lørdag 5. februar 2011

Morgenarbeid

En av de tingene jeg setter mest pris på i hverdagen er å stå opp grytidlig i helger og ferier. Mens resten av huset sover, elsker jeg den kontemplative stillheten man kan oppleve slike morgener. Etter at jeg flyttet hit ut i skogen er disse timene blitt enda mer verdifulle for meg. Her setter jeg meg aller helst ned ved vinduet, mens jeg nyter en kopp sterk kaffe eller søt og god te. Her sitter jeg og ser på at dagen våkner. Og jeg kjenner at jeg henter meg inn, får ny enegi. 
Den amerikanske landmåleren og forfatteren Henry David Thoreau kalte denne prosessen en mental oppvåking; beskrivende synes jeg - og en vakker metafor: ens egen oppvåkning sammen med skogens, naturens, egen oppvåkning...
Den følelsen av deltakelse jeg i slike stunder opplever er vanskelig å beskrive, det er en fantastisk - en nesten poetisk - opplevelse, som gjør at disse stundene blir, ja, nesten litt hellige for meg.

Dette som Thoreau kalte et sanse- og oppmerksomhetsarbeid, innstiller meg på ikke bare døgnets gang, men også tidens evige... gang?... komme? For tiden avspeiles vel ingen steder så tydelig som i nettopp naturens evige kretsløp, i de fire årstidene vi opplever så sterkt her i nord.

Jeg kom over en artikkel på verdensveven, skrevet av Anniken Greve, førsteamanuensis ved Institutt for Litteraturvitenskap, Universitetet i Tromsø. Artikkelen tar opp temaet "Å leve i nuet". Jeg festet meg spesielt ved det hun skriver om Thoreaus anerkjennelse for morgenstundens verdi eller betydning for ens egen tilstedeværelse i verden. Dette tok fatt i meg i et sterkt gjenkjennelsens grep. Jeg gjengir deler av artikkelen nedenfor, og linker til nettadressen for de som ønsker å lese hele artikkelen.
Kilde:
http://www.viten.com/tema/hukommelse/greve.htm

(...) For Thoreau var det nettopp morgenstunden som satte det erkjennende perspektivet på verden. Erkjennelsen av omverdenen er hos ham knyttet til morgenstunden, den tar form av det han kaller morning work, eller morgenarbeid. Det er et arbeid som ikke utretter noe i verden, men som er rettet mot verden, og som lar den fysiske verden utrette noe i menneskets sinn.

Morgenarbeidets verdi liggger i nærværet i denne stunden. Det er i aller høyeste grad en måte å leve i nuet på, henvendt mot og engasjert i stedet, i omgivelsene. Det markerer et høynet sansemessig nærvær, en samling av de mentale ressursene i nettopp denne stunden. Men det er likevel ikke et nærvær som sikter mot å isolere denne stunden fra andre tider, fra fortid og fremtid. Tvert imot. Morgenarbeidet sikter mot å fange nåtiden, øyeblikket, den aktuelle stunden, slik at fortid og framtid samler seg i det. Det sikter mot å se nåtiden i lyset fra en erindret fortid og en forventet framtid. I morgenarbeidet står mennesket på grensen, men også på møtepunktet mellom fortid og framtid, og ser begge veier. For morgenarbeidet sikter ikke bare imot å gripe stunden, men også mot å plassere denne stunden inn i en større sammenheng. Naturens hendelse er et tegn som taler om naturens vekslinger, og å våkne til dagen i morgenarbeidet er å se dagen som et slikt tegn, å se den som innfelt i rekken av dager som året folder seg ut over. Det er å se denne dagen i lys av årets gang, og å se årets gang i denne dagen. (...)

(...) Thoreaus morgenarbeid sikter mot å forvandle oppvåkningen fra slapp rutine til livgivende ritual, ved å gjøre oss deltakende i naturens egen nyskaping av verden. 

Slik står morgenarbeidet i håpets tegn. Samtidig er det muligens et utopisk prosjekt. Det er kanskje uttrykk for en vilje til å yte motstand mot en tapsdimensjon ved tilværelsen som ikke kan overvinnes. Betraktet på denne måten kan vi se trass, men fremfor alt vilje til håp i Thoreaus morgenarbeid. Han sikter mot å gi mennesket en forståelse av seg selv som ser utover tapet som tiden bringer. (...)

Jeg avslutter med folkeskolelæreren og filosofen Ludwig Wittgensteins ord om det samme temaet:
"Dersom man med evighet ikke forstår uendelig varighet, men tidløshet, så lever den evig, som lever i nuet."
Kilde:
http://www.viten.com/tema/hukommelse/greve.htm

Ha en fin lørdag!
Mvh
Janna

5 kommentarer:

  1. Jeg tror vi trenger slike stunder for oss selv, der vi nyter nuet og tilværelsen, og tankene har fred til å fare dit de vil, men jeg kan like gjerne ha den stunden på kvelden, kanskje fordi jeg er et B-menneske:O)...men ikke så ille som før;)
    Ønsker deg en fin lørdag videre, klemmer fra meg;)

    SvarSlett
  2. Det var et smukt og eftertænksomt indlæg, Janna. Jeg har det på samme måde. Jeg elsker morgener. Og når jeg læser, hvad du skriver om dette tidlige tidspunkt på dagen, så ved jeg godt hvorfor! Det er jo her, jeg bliver til menneske. Her jeg vågner med naturen og bliver hel, når lyset kommer. Her er der tid til fordybelse og til at rejse sig. Langsomt!

    Dejlige ord!

    Selvsamme Thoreau har sagt nogle ord, som egentlig handler om noget helt andet, men som jeg kom til at tænke på og lige ville dele med dig denne stormfulde lørdag i februar:

    'There is no value in life except what you choose to place upon it and no happiness in any place except what you bring to it yourself'.

    Klog mand! ;)

    Ha' en fin lørdag. Her stormer det og naturen larmer.

    Klem

    SvarSlett
  3. Et fantastisk fint innlegg Janna. Jeg kjenner igjen følelsen, "et øyeblikks absolutte lykkefølelse", bak tid og rom.
    Flott
    Ha en god helg med refleksjoner i huset i skogen.
    Klem

    SvarSlett
  4. Sitte å bare være for seg selv, med sine egne tanker...se ut, nyte stillhet å livet.
    Er det noe bedre`:o)

    Klem Anna

    SvarSlett
  5. Jag tänker ibland att jag ska gå upp tidigt och njuta morgonens stillhet. Men även om jag vaknar vid 7 på morgonen, eller till och med kl 6, så har sambon redan vaknat och varit vaken en stund. Blir inte samma sak då. ;o) Har ju inga barn, så än så länge blir det lugn frukost de flesta morgnar...
    Ha en fortsatt fin söndag!

    P.S. Jag har lagt till din blogg som länk på min blogg.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna