fredag 1. mai 2015

Ny blogg

Gardening is about enjoying the smell of things growing in the soil, getting dirty without feeling guilty, and generally taking the time to soak up a little peace and serenity. 
Lindley Karstens

Jeg har opprettet en ny blogg, der jeg vil skrive om min interesse for "å hage". Dere som har besøkt Huset i skogen, vet at vi har syslet med å anlegge en hage en stund, og på den nye bloggen vil jeg  dokumentere det arbeidet vi har gjort hittil, vise utviklinga av hagen fremover, og ellers skrive om diverse som vedrører temaet hage.


Velkommen innom Hagen i skogen.

Ha en fin vår videre.
Janna

torsdag 23. april 2015

I like life a lot...

"As the years go on, you see changes in yourself, but you’ve got to face that - everyone goes through it… Either you have to face up to it and tell yourself you’re not going to be eighteen all your life, or be prepared for a terrible shock when you see the wrinkles and white hair. Getting older doesn’t frighten me, but I wish I didn’t have to because I like life a lot."
Audrey Hepburn



Jeg er helt enig med Audrey Hepburn. Det handler om å akseptere ting som de er. Men hvem av oss ønsket ikke da vi var veldig unge at vi var eldre, men nå, når vi er blitt "eldre", ønker vi nok innimellom at vi var yngre.

Jeg har de siste årene tidvis kjempet med å akseptere mitt aldrende jeg, spesielt min aldrende kropp. Kiloer sniker seg lettere på, og når jeg innimellom får småpanikk fordi favorittjeansen strammer, og legger inn noen halvhjertede slankedager, mister jeg ikke vekt så lett som jeg pleide da jeg var yngre. Sporene av over 50 år med solbrente somre er tydelige på min tynne, hvite hud, og ingen ser lenger at jeg er rødhåret...

Men jeg har innsett at dette er en kamp jeg er dømt til å tape - hvis jeg fokuserer på det negative. Og jeg har insett at jeg faktisk er blitt den kvinnen jeg ønsket å være da jeg var i 20-årene. Jeg har innsett at mitt gråe hår - som visstnok er så moteriktig for tiden - er kommet for å bli, og at det virkelig ikke er noe poeng å kjempe mot kroppslig aldring.

Så heretter skal jeg fråtse i de positive tingene som det å bli eldre innebærer, i stedet for å fokuserer på endringene i kroppen min. Så her er tre ting jeg liker ved det å bli eldre:

1. Erfaring
Jeg er ubeskrivelig takknemlig for de rike historiene bak de erfaringene jeg har å støtte meg til - erfaring som bare kan erverves over tid. Det tok år for meg; jeg prøvde forskjellige jobber, ulike relasjoner, ulike dietter og det å bo i forskjellige land. Det var prøving og feiling... Jeg har lært så mye fra alle disse opplevelsene, men mest av alt har jeg lært at jeg fortsatt lærer. Jeg vil aldri være i stand til å gjøre alt, ha alt, eller være alt. Og det er helt greit. Jeg har mer enn nok å være takknemlig for.

2. Innstillinger
En annen fordel i den aldrende prosessen er at jeg har klart å finne ut hva jeg liker og ikke liker. Dette kan virke enkelt, men det å virkelig oppdage mine sanne preferanser har kostet meg mye.

Da jeg var yngre, følte jeg alltid et press på meg for å være utadvendt, pratsom og supersosial. Men med stigende alder har jeg kunnet tillate meg selv å gjøre hva som føles best for meg, og jeg har oppdaget at jeg er mye mer introvert enn jeg i så mange år prøvde å være. Jeg trenger alenetid for å lade batteriene mine, og roligtid hver dag for å føle meg sentrert. Jeg har funnet ut hvilke matvarer som fungerer best for kroppen min, jeg har funnet meg selv i et yrke jeg liker fantastisk godt, og sted å bo hvor jeg er trives - og alle er preferanser som støtter min helse og trivsel, men som det tok tid og erfaringer på godt og vondt å finne.

