En liten statusoppdatering

Kjære alle trofaste venner av bloggen min

Det er relativt lenge siden jeg skrev forrige innlegg nå, og jeg har fått en del forespørsler om jeg har sluttet å blogge, om hvordan det står til med helsa, og om jeg "kommer" tilbake... 

Til det må jeg først og fremst si: Tusen takk for spørsmål og henvendelser, det varmer!

Dernest vil jeg bare si at jeg har jobbet med å legge bak meg et år som jeg har valgt å kalle "mitt underlige år". Et år med både opp- og nedturer. Helseproblemer har tatt sin "toll", og jeg har til tider vært satt helt ut. Jeg har virkelig måttet jobbe for å beholde tålmodigheten. Men jeg føler nå at jeg er "tilbake"! Energien er på topp, og jeg har startet i full jobb igjen - for to uker siden - og jeg synes at det er ubeskrivelig kjekt å være tilbake i miljøet. Ikke minst har det vært kjempefint å møte alle de flotte elevene mine og ta fatt på arbeidet sammen med dem igjen.

Blogginga har vært nedprioritert i arbeidet med å bli så frisk som mulig, det måtte bare til, og enda en stund fremover vil det nok bli færre innlegg enn før. Men nå fordi jeg jobber meg framover mot en eksamen som jeg skal avlegge i slutten av mai, og jeg kjenner at jeg - etter arbeidet på skolen - ikke vil ha særlig tid til annet enn til å grave meg ned i tall og alskens formeler... Så inntil da må nok blogginga fremdeles ligge litt på is... Men jeg kommer forhåpentligvis desto sterkere tilbake, etterhvert!

Og jeg har det veldig, veldig bra, og ser fram til... framtiden, til alt det som er- og utgjør livet! Jeg ser fram til en sommer som jeg tror kommer til å bli fantastisk. Denne forlokkende, lyse årstiden er jo ikke alt for langt unna - i alle fall ikke i et tidsperspektiv - selv om perspektivet endrer seg når jeg kikker ut vinduene her i Huset i skogen. For akkurat nå virker det som om vi her nord er på vei inn i en ny istid! Snøen laver ned, i enorme mengder, ustoppelig og uten stans. Den dynger seg bokstavelig talt opp både utenfor og oppå huset vårt. Det føles som om vi er i ferd med å bli begravet av en hvit, tung dyne!

Vel, været kan ingen gjøre noe med, så det får ikke lov til å tynge meg! Jeg er født og oppvokst i Nord-Norge, og jeg vet at våren, den er svikefull og lunete her nord, og den har en tendens til å møte opp i seneste laget, intet nytt i det... Men sommeren; den kommer. Alltid! Kanskje ikke alltid så god, men den kommer...

Men før den tid står påsken for døra, og den skal vi feire. Så ha ei flott påske, alle dere som så trofast titter innom meg, dere som tilfeldigvis ramler innom, og ellers alle venner og bekjente. 

Mvh Janna