tag:blogger.com,1999:blog-17306774536081206392024-03-13T12:46:49.285+01:00Huset i skogenJanna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.comBlogger375125tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-69896082708852172902019-01-20T06:35:00.002+01:002019-02-13T02:12:52.958+01:00Havsalme<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Vi menneska treng' nokka å tru på; oss sjøl, skjebnen, karma...ka som helst. Eg e' ikke et religiøst menneske, eg trur på menneske', men innimellom; når livet e' så nattsvart og tungt at det føles nesten uoverkommelig, hende' det at eg ønske' at eg kunne tru på nokka utenfor meg sjøl, nokka eg kunne finne trøst i. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Lyrikeren Helge Stangnes har skreve' et dikt, "Havsalme", som berøre' meg på et underlig sterkt vis, og som eg finn en viss trøst i når brottan e' som verst - kanskje fordi eg e' en fiskers datter, og kjenne' igjen metaforan; bildan e' vemodig gjenkjennelige og kjære.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0Sc9j1pJT2m5G4joGxGD-YUFAQrh7qn-OB-OeMMN3z8UqOMucLV6qS1gr-j0G0eFeYrrHASRVlhvbMREwKNHotqkpNk1FDXzIaUCulfrhbBdl7bbIeDAlFbHJ8SUZ6A2Q7hCAqIE-ayT0/s1600/o-PACIFIC-OCEAN-WARMING-facebook.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="1600" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0Sc9j1pJT2m5G4joGxGD-YUFAQrh7qn-OB-OeMMN3z8UqOMucLV6qS1gr-j0G0eFeYrrHASRVlhvbMREwKNHotqkpNk1FDXzIaUCulfrhbBdl7bbIeDAlFbHJ8SUZ6A2Q7hCAqIE-ayT0/s640/o-PACIFIC-OCEAN-WARMING-facebook.jpg" width="640" /></a></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Helge Stangnes e' født og oppvokst i Troms, og mye av diktinga hans har røtter i den nordnorske kystkulturen. Han skriv om kværdagen, i et språk som folk i landsdelen kjenne seg igjen i. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">I dette dikte', som også er tonesatt, bevege' Stangnes seg i sitt velkjente kystlandskap, men han har flytta landskape' inn i sitt eget sinn, som et bilde på strømma og bølga av tanka, tro og tvil, ja til og med angst, som foregår inni kvær og en av oss, vil eg tru. Eg trur òg at vi alle kan trenge et indre sjøkart kor det er satt en trygg kurs for livet. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Teksten er forma som en bønn til nån. Helge Stangnes kaller denne nån for "du". For meg er det ikke så viktig kem denne "du" e'. E</span><span style="font-size: large;">g trur ikke på en allmektig gud, men eg trur at kvær og én av oss besitte' en indre kraft, og eg trur at vi, ubevisst eller bevisst, klare' å mobilisere den styrken vi treng - når vi treng den - uansett kor vanskelig eller uoverkommelig ting synes å være i øyeblikke'; og at vi også i oss sjøl kan finne ei trygg havn, og være et ankerfeste for både oss sjøl og andre. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Likevel; dette diktet rører ømt ved min nordnorske fiskerjentesjel, eg finner trøst i det, det knytte' meg opp mot ei tid lengst forgangen - men òg opp mot en sorg eg vet vil komme - for slik er livet.</span><br />
<br />
<div>
<br /></div>
<span style="font-size: large;"><b>Havsalme</b></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Du som styrer strøym og vind</span><br />
<span style="font-size: large;">utom øy og odda,</span><br />
<span style="font-size: large;">styr du straumen i mitt sinn</span><br />
<span style="font-size: large;">så eg rette kursen finn</span><br />
<span style="font-size: large;">gjønna natt og skodda.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Peik ut leia på mitt draft</span><br />
<span style="font-size: large;">når det bryt om grunnan.</span><br />
<span style="font-size: large;">Lån meg fliken av di kraft,</span><br />
<span style="font-size: large;">hold di hand om skaut og skaft</span><br />
<span style="font-size: large;">så eg berges unna.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Du som ser mi veike tru,</span><br />
<span style="font-size: large;">veit kor tidt eg tvile,</span><br />
<span style="font-size: large;">gje meg svaret på om du</span><br />
<span style="font-size: large;">e den hjelpar som kan snu</span><br />
<span style="font-size: large;">angst og ank til kvile.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Still så stormen om min stamn,</span><br />
<span style="font-size: large;">du som veit mitt beste.</span><br />
<span style="font-size: large;">Los meg mellom fallan fram</span><br />
<span style="font-size: large;">til eg i din trygge hamn</span><br />
<span style="font-size: large;">finn mitt ankerfeste.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">- Helge Stangnes, 2005</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-51435593708904774042018-01-31T14:58:00.000+01:002018-01-31T15:01:25.515+01:00Speilbilde i januar<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Dagen gryr</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;">med duft av snødekte jorder</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">månelys og iskald nødvendighet</span><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jeg kryper sammen mot lampelyset</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">hjernen går på tomgang</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">utmattede øye </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">tørre nedadgående lepper</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">møter meg i speilet</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Er det slik jeg er</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">denne trette smuldrende kroppen</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">eksistensens lemlestelse</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">sjela er naken i blikket</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">I resignert avsmak</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">strekker jeg hånden ut</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">og skrur på krana</span><br />
<br />
<b>- Janna</b></div>
<div>
<br /></div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-88954870022795711092018-01-20T07:48:00.002+01:002018-01-30T15:04:40.173+01:00Søvnløs<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Altoppslukende </span><br />
<span style="font-size: large;">søvnløshet</span><br />
<span style="font-size: large;">anmerkningene i minneboka<br />er påtrengende</span><br />
<span style="font-size: large;">i natt</span><br />
<span style="font-size: large;">enda en vinternatt</span><br />