3. Selvtillit
Dette er uten tvil det beste ved aldring. Fordi, la oss innse det, mangel på selvtillit føles ille! Nå som jeg er eldre og har mer erfaring i min mentale ryggsekk, føler jeg meg trygg i mange situasjoner der jeg bare faket før.

Jeg er sikker på mine evner på jobb, i kraft av å være mor, og i soliditeten og inderligheten i mitt ekteskap. Jeg er overbevist om at jeg kan håndtere en krise, og jeg er overbevist om at det kan kroppen min også. Kroppen min har født barn, gjennomgått operasjoner og overlevd sykdommer. Jeg vet den vil ta meg uansett hvor livet fører meg, og jeg verdsetter den høyt for det.

Sammenlignet med noen er jeg eldre, og i forhold til andre er jeg yngre. Men sammenlignet med ingen, er jeg perfekt akkurat som jeg er, og jeg har bestemt meg for å bli bare bedre med alderen!

Ha det godt!
Med vennlig hilsen
Janna

søndag 5. april 2015

Slappeavhjemmepåske

Det ligger dypt i den norske folkesjela at man skal på fjellet i påsken. Men jeg for min del synes at det beste med påsken er anledningen til å bare sulle rundt hjemme. Hytta er for langt borte, dessverre, så selv om den ligger ved sjøen, på den for meg finste plassen i verden, blir det ikke hyttepåske i år - heller.

Men det er veldig greit, det er noe helt eget ved å være hjemme i påsken, synes jeg, og for meg er påskefridagene de mest avslappende; ingen julebord eller juleselskaper jeg trenger å pynte meg til eller planlegge. Jeg kan bare lese, sitte på terrassen hvis været tillater det, se en hel sesong i ett strekk av favorittseriene på TV, sove, kose meg med påskeegget; bare slappe av.

Det å pynte og dekorere for påsken har jeg aldri gjort mye ut av; skrikende gule lys og kyllinger bryr jeg meg fint lite om, så her i huset er det lite som interiørmessig signaliserer at det er påske. Det eneste jeg tidligere pyntet med, var mine tre barns yndige, naive påskekreasjoner.  Disse, som ble laget gjennom mange år, er dessverre blitt borte, forsvunnet i en eller annen flytteprosess. En stor sorg for meg, som hvert år fylte nydelige, barnlige dorullkyllinger og fargerike egg  i en stor kurv som fikk hedersplassen på benken. 



I stedet, har jeg i år funnet fram en stabel med bøker som jeg har kjøpt det siste året, men som jeg har nedprioritert å lese. Min stabel er høy og innbydende, og jeg blir glad av å se på den. Men, jeg er for tiden uten lesebriller, og etter noen plirende forsøk på å tyde hieroglyfer, har jeg slått meg til ro med at stabelen får stå til pynt ennå ei stund.

I dag snør det igjen, så den store vårfølelsen glimrer en smule med sitt fravær. Men vårstemning får jeg likevel, jeg blar i hagebøkene mine, ser på bilder av planter, busker og trær, og jeg vet at plutselig er den her; våren, og jeg gleder meg ubeskrivelig til å begynne å arbeide i hagen igjen.


Ha en fortsatt fin påske.
Janna

søndag 1. februar 2015

Kilder til inspirasjon

"For min del vet jeg ingenting med sikkerhet, men synet av stjernene får meg til å drømme."
Vincent van Gogh

Her en dag ble jeg spurt om hva som inspirerer meg til å skrive.
Jeg måtte i ettertid tenke litt over det, og det er nettopp slik det foregår: Jeg får noe å tenke på, og så drar jeg på oppdagelsesreise i ordenes verden. For skriving er litt som livet selv, en oppdagelsesreise, og jeg skriver for å skaffe meg utsikt - oversikt - over livet.
Men uansett hvor mye man liker å skrive, vil det alltid være dager da man trenger inspirasjon. Og siden jeg selv skriver blogg, er selvfølgelig det å lese andre blogger en kilde til inspirasjon. Det finnes dusinvis av flotte blogger, som skriver om hvert tenkelige emne under solen. 

