Morgenarbeid

En av de tingene jeg setter mest pris på i hverdagen er å stå opp grytidlig i helger og ferier. Mens resten av huset sover, elsker jeg den kontemplative stillheten man kan oppleve slike morgener. Etter at jeg flyttet hit ut i skogen er disse timene blitt enda mer verdifulle for meg. Her setter jeg meg aller helst ned ved vinduet, mens jeg nyter en kopp sterk kaffe eller søt og god te. Her sitter jeg og ser på at dagen våkner. Og jeg kjenner at jeg henter meg inn, får ny enegi. 

Den amerikanske landmåleren og forfatteren Henry David Thoreau kalte denne prosessen en mental oppvåking; beskrivende synes jeg - og en vakker metafor: ens egen oppvåkning sammen med skogens, naturens, egen oppvåkning...

Den følelsen av deltakelse jeg i slike stunder opplever er vanskelig å beskrive, det er en fantastisk - en nesten poetisk - opplevelse, som gjør at disse stundene blir, ja; nesten litt hellige for meg.

Dette som Thoreau kalte et sanse- og oppmerksomhetsarbeid, innstiller meg på ikke bare døgnets gang, men også tidens evige... gang?... komme? For tiden avspeiles vel ingen steder så tydelig som i nettopp naturens evige kretsløp, i de fire årstidene vi opplever så sterkt her i nord.

Jeg kom over en artikkel på verdensveven, skrevet av Anniken Greve, førsteamanuensis ved Institutt for Litteraturvitenskap, Universitetet i Tromsø. Artikkelen tar opp temaet "Å leve i nuet". Jeg festet meg spesielt ved det hun skriver om Thoreaus anerkjennelse for morgenstundens verdi eller betydning for ens egen tilstedeværelse i verden. Dette tok fatt i meg i et sterkt gjenkjennelsens grep. Jeg gjengir deler av artikkelen nedenfor, og linker til nettadressen for de som ønsker å lese hele artikkelen.

Kilde:

http://www.viten.com/tema/hukommelse/greve.htm

(...) For Thoreau var det nettopp morgenstunden som satte det erkjennende perspektivet på verden. Erkjennelsen av omverdenen er hos ham knyttet til morgenstunden, den tar form av det han kaller morning work, eller morgenarbeid. Det er et arbeid som ikke utretter noe i verden, men som er rettet mot verden, og som lar den fysiske verden utrette noe i menneskets sinn.

Morgenarbeidets verdi liggger i nærværet i denne stunden. Det er i aller høyeste grad en måte å leve i nuet på, henvendt mot og engasjert i stedet, i omgivelsene. Det markerer et høynet sansemessig nærvær, en samling av de mentale ressursene i nettopp denne stunden. Men det er likevel ikke et nærvær som sikter mot å isolere denne stunden fra andre tider, fra fortid og fremtid. Tvert imot. Morgenarbeidet sikter mot å fange nåtiden, øyeblikket, den aktuelle stunden, slik at fortid og framtid samler seg i det. Det sikter mot å se nåtiden i lyset fra en erindret fortid og en forventet framtid. I morgenarbeidet står mennesket på grensen, men også på møtepunktet mellom fortid og framtid, og ser begge veier. For morgenarbeidet sikter ikke bare imot å gripe stunden, men også mot å plassere denne stunden inn i en større sammenheng. Naturens hendelse er et tegn som taler om naturens vekslinger, og å våkne til dagen i morgenarbeidet er å se dagen som et slikt tegn, å se den som innfelt i rekken av dager som året folder seg ut over. Det er å se denne dagen i lys av årets gang, og å se årets gang i denne dagen. (...)

(...) Thoreaus morgenarbeid sikter mot å forvandle oppvåkningen fra slapp rutine til livgivende ritual, ved å gjøre oss deltakende i naturens egen nyskaping av verden. 

Slik står morgenarbeidet i håpets tegn. Samtidig er det muligens et utopisk prosjekt. Det er kanskje uttrykk for en vilje til å yte motstand mot en tapsdimensjon ved tilværelsen som ikke kan overvinnes. Betraktet på denne måten kan vi se trass, men fremfor alt vilje til håp i Thoreaus morgenarbeid. Han sikter mot å gi mennesket en forståelse av seg selv som ser utover tapet som tiden bringer. (...)

Jeg avslutter med folkeskolelæreren og filosofen Ludwig Wittgensteins ord om det samme temaet:

"Dersom man med evighet ikke forstår uendelig varighet, men tidløshet, så lever den evig, som lever i nuet."

Kilde:

http://www.viten.com/tema/hukommelse/greve.htm

Ha en fin lørdag!

Mvh

Janna