. Vi leser kroppspråk, holdniger og øyne. Det hender at hele mennesket sier noe helt annet enn ordene forteller. Det samme hender selvsagt meg... Selv om jeg av hjertet ønsker å være ærlig og oppriktig, er det ikke alltid lett å være det. Ikke alle ærlige meninger skal sies høyt heller... 

Men, jeg prøver i lengst mulig grad å være ærlig overfor meg selv.
Det har vært et meget viktig aspekt i den prosessen jeg gjennom mange år har jobbet meg gjennom. Det har vært forferdelig tøft til tider, men det har vært nødvendig for å identifisere hva jeg virkelig ønsker, for å finne ut hvem jeg er, for finne min plass og min egen stemme. For når man unnlater å vise hvem man er eller hva man egentlig mener, forsterker man egentlig bare ideen om at man trenger å late som om man er noen andre, eller at man ikke er fundamentalt "god nok". Verre er det at man på denne måten undergraver nesten alle andre nøkkelprinsipp for egen utvikling fordi de er basert på premisset om at man har identifisert sitt autentiske selv og sine mål. Dette er umulig å oppnå dersom man bedrar seg selv. Uten sannheten om hvem man er og hva man virkelig ønsker, kan man ikke ha klarhet i livet, og man kan ikke oppnå sine drømmer fordi man ikke har en sann retning.

Mange er vi vel som har brukt selvbedrag og fornektelse som en måte å unngå å måtte forholde oss til spørsmål om oss selv, våre omstendigheter, mennesker rundt oss eller hendelser fra fortiden. Det man ofte ikke tenker over er at dette låser en til en syklus av selvsabotasje og dårlig selvfølelse, som blokkerer ens evne til å bevege seg fremover i livet, og hindrer en å leve sine drømmer.

Å være ærlig betyr ikke at man må konfrontere alle demonene sine på en gang, men det krever at man gjør et ærlig forsøk på å identifisere hvor problemene ligger og aksepterer hva de er. Ved å identifisere sine problemer, blir man bedre i stand til å se forbi dem og finne ut hva det er man egentlig ønsker. Og så kan man begynne å bevege seg fremover, velge å håndtere problemene eller bare omgå dem til man føler seg klar til å håndtere dem.

Jeg øver på å være autentisk og oppriktig på alle nivåer i livet mitt, ikke bare med meg selv. Men for å være ærlig (!): det oppleves til tider som litt av en utfordring! Men i virkeligheten er det jo ikke det; vi vet alltid på et grunnleggende nivå hva som er ekte, hva som er ærlig, og hvis man er i tvil, trenger man bare å reversere scenarioet og sette seg i andres sted ... føles det fortsatt bra, oppriktig, ærlig? 

Men å være oppriktig på alle nivåer, krever en høy grad av selvdisiplin, og det er ofte veldig vanskelig å praktisere i begynnelsen. Vi har alle blitt så vant til de små løgner og unnvikelser som syntes å gjøre livet enklere, men det inntrykket er ikke nødvendigvis riktig. Det å være ærlig og oppriktig kan faktisk forenkle livet betraktelig. Det kan frigjøre en enorm mengde livsenergi fra opphopede, komplekse og ofte komplett ubrukelige nett av løgner og forutsetninger, som istedet kan bli kanalisert inn i noe man virkelig ønsker å gjøre.

Vel, vel... langt innlegg, og det er vel i overkant optimistisk å tro at noen egentlig gidder å lese mine tanker... Men jeg vil til slutt bare gjerne minne oss på å være snilt ærlige, på å alltid være sannferdige fra et positivt og kjærlig ståsted. Altfor ofte har jeg sett sannheten brukt på andre måter, som et våpen, som et utøvende selvrettferdig sverd som forårsaker elendighet for alle berørte. Men jeg både håper og tror at det er slik at når man har funnet sin ærlighet og sin sannhet, vil man forhåpentigvis også ha plukket med seg andre åndelige verktøy som kan hjelpe en med å takle noen av vanskelighetene som unektelig oppstår i løpet av livet. Og: å ikke lyve er ikke det samme som å prakke din opplevde sannhet på alle rundt deg. Hold deg ærlig med deg selv, vær ærlig med andre og sørg for at sannheten alltid kommer fra et kjærlig sted.

Ha ei fortsatt fin helg.
Med vennlig hilsen
Janna

8 kommentarer:

  1. Jeg tror fortsatt på min barnelærdom at ærlighet varer lengst og det prøver jeg å etterleve så godt jeg kan. Selvfølgelig, i noen situasjoner trenger man ikke å utbrodere alt, men å direkte lyve er en uting både overfor seg selv og andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære fru Tunheim. Takk for trofast kommentering her hos meg, det setter jeg like stor pris på hver gang. Og jeg skjønner skjønner at vi forstår hverandre - hvilket jo også er gledelig.

      Klem til deg fra meg.