Det å lese bøker er også en inspirasjonskilde. Jeg har alltid likt å lese. Foruten de gode historiene, elsker jeg gode formuleringer og spenstig språkbruk.
Andre inspirasjonskilder er hørte dialoger. På arbeidsplassen min, i butikken, på reise... Noen ganger tar jeg meg i å smuglytte på folk. Ikke på en grov måte - forhåpentligvis - jeg holder meg bare i ro, og lytter. Jeg liker å høre på andre menneskers samtaler. Som oftest skjer dette uten min vilje - men du kan ikke unngå å overhøre folk noen ganger. Hvis jeg tilfeldigvis overhører en bit av en interessant dialog, kan det hende det tjener som inspirasjon for senere skriving.

Noen ganger, mens jeg ser en film, vil kanskje noen si eller gjøre noe så interessant at jeg umiddelbart tenker: "dette kan jeg skrive om, det vil bli et godt blogginnlegg!" Det samme gjelder for musikk. Det kan være svært så inspirerende å lytte til god musikk, spesielt i bilen. Jeg får ofte mine beste ideer mens jeg kjører bil. 

Også samtaler med mine venner har inspirert mine innlegg. Og sitater. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men gode sitater inspirerer meg. 

I mine skriverier forteller jeg egentlig historien om mitt liv, en prosess som tidvis kan gi både innsikt og ønske om å begrave... 
Det handler mye om å våge å vende innsiden ut, en reise gjennom x-antall dimensjoner, og ofte er skrivingen min rett og slett bare et terapeutisk virkemiddel, uten annet mål enn å uttrykke følelser eller stemninger.

Ha en fin ny uke.
Med vennlig hilsen 
Janna

onsdag 28. januar 2015

Tanker ved 55

Det meste blir bedre ettersom vi blir eldre...

Jeg er blitt 55 år, og jeg synes det er veldig greit! Jeg nyter livet i større monn enn noen gang før. Jeg har for eksempel ikke lenger noe behov for å være bare seriøs - noe som kan føre til mye moro, gjerne i uventede øyeblikk. Selv mine særegenheter kan være ganske underholdende - bare spør dem som kjenner meg; de har det mye artig på min bekostning... Når jeg møter en utfordring, klarer jeg oftere nå enn da jeg var yngre å se det latterlige i situasjonen. Jeg har hatt nok nedturer for en kvinnealder. Jeg er villig til å ha det bra!
Jeg har større perspektiv og enda litt mer visdom. Jeg har større indre stabilitet. Jeg lar meg gjerne veilede av gode minner, jeg er bevisst mine grenser, og hovedsakelig fokuserer jeg på det jeg kan gjøre - i stedet for det jeg ikke kan gjøre. Langt om lenge - på tide - har jeg akseptert hvem jeg er. Jeg liker meg selv mer enn jeg forventet som ung. Jeg er blitt flinkere til å stole på min egen smak og preferanser. Jeg setter pris på friheten til å hengi meg til mine interesser, både nye og gamle. Mitt hjerte er takknemlig, og lar meg omfavne gleden der jeg finner den.

Jeg setter større pris på folk. Venner, bekjente, og selv fremmede oppdager jeg kan ha uventede kvaliteter, og jeg vet at folk flest er gode nok som de er. Jeg har ikke behov for å endre noen. Jeg innser at det ikke ville gjøre mye godt å prøve, uansett. 

Jeg setter pris på dem som har vært snille mot meg. Jeg har mottatt en god del hengivenhet opp gjennom årene, og slike gaver varer ved. Jeg har vennskap og kjærlighet, nok for resten av livet, ​​selv fra folk som ikke er rundt meg lenger. Jeg er takknemlig for å ha hatt godt selskap på reisen. 

Jeg aksepterer mine feil. Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg setter pris på mangfoldet av personligheter rundt meg, og jeg kan selv være fleksibel eller sta, uvitende eller dyp, snill eller slem; det avhenger av øyeblikket. 