<span style="font-size: large;">uvirkelig stille<br />marerittene gjenspeiler<br />min egen forakt</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Fragmentererte minner </span><br />
<span style="font-size: large;">skrikene gjaller </span><br />
<span style="font-size: large;">nytteløst</span><br />
<span style="font-size: large;">i gudeløst mørke</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Øyne som knust glass </span><br />
<span style="font-size: large;">motløshetens diamanter</span><br />
<span style="font-size: large;">jeg blør</span><br />
<span style="font-size: large;">svart smerte</span><br />
<span style="font-size: large;">bortenfor </span><span style="font-size: large;">forstillelse</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span><span style="font-size: large;">- </span><span style="font-size: medium;"><b>Janna</b></span><br />
<br />
<br /></div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-20047066649393602122018-01-12T18:12:00.000+01:002018-01-20T07:53:24.296+01:00Ensomhet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">Laugh, and the world laughs with you;</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">Weep, and you weep alone.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">For the sad old earth must borrow it’s mirth,</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">But has trouble enough of its own.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">Sing, and the hills will answer; </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">Sigh, it is lost on the air. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">The echoes bound to a joyful sound, </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: large;">But shrink from voicing care. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span> <span style="font-size: large;">Rejoice, and men will seek you; </span><br />
<span style="font-size: large;">Grieve, and they turn and go. </span><br />
<span style="font-size: large;">They want full measure of all your pleasure, </span><br />
<span style="font-size: large;">But they do not need your woe. </span></div>
</div>
<span style="font-size: large;"> <div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
Be glad, and your friends are many; </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
Be sad, and you lose them all. </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
There are none to decline your nectared wine, </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
But alone you must drink life’s gall. </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
Feast, and your halls are crowded; </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
Fast, and the world goes by. </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
Succeed and give, and it helps you live, </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
But no man can help you die. </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
There is room in the halls of pleasure </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
For a long and lordly train, </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
But one by one we must all file on </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: left;">
Through the narrow aisles of pain.<span style="font-size: medium;"></span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
</div>
</span><b> - Ella Wheeler Wilcox</b></div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-60663027079954832162017-05-03T14:30:00.002+02:002017-05-03T14:33:24.781+02:00Håp og styrke<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">At the end of the day, all you need is </span><span style="font-size: x-large;">hope</span><span style="font-size: large;"> and </span><span style="font-size: x-large;">strength</span><span style="font-size: large;">:</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-large;">Hope</span><span style="font-size: large;"> that it will get better</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">and </span><span style="font-size: x-large;">strength</span><span style="font-size: large;"> to hold on until it does.</span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjll3ifVZblj_oSDKmwzCknmRa3PW8O8b6Qut7xYJxcfWDk5kEpuUechwPUGGMKw-3pd1lcvlsgsBDuvfgAXdNS58mrY-hrPrKVZ8f-4Km8-eABzo80g8Xux9M05ENgPubsskLO2bFK24cH/s1600/Maries+bilde%252C+tre+m+sa%25CC%258Apeboble.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjll3ifVZblj_oSDKmwzCknmRa3PW8O8b6Qut7xYJxcfWDk5kEpuUechwPUGGMKw-3pd1lcvlsgsBDuvfgAXdNS58mrY-hrPrKVZ8f-4Km8-eABzo80g8Xux9M05ENgPubsskLO2bFK24cH/s640/Maries+bilde%252C+tre+m+sa%25CC%258Apeboble.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Foto: Marie Charlotte Baird</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-75100995611707338552017-04-09T21:45:00.002+02:002017-04-11T22:51:10.608+02:00Ateistens tanker på palmesøndag<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;"> Det kanskje kjedeligste spørsmålet man kan stille om en religion, er om historien er sann. Jeg mener personlig at ingenting som omhandler overnaturlige hendelser, handlinger eller evner, kan være sanne, men det er ikke en grunn i seg selv til å avfeie religion i sin helhet - akkurat som man ikke ville forkaste "Anna Karenina" eller "Markens grøde" med begrunnelsen at historiene er fiksjon. Religioner har mye innhold som er for interessant, klokt og trøstende til å bli overlatt til troende alene.</span><br />
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0k0aQIWf3Jof7waRaFfSLE8dd5XRkKqDWLsulx5nUgYaXNvRoNlDIRBAHvAqJ59XRQCtBQxSCw1SiLFWMuvPTD3G8Bi7UkCeOyQ8-ctYdzXIHniIMDo_hicG_pO96cLAsvIeHexzaG8XI/s1600/Easter-Hope.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0k0aQIWf3Jof7waRaFfSLE8dd5XRkKqDWLsulx5nUgYaXNvRoNlDIRBAHvAqJ59XRQCtBQxSCw1SiLFWMuvPTD3G8Bi7UkCeOyQ8-ctYdzXIHniIMDo_hicG_pO96cLAsvIeHexzaG8XI/s400/Easter-Hope.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: large;">For kristne er den tiden vi går inn i nå mørk og trist. Påsken markerer en hendelsesrekke av katastrofale feil. </span><br />
<br />
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Historien er dyster til det ekstreme: Han - Jesus - var snill, sjenerøs, oppriktig og klok. Han sto sin mor nær og var de fattige og ensommes venn. Han trodde på kjærlighet og tilgivelse. Hans empatiske evner var uomtvistelige: Han forsto hva lidelse var og ønsket å skape en bedre verden. Og likevel endte det hele i ydmykelse, svik og ubeskrivelig, uutholdelig smerte. En av hans beste venner forrådte ham. Han ble anklaget og dømt på falskt grunnlag. Hans følgere forlot ham. Han ble spikret opp på et kors og etterlatt for å dø. Han led samme skjebne som kriminelle og utstøtte. Mange jublet for det. De fleste ga egentlig faen - i lang tid.<br /><br />Ingen vet om dette virkelig skjedde som beskrevet. Men det er egentlig ikke poenget her. Sannhetsgehalten i historien er ikke den avgjørende faktoren. Jesus var ikke Guds sønn, la det være klart, men historien har likevel mer enn nok kraft i seg til at vi også i dag kan lære et par viktige ting.<br /><br />Jesus er en symbolsk karakter, et representativt menneske. Ingen kan være som ham hele tiden. Men de fleste av oss er litt som ham av og til. Historien om hans lidelse er en strategisk overdrevet versjon av livet, den representerer all menneskelig erfaring med mer generelle sorger. Forferdelige ting skjer. Hele tiden. Barn drepes i forferdelige gassangrep i meningsløse kriger. Terrorister kjører ned tilfeldige, uskyldige mennesker. Sykdom tar daglig utallige liv. Familier plittes. Bedrifter går konkurs...Alvorlige prøvelser og perioder med elendighet er en del av den kontrakten vi inngikk da vi ble født. Det er en del av livet for de fleste.<br /><br />Det var en genistrek av kristendommen å gjøre sin sentrale figur til en vanlig person, ikke en idealisert, allmektig guddom, men en karakter utsatt for all mulig nedverdigende behandling. På samme tid insisteres det på hans status: Han er både kongenes konge og et vanlig, feilbarlig menneske. Dette var et virkelig revolusjonerende trekk med en dyp sentral trøstemelding.<br /><br />For hva er det som kjennetegner et godt liv? Hva bør betraktes som suksess? Påskens budskap tilbyr et overraskende og nyttig svar: Suksess handler ikke om verdslig rikdom og triumf, det handler om å bruke ens egen lidelse til å ha medfølelse med andre, til å hjelpe andre.<br /><br />Det er også en annen side ved påskehistorien. Korsfestelsen blir presentert som forferdelig, men katastrofen blir en anledning til å fremme tilgivelse i stedet for hevn.<br /><br />De siste ordene Jesus i følge overleveringene skal ha sagt før han døde, var bønnfallende: "Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør." Heri ligger den fascinerende erkjennelsen av at grusomhet er et symptom på mangel på kjærlighet og empati. Folk som liker å påføre andre smerte og sorg, er selv traumatiserte ofre, snarere enn umenneskelige. De har ikke kontroll over seg selv og sine handlinger. Så istedet for å fordømme, må vi tilgi, forstå, vise empati, ikke utøve hevn.<br /><br />Vi trenger alle forbilder, guider som viser oss hvordan vi kan håndtere de vanskelighetene livet unektelig byr på, noen som kan gi oss håp, trøst og oppbyggelse. Den kristne fortellingen om påsken er en eksemplarisk pedagogisk fortelling. Vi burde kanskje ikke bekymre oss så mye om hvorvidt historien er helt sann. Det som betyr noe er om hvorvidt den er nyttig.<br /><br />Ha en god påske.</span><br />
<br />
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-14197979360181667142017-02-24T22:32:00.001+01:002019-03-31T15:15:06.448+02:00Hverdagspoesi<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="270" src="https://www.youtube.com/embed/RKHNyx4zwno" width="480"></iframe><br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">“One ought, every day at least, to hear a little song, read a good poem, see a fine picture, and, if it were possible, to speak a few reasonable words.”</span><br />
―<span style="font-size: large;"> </span>Johann Wolfgang von Goethe<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMdvkpxC8QVpDOnQ78Rr9qsRhouQBs1Zful9zShFr3NZ1d0x_6-3NrEyfl2iE28Pj_5KFvTgGZTI1OLyMLosLjlwztmnF1KFJie3sWArD9-Oz4Baeck3yPLmtt6Uwopo8NTU3m9elk71fl/s1600/gr%25C3%25B8nt+menneske-+art.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="624" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMdvkpxC8QVpDOnQ78Rr9qsRhouQBs1Zful9zShFr3NZ1d0x_6-3NrEyfl2iE28Pj_5KFvTgGZTI1OLyMLosLjlwztmnF1KFJie3sWArD9-Oz4Baeck3yPLmtt6Uwopo8NTU3m9elk71fl/s640/gr%25C3%25B8nt+menneske-+art.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">God helg.</span><br />
<br />
<span style="font-size: x-large;">Janna </span></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-12307278712194610452017-02-19T17:19:00.000+01:002020-01-15T14:28:06.438+01:00Et lydhelvete<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">“Given the choice between the experience of pain and nothing, I would choose pain.” </span><br />
<b>― William Faulkner, The Wild Palms </b><br />
<b><br /></b> <span style="font-size: medium;"><br /></span> <span style="font-size: large;">J</span><span style="font-size: large;">eg strever for tiden: med meg selv, med å holde hodet over vannet, med å fokusere på de gode tingene i livet. For de er der: familien, interessene, hverdagen sammen med de jeg elsker, livet selv...</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Men jeg er berøvet stillheten. Jeg, som er så eksepsjonelt vár for lyder, som er avhengig av store doser stillhet for å fungere i hverdagen, som elsker nettopp stillheten og roen her i skogen, mulighetene for å unnslippe støyen; lever nå i et støyhelvete - jeg har fått tinnitus.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoej7UjZeVcqDl9UOaHj1_-bgW01SVzxD9lGjtfhjc4NH85dEcY3nPwPME9IbJkgX5Nz79cfa9s1JFF8eqUbCS-8yK8aIFFVFLnWRg5Kb34IIKRN9ip-UZCaRzkiKp_EbvyYdSLdnxl32N/s1600/tinnitus-treatment.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoej7UjZeVcqDl9UOaHj1_-bgW01SVzxD9lGjtfhjc4NH85dEcY3nPwPME9IbJkgX5Nz79cfa9s1JFF8eqUbCS-8yK8aIFFVFLnWRg5Kb34IIKRN9ip-UZCaRzkiKp_EbvyYdSLdnxl32N/s400/tinnitus-treatment.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: large;">Jeg er nå omringet av lyd 24 timer i døgnet. Jeg strever med å sove - det kan gå dagevis uten at jeg omtrent får blund på øynene. Jeg finner det vanskelig å konsentrere meg, med å holde fokus. Jeg føler tidvis at jeg holder på å bli gal - er redd for å bli gal.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Mange av oss har opplevd å høre en ringetone eller en summende lyd i ørene fra tid til annen, ofte etter eksponering for høy lyd. Disse forsvinner gjerne av seg selv etter en tid. Tinnitusrammede hører de samme lydene, men de går aldri bort. Det følger vanligvis - men ikke alltid - hørselstap med tinnitus. Mange lærer å håndtere det eller ignorere det, men for en liten prosentandel blir tinnitusen ødeleggende for livskvaliteten. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span> <span style="font-size: large;">Over tid har hørselen min blitt gradvis dårligere, og jeg har hatt susing og ringing i begge ørene som beskrevet ovenfor, til og fra, i flere år. Men for </span><span style="font-size: large;">ca. tre år siden ble jeg oppmerksom på at jeg hadde et konstant tilstedeværende, umusikalsk orkester i hodet mitt.</span><span style="font-size: large;"> Orkesteret frambringer forskjellige ulyder, og noen plager meg mer enn andre. For eksempel finnes det en hylende lyd; en høyfrekvent jetmotorstøy, en negler somskraper påtavla-lyd, prøvebildet på tv i gamledager-lyd og tåkeluren på Hornøya-utenforVardø-lyd. Disse lydene er tilstede hvert eneste våkne øyeblikk jeg har, hver eneste dag. De</span><span style="font-size: large;"> dukket først opp som fra et tomrom, plutselig var de bare der. Disse lydene hjemsøker meg, fraraner meg søvn og glede, og holder på å drive meg inn i en dyp depresjon.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br />Over tre år er gått, og jeg har innsett at jeg aldri vil slippe unna dette. Det virker så surrealistisk; det å miste noe man kanskje kan kalle primitivt, fordi man normalt aldri ofrer det en tanke, noe de fleste av oss tar for gitt, noe jeg i min verden har kunnet oppsøke om jeg har villet - stillheten, roen. Jeg vil aldri mer kunne velge dette, jeg vil aldri mer kunne høre stillhet, finne roen i å ha det omtrent lydløst rundt meg. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Før, når jeg ble sliten, trøtt eller stresset, gikk jeg bare og la meg nedpå en stund. Nå kan jeg ikke det lenger. For susinga, pipinga, dommedagsulinga i ørene mine... de faens (unnskyld fransken) lydene er med meg uansett, og blir ekstra uutholdelige når jeg legger meg, når det ellers er stille rundt meg. Jeg føler at jeg har gått fra å leve, til å eksistere - til å prøve å overleve.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span> <span style="font-size: large;">Men jeg har kjempet - kjemper fremdeles fortvilt; jeg </span><span style="font-size: x-large;">vil ikke</span><span style="font-size: large;"> forbli en negativ, bitter, håpløst sur, isolert gammel kjerring - for det er jeg i ferd med å bli. Jeg</span><span style="font-size: large;"> har bestemt meg for at jeg </span><span style="font-size: x-large;">skal </span><span style="font-size: large;">klare dette - jeg </span><span style="font-size: x-large;">må</span><span style="font-size: large;"> bare komme meg gjennom, </span><span style="font-size: x-large;">lære meg å leve videre med lydhelvetet inne i mitt eget hode. </span><span style="font-size: large;">J</span><span style="font-size: large;">eg vet med meg selv at jeg er sterkere enn den utfordringa jeg nå står i, har stått i, og at jeg er sterkere enn tinnitusen. </span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
<div>
<br /></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-7909039296083237352017-01-01T17:21:00.001+01:002017-01-01T17:21:34.515+01:00Håp<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div>
<span style="font-size: large;"><i>"Hope smiles from the threshold of the year to come, whispering 'It will be happier.'" </i></span></div>
<div>
— Alfred Lord Tennyson<br />
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFblqRD81rCOhYmHE7oWTMXrHJfhi78X6QGTC6eOFsPPul1DSLkxb28x_LQ-apHWowTnzVd0hJPOCBcRVAhWWcxNJrkrjKBdP1JUejB2Joru1PWaQ_XuHPmkJjNja11Kig-vMjWQGCrFmf/s1600/Meditation%252BRocks%252Bon%252Bthe%252BBeach.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="332" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFblqRD81rCOhYmHE7oWTMXrHJfhi78X6QGTC6eOFsPPul1DSLkxb28x_LQ-apHWowTnzVd0hJPOCBcRVAhWWcxNJrkrjKBdP1JUejB2Joru1PWaQ_XuHPmkJjNja11Kig-vMjWQGCrFmf/s400/Meditation%252BRocks%252Bon%252Bthe%252BBeach.jpeg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: large;">På denne tiden av året er det naturlig å reflektere over fortiden og hva som ligger foran oss. Noen ganger ser man tilbake med nostalgi eller anger - som oftest litt av begge deler. </span><span style="font-size: large;">Gjennom årene har jeg forsøkt å legge vekt på de delene jeg kjenner takknemlighet for. Og jeg må si at jeg er heldig, fordi jeg - til tross for den siste tids utfordringer - har mye å føle meg takknemlig for. Det kommer alltid til å være vanskeligheter i livet. Jeg bare velger å erkjenne og sette pris på de positive delene. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Et nytt år bringer med seg muligheten for en ny start, og 2017 er intet unntak. Vi kan aldri gi opp håpet, spesielt når en ny start er rett rundt hjørnet. I min verden er det nettopp håpet som holder oss oppe. For etter at en tragedie har rammet - og 2016 hadde en del utfordringer - trenger vi håp for fremtiden; drømmene om at gode ting vil skje. </span></div>
<div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Begynnelsen på et nytt år kan også være skremmende. Det minner oss alle om at vi blir eldre, og at klokken aldri slutter å tikke seg videre. Men deri ligger jo også håpet, og vi velger å holde håpet høyt for 2017, og satser på mulighetene heller enn begrensningene. Stein for stein bygges livet opp og videre. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Godt nytt år! </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
<div>
<br /></div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-46677309226350485142016-11-19T12:56:00.000+01:002016-12-13T20:23:56.613+01:00Ventetid<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Et marmorteppe </span><br />
<span style="font-size: large;">har lagt seg stille </span><span style="font-size: large;">til ro</span><br />
<span style="font-size: large;">over verden.</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;">Gjemt i det blå lyset</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">blottet for høstens</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">gyldne skjær</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">lener slumrende siluetter seg </span><br />
<span style="font-size: large;">mot hverandre.</span></div>
<div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Verden synes mindre. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Skogen er dekket av drømmer</span><br />
