Foto: Janna
Thoreau var kritisk til den vestlige sivilisasjonens "fremmedgjøring" og forbrukskultur. Han valgte lange perioder av sitt voksne liv å bo og leve i heller primitive kår ved Walden Pond, i et skogområde utenfor Boston. Her hogget han trær, bygget hus, sanket bær og fisket. Han studerte fugleliv og dyrespor, ville blomster, været og naturens rytme. I tillegg leste han mye.
Mange vil kanskje si at Thoreau levde et begivenhetsløst liv; han giftet seg aldri, fikk ingen barn og døde i en alder av noen-og-førti. Men Thoreau hevdet at nettopp det å leve i pakt med naturens og dagens skiftninger var essensen i et rikt og lykkelig liv.
Hmmm...
Jeg har søkt litt kontemplativ ro i det siste (pretensiøs drittkjerring, vil nok noen tenke nå, ja, ja...) Jeg har hatt behov for å klargjøre visse ting, og jeg har brukt mye tid på å bevege meg inne i meg selv, på min egen indre bane, i et forsøk på å bevisstgjøre meg selv mine egne verdier og hva jeg står for som menneske.
Jeg er en voksen dame, og jeg vil med oppriktighet si at jeg har levd et godt og innholdsrikt liv, med både opp - og nedturer - slik livet vel er for de fleste... Jeg har lært mye, blant annet at man kanskje trenger å oppleve de mindre gode dagene for å sette pris på de virkelig gode!
Alt jeg har opplevd har vært med på å forme mitt verdisyn, mitt verdigrunnlag. Disse verdiene bærer jeg alltid med meg, jeg slipper ikke unna dem, og de er relatert til mine handlinger- både de positive og de negative, bevisst eller mindre bevisst. Alt jeg sier, gjør, tenker... skriver på bloggen -:) impliserer mine verdier. De styrer min streben: Etter et nytt hus... en espressomaskin... mot det stedet jeg ønsker å være i livet mitt - kanskje til og med mot steder jeg ikke ønsker å være...?
Hva vil jeg med dette innlegget, spør du kanskje...? Jo, jeg har fått noen negative bemerkninger om at det eneste jeg interesserer meg for er huset, møblene, det å blogge om dette, vise fram hva vi har...
Dette har fått meg til å stille meg spørsmalet: Hva signaliserer jeg som såkalt "interiørblogger" til verden omkring meg...? Hva sier denne gesjeften om meg..? Når jeg utbasunerer for "hele" blogglandia at jeg ønsker meg en espressomaskin, hva sier det om hvem jeg er.... om mine verdier... Ønsker jeg å fortsette med dette?
Vel, jeg vet ikke... Interiøblogging kan nok av mange oppfattes som en heller shallow gesjeft, en overskuddsbeskjeftigelse for og av damer med for god tid og lite innhold i tilværelsen... En "grunn" interessesfære, ting-fokusert og materialistisk...
Skal jeg gidde å ta dette innover meg, har jeg tenkt, skal jeg virkelig bruke tid på å gå dette i mot ved å legge ut om at jeg på denne måten kan dyrke interessene mine for arkitektur, design, kunst, foto og det skrevne ord på en måte som for meg virker både konstruktivt og oppløftende... At jeg bruker tid på noe som for meg er blitt en givende hobby, et forum der jeg møter mennesker med i utgangspunktet samme interesser, men hvis synspunkter, innfallsvinkler og tilnærmingsmåter til de temaene vi her i blogglandia tar opp, representerer et kjempemangfold og som slik er en fantastisk ressurs til inspirasjon, læring og utvikling...
Skal jeg orke å sitte her og forsvare meg, påpeke at jeg har mange andre interesser også, som slettes ikke blir omtalt her, men som likevel er en stor del av meg og som også representerer de verdiene jeg står for...
Nei, vet dere hva, dette gidder jeg ikke mer, jeg vet hva jeg står for, hvem jeg er, hva som gjør meg lykkelig, og jeg trenger ikke å forsvare at jeg bruker tid på noe som gir meg veldig mye. Jeg kunne jo i stedet ha brukt tiden foran fjernsynsskjermen; sittet der og sløvet, for jeg kan jo ikke sitte med nesen i bøkene mine hele tiden, heller...
Jeg kjenner at jeg, her jeg sitter og skriver, blir glad, og det er jo nettopp slik jeg ofte opplever denne blogginga mi; jeg skriver av meg "problemene" mine; negative tanker og grums blir analysert, og ender som oftest i "søppelbøtta" - som fort blir tømt; ja, jeg skriver meg faktisk til glede!
Jeg velger å avslutte dette med et sitat fra boken "Walden" av den ovenfornevnte filosofen Thoreau:
There is no value in life except what you choose to place upon it and no happiness in any place except what you bring to it yourself.
Dette sitatet er jeg veldig glad i, og jeg tolker det dit hen at verdien av det livet du lever, av verdenen rundt deg, ikke er forutbestemt. Du er selv den som velger hvor betydelig og hvor verdifullt livet ditt er. Din holdning til tingene rundt deg vil avgjøre hvor viktige de er. Hvis du setter pris på det du har, vil du være lykkelig.
Foto: Janna
Så kjære alle bloggvenner der ute:
Ha en strålende dag,
vær stolt;
av deg selv,
den du er,
det du gjør,
drit i alle negative og surmagede mennesker som
tror de vet bedre
enn alle andre...!
Stor klem
Janna