Men et liv med ingenting å være lei seg for ville være ganske begivenhetsløst - meningsløst - kanskje. Så derfor er jeg til og med begynt å sette pris på tidligere "katastrofer". Gammel motgang og nedturer har blitt viktige deler av en fin historie. Det hender at jeg føler en nesten bisarr glede over å ha gjennomlevd de tunge delene av mitt liv. 

Jeg er hjemme i verden. Jeg nyter mine omgivelser. Å møte blikket til mine små barnebarn kan føre meg ut i henrykkelse. Duften av en blomst eller er berøringen av en svak bris virker mer sensuelt betagende enn før, og noen ganger, når jeg tar et blikk rundt i vårt hjem, kan jeg ikke annet enn å nyte hvordan våre eiendeler reflekterer våre personligheter. Kanskje, etter å ha hatt vår del av vanskeligheter, setter vi bare rett og slett mer pris på... alt.
Jeg har mindre å bevise. Underveis i livet sammenligner vi oss med andre, men nå er jeg kommet så langt at dette ikke lenger er en issue, og det er en lettelse! Selvtilliten er ikke alltid den beste, men jeg prøver å fokusere på mine beste personlige egenskaper, og ved å favorisere nåværende interesser, finner jeg noe å glede meg over hver eneste dag. Jeg føler meg ikke så drevet til å gjøre noe av betydning lenger, og stort sett gjør jeg ting for min egen skyld, ikke for å se bra ut i andres øyne, eller for å imponere noen

Men jeg har fremdeles sterke prioriteringer. Jeg er blitt flinkere til å ta hensyn til mine dypere lengsler. Jeg aksepterer mine stemninger, og vet at livet er rikt på nyanser av følelser. Jeg liker å være lykkelig, men vet også av erfaring at det å tillate meg litt grettenhet må til, også. Jeg kan som oftest la tristheten komme - og gå når den vil - uten å gjøre noe vesen av det. Livet har sine oppturer og nedturer. Ingen vits å bli frustrert når det ikke vil hjelpe. Jeg har akseptert mine følelser, og en naturlig oppdrift gjenoppretter vanligvis ro og orden fort nok. 

Jeg tar meg tid til å reflektere, jeg tenker mer over livet enn tidligere. Mysteriene utenfor, bortenfor, innenfor... fasinerer meg. Noen finner roen gjennom å meditere, andre gjennom strikking, atter andre finner den under en daglig spasertur. Det handler rett og slett om å være mottakelig for noe utover våre vanlige tanker - ved hjelp av den gaven som erfaring og god hukommelse er. Å reflekterer over både fine- og mindre fine øyeblikk på livsreisen minner oss om rikdommene i våre liv. Og de er mange!

Ha det godt. 
Vennlig hilsen

Janna

mandag 26. januar 2015

Theobroma Cacao

Hver dag, søndag som ørk, etter middag, ser jeg frem til å sette meg ned i godstolen med en god kopp kaffe og en bit sjokolade. Jeg er en pasjonert sjokoladeelsker, og mens jeg i dag satte meg ned med en godbit, tok jeg meg i å drømme. For godbiten som lå så innbydende der i innpakningen sin, bar på en historie om eksotiske steder, lange reiser og små familier som fostrer opp delikate, tropiske frukttrær.

Mens jeg skrelte bort innpakningen, avdekket jeg faktisk kakaotreets sæd, og joinet mennesker over hele verden, som har brukt dette mystiske produktet i ritualer, som medisin og for ren nytelse i mer enn 4000 år. 

Forførende godt og guddommelig 
"Theobroma Cacao"betyr "mat for guder." Og å bite hjørnet av en glanset sjokoladebit, føle den smelte fløyelsmykt og sakte på tungen, kan virkelig gi en guddommelig velværefølelse. Med sine ca. 1500 aromastoffer - tre ganger så mange som vin - er det mye å smake på: frukt, krydder, mineraler, sødme, lavendel, sitron, likør... listen er lang.