<span style="font-size: large;">himmelen er nær</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">det dufter snø.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">På utstilling i naturen </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">beveger vi oss i et lavere tempo </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">holder pusten mens vi venter.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: medium;">-Janna, 19. november 2016 - </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxqOZIw5_HSrID5M223sfLaoY3kBDwUJKbsyMTPkXttli4FlToFOTP-EVXImPHAC0x_WtviaVmCcwCr41Y-l4uRDHiABNT7Q4usQ2p8n3ysSnzObWlG9qw9ybxXuqjakevzKvUnZ88Rd8X/s1600/winter-snow-sun-latvia-wallpaper-1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxqOZIw5_HSrID5M223sfLaoY3kBDwUJKbsyMTPkXttli4FlToFOTP-EVXImPHAC0x_WtviaVmCcwCr41Y-l4uRDHiABNT7Q4usQ2p8n3ysSnzObWlG9qw9ybxXuqjakevzKvUnZ88Rd8X/s640/winter-snow-sun-latvia-wallpaper-1.jpg" width="640" /></a></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: center;">
Bildet er lånt på nett. </div>
<br />
<span style="font-size: large;">Ha en fin lørdag. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-82302978676979562242016-11-13T17:48:00.002+01:002021-09-13T14:00:10.072+02:00Slike dager<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">På ettermiddagshimmelen popper spredte stjerner fram.</span><br />
<span style="font-size: large;">I stearinlysets blafrende skinn</span><br />
<span style="font-size: large;">i skumringstimen</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;">glir fingrene mine over tastaturet.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Grasiøsiteten mangler.</span></div><div><span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Sorgen </span><br />
<span style="font-size: large;">produserer bare</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">løse ord</span><br />
<span style="font-size: large;">fragmenter</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">prosa som utgår fra minner om en tid </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">for lengst borte.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ3RIi-_67dnug5WpFPk1cLsTWFCv2sZ04-HMLimiRAOAuJy6dP68uRmhgHuSfmvP0HmrwqtrFSFqWZhE2cQ1BkOTWP6StELbHYzESXD65oHmdw-5TTTh3OSamyeH_7uuwtz1N-uheZQp6/s1600/Screen+shot+2010-12-31+at+2.01.33+PM.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="483" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ3RIi-_67dnug5WpFPk1cLsTWFCv2sZ04-HMLimiRAOAuJy6dP68uRmhgHuSfmvP0HmrwqtrFSFqWZhE2cQ1BkOTWP6StELbHYzESXD65oHmdw-5TTTh3OSamyeH_7uuwtz1N-uheZQp6/s640/Screen+shot+2010-12-31+at+2.01.33+PM.png" width="640" /></a></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: x-large;"><br /></span>
<span style="font-size: x-large;"><br /></span></div><div><span style="font-size: x-large;"><br /></span></div><div><span style="font-size: x-large;"><br /></span></div><div><span style="font-size: x-large;"><br /></span></div><div><br /></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-35596062478062637012016-11-11T19:08:00.003+01:002017-01-02T18:55:38.767+01:00Blå dager<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Disse blå dagene i november</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;">skimrende</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">varmende</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">på den måten bare slike iskalde, klare dager er.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Nakne, visne greiner</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">øde, øde trær</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">hvitrimede skogsstier</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">blek jord</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">høy himmel</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">stillhet </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">ro.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Kjærligheten er naken</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">november </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">dager før det kommer snø.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jeg ser deg i skjæret </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">fra flammene,</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">tosomhet </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">- i november.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span> <i>Janna, 11. november 2016</i></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXdAz2pO-vvQQaRy3y6rcX9Q79i-earfaF4YgO-szCg4jKDjU91ahNcYTuWXNCqyHEXNIfIiEC5fQHIO3I0uwjVdUPTtaPcRdV26UmGrsO3l1cp9dN12iuvNW1uTwrX6tR_iA9zVdDVDxK/s1600/heavy+frost+november-71.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="428" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXdAz2pO-vvQQaRy3y6rcX9Q79i-earfaF4YgO-szCg4jKDjU91ahNcYTuWXNCqyHEXNIfIiEC5fQHIO3I0uwjVdUPTtaPcRdV26UmGrsO3l1cp9dN12iuvNW1uTwrX6tR_iA9zVdDVDxK/s640/heavy+frost+november-71.jpg" width="640" /></a></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-size: large;">Ha ei fin helg.</span><br />
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
<div>
<br /></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-90384574508491063822016-11-05T19:41:00.004+01:002019-03-31T15:13:25.726+02:00Om valg og elendighet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Jeg har fått noen spørsmål om hvordan jeg takler <a href="http://janna-husetiskogen.blogspot.no/2016/04/kossen-gar-det.html">hverdagen med en kronisk sykdom</a>. Noen synes "så synd på meg som sliter slik".<br /><br />Jeg ønsker ikke at noen skal synes synd på meg, absolutt ikke! Det er ikke synd på meg! Sannheten er at jeg har få grunner til å være misfornøyd! <br /><br />For, bortsett fra noen - rett nok irriterende - plager vedrørende min fysiske helse, synes jeg at det livet jeg lever rett og slett er et veldig godt liv!</span><br />
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiesrTsE5rhi9q1gPpX8K_eBcghMaTI9TLaotF2pxwNz24f3zmGQJkr41_apiDfjJo9RoxjSx-PsUL4ylqPwP10QmJrAK-FthCd6UItCrWfcNdT30KooGJkNUg8eUfU3jy0mJa0OiFPIm4-/s1600/jules-jar-positivity.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-size: large;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiesrTsE5rhi9q1gPpX8K_eBcghMaTI9TLaotF2pxwNz24f3zmGQJkr41_apiDfjJo9RoxjSx-PsUL4ylqPwP10QmJrAK-FthCd6UItCrWfcNdT30KooGJkNUg8eUfU3jy0mJa0OiFPIm4-/s640/jules-jar-positivity.jpg" width="640" /></span></a></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Jeg prøver å fokusere på det gode. Det er et aktiv, pågående valg - selv om det ikke alltid er et enkelt et. Men mine helsemessige problemer er bare én del av meg, ikke hele meg. Jeg har bare dette livet, og jeg prøver å gjøre det beste ut av det! </span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Jeg vet aldri om dagen blir god eller dårlig når jeg våkner, for når som helst kan symptomene slå til. Det gjør det vanskelig for meg å planlegge eller å ha en vanlig dagsplan eller rutine. Jeg prøver å si til meg selv: Ok, jeg er syk. Jeg er ikke dum eller mentalt funksjonshemmet. Det er ikke stress, det sitter ikke i hodet, jeg har ikke påført meg dette selv, og det er ikke noe jeg finner på. </span><br />
