I dag er dagen for å minnes vår kjære døde, og tradisjonen tro har vi har vært og besøkt gravene til mange av dem på kirkegården i Rotsund: Min mor, oldefar og oldemor, bestefar og bestemor, onkel Svein og onkel Viktor, onkel Thorleif og Margot, tante Lillemor, og små søskenbarn som døde mange år før jeg ble født.
Og vi tente lys. For min mor, fordi det er slik vi vil vi huske henne; et ledelys, som guidet oss hvor enn vi dro, og som også ledet oss hjem. Men også som et symbol på det mennesket hun var, vil lyset skinne. For oss; så vi kan huske henne, minnes henne... alle de gode tingene hun gjorde, latteren som alltid satt løst, og prise oss heldige som fikk lov å være hennes...
For de andre, fordi så lenge vi lever vil vi aldri glemme dem.
Og vi tente lys. For min mor, fordi det er slik vi vil vi huske henne; et ledelys, som guidet oss hvor enn vi dro, og som også ledet oss hjem. Men også som et symbol på det mennesket hun var, vil lyset skinne. For oss; så vi kan huske henne, minnes henne... alle de gode tingene hun gjorde, latteren som alltid satt løst, og prise oss heldige som fikk lov å være hennes...
For de andre, fordi så lenge vi lever vil vi aldri glemme dem.
Janna
En fin tradisjon og som vi ikke er vant med i min familie...
SvarSlettHa en fin søndagskveld med gode tanker og minner.
Vakkert skrevet....og jeg sa det nettopp at vi burde vært på graven til pappa....men den er i trondheim.....så jeg sender tanker:)
SvarSlettKlem til deg :)
Fin tradisjon. Det er vakkert med alle de tente lysene på kirkegården.
SvarSlettOg jeg mindedes min kære far! :)
SvarSlettBare en kort og varm hilsen til dig kære Janna, jeg holder fortsat lav blogging profil og i det hele taget og plejer min skulder i denne uge også.
Jeg kommer stærkere tilbage, ja.
Klem.