      Slett
  2. kære janna
    jeg har fulgt dine indlæg i noget tid. og været meget berørt af dem. jeg sender dig al mulig varme og lykke til dit liv og dine processer. tak for dine ord! og din dybde! og jo, jeg vil rigtig gerne læse med!
    jeg kan genkende meget af det, du skriver om; om rejsen til dig selv, fra at være tilpasset, om sorg i livet, om ærlighed og den energi, der bliver frigivet, når man tør være det.

    tit oplever jeg, at jeg gerne vil være mere direkte og ærlig i forhold til livsenergien og cyklussen - også og især overfor andre mennesker. og egentlig ønsker jeg allermest, at jeg kunne være mere ydmyg, fremfor grandios, som jeg ofte kommer til at være.

    og samtidigt er der noget, der virkelig gør mig undrende i forhold til ærlighed: for så meget kraft er bundet til løgnene. livsløgnen fx, eller ´bare´ alt det usagte. jeg lagde mærke til dit sidste indlæg hed noget om mindernes kraft, og det her indlæg handler - i hvert fald får jeg den følelse - også om kraft. jeg kommer til at tænke på kerstin ekmanns fantastiske bog: hændelser ved vand. kender du den?
    jeg tænker på, at selvom jeg ikke er kunstner, så kan jeg ikke undvære kunst. og det er netop fordi, der er så kæmpestore rum i mellem os mennesker, i taklingen af det her forunderlige liv, alt det, der aldrig bliver sat ord på, alle løgnene vi bærer rundt på - ud af dette, vokser en kæmpekraft, en knude, som må udtrykkes, inden den brister af sig selv. og der kommer kunsten ind og folder det ud. det er dens rum.
    og som du skriver: det er ikke alt, der skal siges. og det er jo sandt(!) både i rummet med hvide løgne. for ikke at såre. sådan skal det være. men i de andre rum, hvorfor så egentlig? jeg ved det ikke. jeg ved bare, at det er sådan.

    mange varme klem og tanker fra laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen, tusen takk for dine kloke, innsiktsfulle ord, Laila. Det er alltid hyggelig når noen "nye" legger igjen en kommentar til meg, og når ordene i tillegg er så veloverveide og fulle av livsvisdom gir det en ekstra dimensjon til det å blogge, skrive ned tanker og betraktninger om noe som kanskje kan være til inspirasjon og kanskje til og med til glede for andre.

      Ha en fin søndag og ny uke.
      Klem fra meg til deg.

      Slett
    2. kære janna!
      tak for dit søde svar. jeg kan godt forstå, det må føles hyggelig for dig, når nye mennesker besøger din blog, dit sted. og her er så fint at være! tak:)
      - på genskriv og varme hilsner, og også en fin uge til dig! fra laila

      Slett
  3. Nok et godt innlegg fra deg!
    Jeg tror at de som bruker ærligheten kun for å såre andre..det finnes noen slike...de har ikke funnet den i seg selv....de er kanskje lengre unna sitt "jeg" enn noen andre...
    Du berører meg med dine ord..og jeg tror at så lenge man funderer over hva som er riktig, så vil ærligheten alltid komme fra et kjærlig sted:) God lørdagskveld og klem fra mæ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for enda en varmende hilsen fra deg, Tove. Jeg blir glad for å høre fra deg. Dine kommentarer gir alltid en ekstra dimensjon til det jeg skriver om, og setter igang flere tankerekker og prosesser.

      Klem til deg fra meg.

      Slett
  4. Som altid læser jeg dine indlæg med stor interesse Janna. Jeg kan sagtens se hvad du mener, vi tager nok alle en maske på i ny og næ, alt efter hvilke omgivelser vi befinder os i, det er nok ikke muligt helt at bryde med det. Vi har jo vores eget hjem, hvor vi nok "skejer" lidt mere ud, end når vi er i blandt andre mennesker. Vi bliver jo også tillært sociale kompetencer, hvilket betyder at vi tager hensyn til vores omgivelser, så vi er til at holde ud at være sammen med.
    Men når det så er sagt, er der den mere alvorlige identitets forståelse, den der giver os en følelse af, hvem vi virkelig er, og hvad vi virkelig står for. Jeg personligt har nogle værdier jeg sætter meget højt, men det betyder ikke, at jeg ikke kan være sammen med andre der ikke deler mine værdier. Men jeg vil til enhver tid forsvare mine værdier, der er jeg ikke til sinds at give nogen indrømmelser. Men jeg vælger også mine kampe med omhu, hvis jeg ellers føler mig rigtigt tilpas i en andens selskab, bruger jeg nok accepten af, at andre må have deres overbevisninger, selvom jeg bestemt ikke deler dem.
    Men igen, at drømme om at være en anden person end den jeg er, er at lade den person jeg er gå til spilde. Jeg har afgjort ingen problemer med at være den jeg er, heller ikke når mine mere mørke sider træder i karakter, det er sådan jeg er skabt, det accepterer jeg fuldt og helt, men jeg prøver hele tiden på at leve mit liv i en positiv atmosfære. Jeg er meget opmærksom på at det jeg giver min opmærksomhed til, det får jeg mere af i mit liv, det gør det nemmere for mig at vende de mørke negative sider til mere lyse positive sider, fordi jeg gennem accept ved at nedture er lige så uundgåelige som opture. Derfor giver accepten af mit hele og fulde liv mig muligheden for at tænke positivt langt det meste af min hverdag. På den måde har jeg opdaget at kærlighed er det stærkeste, kærligheden til mig selv, giver mig styrke og overskud til at dele den med mine omgivelser.

    SvarSlett