<br />
<span style="font-size: large;"> Men, jeg tror det er nødvendig å aktivt søke gode stunder når livet tildeler deg en dårlig hånd. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke velte meg i elendighet og fortvilelse over det jeg prøver å se på som fartsdumper i veien min. Jeg sier ikke at jeg </span><span style="font-size: x-large;">ikke</span><span style="font-size: large;"> har dårlige dager - for det har jeg, dager da jeg er nedfor fordi jeg er sliten, dager da jeg synes at livet er urettferdig, hvorfor meg, liksom - men det går som oftest fort over. Det finnes så mange som virkelig har store, alvorlige helseproblemer, mine er bare småtterier.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Joda, sykdommen, min egen kropp, står i veien for meg noen ganger, hindrer meg i å gjøre det jeg vil, og jeg får såre nedturer. Det er menneskelig. Men glede, å ha det godt, oppleve mening, er et aktivt valg. Dette valget krever engasjement, bevissthet og forpliktelse, akkurat som alle andre viktige valg i livet. Det er ikke alltid lett, verken å se det positive i hverdagen eller mening i tilværelsen som syk, men en bevisst holdning gjør det i alle fall ikke verre, tror jeg.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Jeg tror bestemt at hvordan vi håndterer utfordringer og hvordan vi takler motgang, er det som utgjør forskjellen i hverdagen. Jeg har dårlige dager, som de fleste andre; det skrev jeg blant annet om i </span><span style="font-size: large;"><a href="http://janna-husetiskogen.blogspot.no/2016/04/kossen-gar-det.html">den ovenfornevnte bloggposten</a>, men</span><span style="font-size: large;"> livet mitt er overveldende bra og gledelig til tross for mine helse-issues. Og jeg velger - prøver, i alle fall - å fokusere på de positive tingene i tilværelsen. Mitt motto er at alt ordner seg. Det er bortkastet tid og energi å bekymre seg om det man uansett ikke kan påvirke. Sykdom er en del av meg, men det er ikke helsa som skal få lov til å definere hvem jeg er.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Det å sette ord på mine tanker, skrivingen her på bloggen, har også hjulpet meg, tilbakemeldingene jeg har fått likeså. Jeg har gjort et valg om å ikke la mine helseproblemer trykke meg ned, definere meg, hindre meg. Livet er en gave, og jeg vil leve det til fulle!</span><br />
<br />
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-86422320454151480832016-11-02T21:20:00.004+01:002016-11-02T21:24:34.931+01:00Lengsel<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Jeg har en lengsel i hjertet. Jeg merker den ikke hele tiden. Men innimellom stikker den pekefingeren i magen så hardt at tårene bryter fram, hvor mye jeg enn prøver å svelge dem unna. Det skjer hver gang jeg tenker på- og ser bilder fra det stedet jeg opprinnelig kommer fra. Der jeg tilbragte en lykkelig barndom, der jeg i ungdomstiden tilbrakte ubeskrivelige somre, der jeg alltid var omgitt av familie og venner. Det stedet som representerer alt det som ligger i b</span><span style="font-size: large;">egrepet "hjemme".</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixLWr5SSGaEJui5F4AYjq5rAcsEvmueX43CTKkORw0WfR-VPAIEafejftfnP0V1ZM4Z6TnAiR3OuIeb6-APzAcsTA4Z2eOZHxz2VpSN2xWW_4YhXKqHIQkaT9oXGO8N-GWOIxeRkKPr-bf/s1600/Vard.+h%25C3%25B8st+2016.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixLWr5SSGaEJui5F4AYjq5rAcsEvmueX43CTKkORw0WfR-VPAIEafejftfnP0V1ZM4Z6TnAiR3OuIeb6-APzAcsTA4Z2eOZHxz2VpSN2xWW_4YhXKqHIQkaT9oXGO8N-GWOIxeRkKPr-bf/s640/Vard.+h%25C3%25B8st+2016.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Bildet er tatt av Ruth Anna Lund, Vardø.</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<br />
<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
<span style="font-size: large;"></span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">I skjæringspunktet mellom Norge, Russland og det åpne havet, legger roen seg som ei trygg, lun hånd over meg. Her, hvor stormen ofte pisker storhavet, men, som når ei myk høstsol opplyser hustak, hav og tundra, får tid og avstander til å forsvinne. De driver sakte, men sikkert bort, bak horisontens blåe, evige evne til å bevare hemmeligheter.</span></div>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;">Lengselen tilbake til landskapet i Øst-Finnmark, som på så mange måter speiler mitt indre landskap, som i form av minner og erfaringer har bidratt til å gjøre meg til den jeg er, blir stadig større og sterkere - og vanskeligere å håndtere. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Som et avtrykk i mitt innerste bærer jeg stedet jeg kommer fra med meg - alltid og overalt. Og jeg vet ikke om jeg har styrke nok lenger til å overse denne stadig mer trykkende lengselen etter å reise hjem. Jeg vet heller ikke om jeg har vilje og styrke nok til å bryte opp her jeg er, til å gjøre det, som kanskje er mitt største ønske, min siste store drøm, til virkelighet.</span></div>
<div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Ha det godt.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Vennlig hilsen</span></div>
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-44413940555055554412016-09-14T19:33:00.009+02:002016-09-24T07:46:18.283+02:00Verdien av godhet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Daglig observerer jeg mennesker. Barn, unge, litt mindre unge...og det har noen ganger slått meg: Har dagens levemåte ført til at den kraften og verdien som ligger i (de muligens gammeldags) begrepene </span><span style="font-size: x-large;">godhet, vennlighet og snillhet</span><span style="font-size: x-large;"> </span><span style="font-size: large;">er</span><span style="font-size: large;"> blitt litt glemt, eller i alle fall kraftig undervurdert? De stille, snille, forsiktige, ydmyke...blir ofte sett på som umodne eller til og med dumme, fordi i de aktive, pågående, selvoppnevnt meningsberettigedes spisse-albuers øyne har de ikke rett mentalitet til å takle konkurransepreget i verden rundt dem, så følsomme og sårbare som de