Hvordan ønsker du å bli husket?

Lev slik du ønsker å bli husket...

Her en dag under en biltur satt jeg og hørte på radioen, på et program som  blant annet omtalte en biografisk film om en kjent, skandinavisk person; en  politiker. Det var et meget interessant innslag, men det som gjorde størst inntrykk på meg mens jeg lyttet, var hvordan programlederen og hennes intervjuobjekt omtalte denne personen. Og det slo meg at jeg ikke ønsker å bli husket slik denne personen ble husket.

Men er det viktig i det hele tatt; det å ønske å bli husket på en positiv måte...? Jeg vet ikke... Men én ting vet jeg, og det er at du vet aldri når din tid kommer, og det  å være bevisst på hvordan du ønsker at folk skal se og huske deg hjelper deg kanskje til å ta bedre valg her i livet. For når det gjelder handlinger, valg og ord, er i dag alt vi har. Og alt vi velger å gjøre eller si i øyeblikket gjenspeiler eller motsier våre kjerneverdier.

Vi er alle mennesker. Fantastisk komplekse og ulike, men vi er alle koblet sammen på et vis. Hva hver enkelt av oss gjør og sier, påvirker andre; noen ganger langt utover det vi ser og er oss bevisst.

Iblant blir vi sjokkert av fortellinger om folk som lever dobbeltliv: En mann har to forskjellige familier på forskjellige steder. En arbeidsledig aksjemegler fortalte sin familie hver dag at han skulle på jobb, mens han i stedet tigget på gaten. Disse eksemplene utgjør gode historier selv om de fleste av oss ikke tyr til slike ekstremiteter.

Men lever vi også dobbeltliv? Er vi den pliktoppfyllende, stille fotsoldaten på jobb, men den dominerende forelderen eller partneren hjemme? Raske med komplimenter til de andre på kontoret, men kritiske til alt våre barn/ partner gjør innenfor hjemmets vegger?

 Fred og harmoni i våre liv kan bare nytes når vi er konsekvente på å være vårt sanne jeg. Men hvordan oppnår vi det?

Kanskje kan det hjelpe å spørre seg selv: "Hvordan vil jeg bli husket?" Mange har en "bucket-list" over ting de ønsker å gjøre før de dør som en påminnelse om at livet er kort, og dessverre; for oss som har levd noen år: tiden synes å passere raskere og raskere når vi blir eldre.  

Derfor kan det - hvor bisart det enn høres ut -  også være bevisstgjørende å tenke over hva du tror vil stå i nekrologen din. Vil folk skrive at du levde i harmoni med dine kjerneverdier? Vil de beskrive deg som en person med integritet, som var omsorgsfull, medfølende og pålitelig? Brukte du tid på familie og venner, og viste du dem at de kunne stole på at du ville være der for dem i gode og dårlige tider?

Så dine kollegaer på deg som ærlig og redelig? Eller vil de si - gjerne med et par drinker innabords - at du var ei bitch, egosentrisk og villig til å tråkke på andre for å få det slik du ville? Vil de fortelle historier om hvor grei du var, eller dele en god latter mens de deler erindringer om de tingene du "got away with?" ...

Det er aldri for sent å bli en bedre utgave av seg selv. Du vil alltid være din egen beste lærer, og du kan bli akkurat den du ønsker å være. Aksepter det ansvaret du har som medmenneske... Virkelig innsikt bunner i refleksjoner rundt den du er, den du vil være og det du vil lære...

Ja, ja, noen tanker en tirsdag formiddag...

Ha en fin dag videre, mine venner.

Mvh

Janna