Eldgammel mesoamerikansk kunst, i hellige huler og fjell, skildrer guder og gudinner, ritualer og kakao, og indikerer at kakaotreet kan ha blitt sett på som en forbindelse mellom guder og mennesker, himmel og jord. Andre myter som omgir kakaotreet bedyrer at det er en gave fra gudene, og at kakaobønner er en hellig næring, gitt av gudene. 

Sjokolade har opp gjennom tiden også blitt assosiert med en annen type guddommelighet; nemlig kjærlighet. Både Montezuma og Casanova så på sjokolade som et afrodisiakum, og Marquis de Sade ble arrestert kort tid etter han han hadde holdt et ball der han angivelig piffet opp noen sjokoladekuler med spanske flue, noe som forårsaket en ganske amorøs gallei... 

De siste årene har sjokolade også blitt en tradisjonell gave på Valentinsdagen. St. Valentins identitet er uklar, men det sies at han var en prest som i hemmelighet giftet unge elskende, og som etter sin død ble slått til helgen. Tilsynelatende skapte kirken St. Valentinsdag for å dekke over - eller legiteimere - en hedensk fruktbarhetsfestival den ønsket en slutt på. Uansett, afrodisiakum eller ikke, det faktum at sjokolade smelter lett, symbolsk for smelting av hjerter - gjør det kanskje til et naturlig valg for feiring av kjærlighet og romantikk... 

Et annet viktig argument for å spise sjokolade, er det faktum forskere, leger og ernæringsfysiologer er skjønt enige om at mørk sjokolade faktisk kan være veldig sunt - når det spises i moderate mengder. Mørk sjokolade, laget av kakaobønner, er rik på en klasse plantenæringsstoffer, som har vist seg å blant annet senke blodtrykket, øke blodgjennomstrømningen, og redusere blodpropp! 

Som om ikke det er nok, for utover det å bedre hjertehelsen, kan mørk sjokolade også beskytte mot diabetes. Noen studier har vist at antioksidantene i mørk sjokolade kan hjelpe kroppen å bruke insulin mer effektivt og å kontrollere blodsukkeret. 
Vel, vel, det finnes altså mange grunner til å spise sjokolade, og heretter skal jeg spise min sjokolade med andakt, i visshet om at det er godt for både det ene og det andre - i tillegg til at det rett og slett  bare smaker godt. Jeg holder meg stort sett mest mulig unna sukker, men jeg skal slutte å ha dårlig samvittighet for min daglige utskeielse, for sjokolade er svaret. Hvem bryr seg om hva spørsmålet er...

Ha ei fin uke - med eller uten sjokolade til ettermiddagskaffen...
Med vennlig hilsen
Janna

lørdag 24. januar 2015

Tidens forgjengelighet

 Vi er allerede langt ut i januar, dagene har blitt merkbart lengre, lysere, men lydene natterstid er jagende, skarpe, spesielt i slike vindfulle, kalde netter vi har hatt i det siste. Det lukter trerøyk av vinteren når jeg våkner og ikke får sove mer. Jeg står opp, og lyttende til naturens, husets, individuelle samtaler i stillheten av natten, konfronteres jeg med mysteriene, men mest av alt med savnet.

Det føles som det er evigheter siden vi feiret jul og nyttår et sted som for oss var totalt fremmed, men likevel ikke - fordi våre kjære bor der. Desember var en  måned som var fyllt av forventninger og spenning, men vel hjemme igjen har jeg blitt minnet om tidens forgjengelighet. Nå er det ikke en ny dag eller uke, men et helt nytt år som ligger fremfor oss. Jeg tenker større tanker, i et lengre perspektiv. Og jeg kjenner at selv om savnet er stort, er gleden desto større. Over hverdagen, at mine kjære har det bra, fordi  fremtiden ligger der, blank og ubrukt foran oss.

Ha en fin helg.
Vennlig hilsen 
Janna