er. </span><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8yjeNdssFw0zEke8Oazv6FQ_jmz4rDHk3WG-v9vOY2hGMcgurs6NG0GguDJphrsiXH1-TmtWw88K5OFaUz-hnqPCWfumoW5SyYzNf-Pm8DA2nMNR_fqtD1lpSrGIlqZ9wNaLTP0mGFA2K/s1600/friendly.jpg"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8yjeNdssFw0zEke8Oazv6FQ_jmz4rDHk3WG-v9vOY2hGMcgurs6NG0GguDJphrsiXH1-TmtWw88K5OFaUz-hnqPCWfumoW5SyYzNf-Pm8DA2nMNR_fqtD1lpSrGIlqZ9wNaLTP0mGFA2K/s640/friendly.jpg" /></a><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Sannheten er imidlertid helt motsatt. Jeg synes snille folk har den beste av alle dyder, og som oftest er de de mest modne. Og paradoksalt nok; mindre følelsesmessig påvirket av andres handlinger. Fordi de tar ikke ting personlig, selv når andre er slemme mot dem. Fordi deres velutviklede empatiske evner gjør at de kan forstå hvor uvennlighet kommer fra og de negative konsekvensene uvennlighet fører med seg. </span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">I dag hadde jeg en ubehagelig opplevelse. Jeg kjente jeg ble sur; følte at min personlige integritet ble tråkket på, men scenarioet var slik at jeg ikke kunne si noe til denne personen akkurat da, jeg bestemte meg likevel for å konfrontere mennesket ved første anledning. I etterkant, vel hjemme, er jeg glad for at jeg ikke fikk anledning til å gjøre det. For ei sur kjerring jeg ville ha framstått som da. Opphengt i småting. For det var egentlig en liten ting, en filleting som oppsto i en hektisk situasjon og som ikke betyr noe i det hele tatt. Jeg vil ikke være ei slik smålig kjerring som bryr meg om slikt! Jeg vil heller prøve å møte dem som tømmer søppelet sitt på meg med empati (jadajada, jeg sa PRØVE...).</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Det finnes mennesker som er som søppelbiler. De durer rundt fulle av dritt: fulle av frustrasjon, fulle av sinne, fulle av skuffelse. Etter som søppelet dynger seg opp, trenger de et sted å dumpe det, og noen ganger vil de dumpe det på deg eller meg. </span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Folk flest har problemer, noen så store at de synes uoverkommelige. Men det er opp til deg og meg hvordan vi vil håndtere dem. Retrospektivt velger jeg i den ovenfornevnte situasjonen, nå når jeg har fått tenkt meg om (!) å ikke ta ting personlig eller å reagere på det som skjedde på en uvennlig måte. Neste gang noe lignende skjer skal jeg svare empatisk, innta en medfølende holdning og prøve å unngå å samle på emosjonelt søppel, slik den omtalte personen her sannsynligvis gjør. Det er ikke alltid resirkulering lønner seg...</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Ha en fin kveld.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Vennlig hilsen</span><br />
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-76363511837279177842016-05-25T14:49:00.005+02:002016-06-28T16:59:11.024+02:00Potespor<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Aldri i mine villeste fantasier ville jeg trodd at det å miste et dyr kunne gjøre så vondt. Det å måtte ta ho Belle med til dyrlegen sist søndag, å vise ho den siste omsorg; å få gitt ho ei barmhjertighetssprøyte, var...ja, jeg har ikke ord. Det var hardt! Det var så uendelig trist.</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Det er så uendelig trist at ho er borte.</span><br />
<div>
<br />
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP6xY0jtdznohqBxUZlP60iNaPf7Qod5_spk5OMPtITGuwb1QEfHk-9fXayD69NfdLtFiOzSBoyoBXxzUsvtSUTzedTnOWSLKzxQb5YFU1k6gHmpFll-Xu0ovfeipxU0an7p6QEK3YwUlk/s1600/IMG_6220.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP6xY0jtdznohqBxUZlP60iNaPf7Qod5_spk5OMPtITGuwb1QEfHk-9fXayD69NfdLtFiOzSBoyoBXxzUsvtSUTzedTnOWSLKzxQb5YFU1k6gHmpFll-Xu0ovfeipxU0an7p6QEK3YwUlk/s640/IMG_6220.JPG" width="640" /></a><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Ho var en naturlig, selvfølgelig del av hverdagen vår, et kjært familiemedlem, i 14 år. </span><br />
<div>
<br /></div>
<span style="font-size: large;">Vi levde og slappa av i hverandres selskap. Ho var der når vi våkna om morgenen, fulgte oss på badet, la seg når vi dro på jobb, hilste oss i overveldende glede når vi kom hjem. Ikke minst: </span><span style="font-size: x-large;">Vi </span><span style="font-size: large;">gleda oss til å komme hjem til </span><span style="font-size: x-large;">ho</span><span style="font-size: large;">!</span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyS74Su16uGrD9lCFylMH1Mr9Mg3qT1wfHqhFmSHy02qWUh1QItnDG4ENFiO1HplcYEVm7BAaeaKw3KnEyLUCVkB0E5auyb4omiga72lejdJ032hHwSgU84GdVAnm0lXTXcpvsm4waHZgZ/s1600/IMG_6218.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyS74Su16uGrD9lCFylMH1Mr9Mg3qT1wfHqhFmSHy02qWUh1QItnDG4ENFiO1HplcYEVm7BAaeaKw3KnEyLUCVkB0E5auyb4omiga72lejdJ032hHwSgU84GdVAnm0lXTXcpvsm4waHZgZ/s640/IMG_6218.JPG" width="640" /></a></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Med sin væremåte og uendelige hengivenhet, var Belle en kilde til betingelsesløs kjærlighet. Ho så oss, lytta til oss. Ho aksepterte oss akkurat slik vi var, uansett hvordan vi så ut eller oppførte oss. Ho tilga oss og bar aldri nag. Ho var alltid der for oss.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-size: large;">Jeg håper indelig ho følte at vi var der for ho, at ho visste hvor mye vi elska ho. </span></div>
<div>
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5FzCVZROzYdeyTpH2JBxn5yqygr4-7-JXJ4NVV2QgAVOD552xRjZx6g4V8bUfLD-vOI_h2Mz1XR8eu2oSg5t1HI6WsE4Yjg7yefggPXAWb9QR9DeFlfNJRe20_TjcJIvUODRWMqAVGrzu/s1600/IMG_6217.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5FzCVZROzYdeyTpH2JBxn5yqygr4-7-JXJ4NVV2QgAVOD552xRjZx6g4V8bUfLD-vOI_h2Mz1XR8eu2oSg5t1HI6WsE4Yjg7yefggPXAWb9QR9DeFlfNJRe20_TjcJIvUODRWMqAVGrzu/s640/IMG_6217.JPG" width="640" /></a><br />
<span style="font-size: large;">Fine, snille, vakre, lille hunden vår. En livsnyter som elska sommeren, som alltid tok seg en luftetur aleina om morgenen i hagen, lukta på blomstene, sniffa i været. Som levde fritt og fint her i skogen. Kan vel telle på én hånd de gangene ho har måttet gå i bånd. Ho hadde et godt liv, tror jeg - håper jeg! </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Men likevel; sorgen er så tung og stor. Jeg savner ho sårt.</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDRwsuIzm2unlIDpP5M2QCy1YaXnqQpZVyj0Z26hT6iM25V1jM-tnUlatnAhX0k1X2nv01lgGdWjwX8Q-AwVROVeMh6Eo-P0UijSSY2SC8WjoWHdckXbEOcWQO0MUQ-sc3UWFEIOS2HxNS/s1600/IMG_6226.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDRwsuIzm2unlIDpP5M2QCy1YaXnqQpZVyj0Z26hT6iM25V1jM-tnUlatnAhX0k1X2nv01lgGdWjwX8Q-AwVROVeMh6Eo-P0UijSSY2SC8WjoWHdckXbEOcWQO0MUQ-sc3UWFEIOS2HxNS/s640/IMG_6226.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmX7yLGj5LDbJng3JckOGHYb7NPLyOJNhT6jjKFkDywRkn9Q8NUMad1UzIhj-uk_w-x12E4KItupTNSwJnVMj7CJPsuAX-NlVvHMwVdoCDOGzBuV99GWjswmFHO9-9wlOj3AD6uex9hLgc/s1600/DSC_0003.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="305" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmX7yLGj5LDbJng3JckOGHYb7NPLyOJNhT6jjKFkDywRkn9Q8NUMad1UzIhj-uk_w-x12E4KItupTNSwJnVMj7CJPsuAX-NlVvHMwVdoCDOGzBuV99GWjswmFHO9-9wlOj3AD6uex9hLgc/s400/DSC_0003.JPG" width="400" /></a><br />
<span style="font-size: large;">Jeg tar meg i å se etter ho, elte dørene åpne, ho skal jo komme etter meg...</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvdaFevTWCRI68SNBbibkXfSbUr9SP9FFrp-T0ppmLPc_128byGnnLcaaJqqwgYrlIx0NkF7r8T9pIV98EKf3uzG0FESsKvfwlVjFZ1RHkYRChm9lrehOaQ_Qpjka6Gk5Plh0lEMtAxBbC/s1600/DSC_0978.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="416" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvdaFevTWCRI68SNBbibkXfSbUr9SP9FFrp-T0ppmLPc_128byGnnLcaaJqqwgYrlIx0NkF7r8T9pIV98EKf3uzG0FESsKvfwlVjFZ1RHkYRChm9lrehOaQ_Qpjka6Gk5Plh0lEMtAxBbC/s640/DSC_0978.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">Ho var min følgesvenn i ett og alt.</span><br />
<span style="font-size: large;">Fraværet av lyden av tassende poter er overdøvende...</span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsaqB6BMMoS2ssML0OeLfx5BOhEQ-koYzYtJenAMS_yuy9f9vtxDQS0D4OJNVErcjqSf6TeH7Fw69u8uqylSoATWPiwL_jFR6_c4jsM76QYsQItlWCwhLPgoUlo3fZhAfIF_LMseOaIvr-/s1600/DSC_0041.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="528" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsaqB6BMMoS2ssML0OeLfx5BOhEQ-koYzYtJenAMS_yuy9f9vtxDQS0D4OJNVErcjqSf6TeH7Fw69u8uqylSoATWPiwL_jFR6_c4jsM76QYsQItlWCwhLPgoUlo3fZhAfIF_LMseOaIvr-/s640/DSC_0041.JPG" width="640" /></a></div>
<span style="font-size: large;">Jeg deler dette diktet som min datter, ho Marie, dediserte til Belle da ho døde, det passer så godt, og er så vakkert:</span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">We have a secret, you and I</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">that no one else shall know,</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">for who but I can see you lie</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">each night in fire glow?</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">And who but I can reach my hand </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">before we go to bed </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">and feel the living warmth of you </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">and touch your silken head? </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">And only I walk woodland paths </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">and see ahead of me, </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">your small form racing with the wind </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">so young again, and free. </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">And only I can see you swim </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">in every brook I pass </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">and when I call, no one but I </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">can see the bending grass.</span></div>
</div>
<div>
<span style="font-size: large;">
</span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_FvCkSlh2_2poQmEwe9kma58vVLf2vUAotcl3curXribbn6enj-W9ax_KSgoLUSmhr07DF4Oi_bFyAO_eG77wKM7RN-DqIC21kv5X6VmYTVkZ12rKjpqTSmlsWJz4nD2DMa9D1H1vjrqm/s1600/Belle+%253C3.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_FvCkSlh2_2poQmEwe9kma58vVLf2vUAotcl3curXribbn6enj-W9ax_KSgoLUSmhr07DF4Oi_bFyAO_eG77wKM7RN-DqIC21kv5X6VmYTVkZ12rKjpqTSmlsWJz4nD2DMa9D1H1vjrqm/s640/Belle+%253C3.jpg" width="640" /></a><span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-large;">Belle </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">29. april 2002 - 22. mai 2016</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">Du satte dype, varme potespor.</span></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">
</span></div>
</div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-46307851317676560872016-04-27T14:35:00.003+02:002018-02-26T02:02:34.774+01:00Dit æ alltid lengte'<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Der det den gang lå et blåmalt hus nær veien, ikke langt fra fjæra, høre' mitt hjerte til. Der kor kværdagen stod stille, og livet sjøl hadde et anna tempo. </span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br />Når morgengryet bredde sæ over Harrbakken, og lyset forandra sæ, fra oransje til et tåkete melkekvitt, var det som om livet begynte på nytt.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br />Måsan sang sine egne tonedøve melodia, sjura i reiret i husnovva kraet om kjærlighet og lengsel, spredte sine morrashese sjureskrik utover værret. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br />Og overalt var det en slags ro, fremdeles det eneste stedet i verden - for mæ - kor æ kan finne den slags ro, som flommer i sjela, som kjennes på huden. Sjøl når kvelden falt - spesielt når kvelden falt - og denne følelsen fortsatt dvelte i mæ, når sjøbåran suste, når øyan fanga kveldssola, eller tulla mæ tett inn i tåkedyna, følte æ mæ nær det som ikke har nokka navn...</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br />Her hadde vintermørket ei anna side, her kunne æ finne millioner av stjerna bak huset te’ ho bestemor og han bestefar, og mens de flimra og blinka, var det som om de avtegna sæ i øyan mine og invitererte mæ til å bli i den vakre natta.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br />Sommerdagan var magiske, nesten hypnotiske, slik æ minnes dem, de trekker mæ tilbake til tider da æ var et barn, da livet var søtt, mye søtere enn tørrfisken vi gnagde på, som hang til tørk på pakkhusveggen...</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br />...og æ vet at dette e’ stedet æ hører til.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-gY1k6lul_X3c10_-R8X6Hlk8NWDBHohyphenhyphen8XxwOG3dxccIfNqE9-quwM3pMbI3iqwT3Aa0x01r1Ciu9F-1va_IiQbv5NpVPru0sHjTwizS-XXDl6BQVAYuYEVGJKfNb05iD157vQefw_FT/s1600/Hamningberg_Norway_080608_JPG.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; font-size: x-large; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="262" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-gY1k6lul_X3c10_-R8X6Hlk8NWDBHohyphenhyphen8XxwOG3dxccIfNqE9-quwM3pMbI3iqwT3Aa0x01r1Ciu9F-1va_IiQbv5NpVPru0sHjTwizS-XXDl6BQVAYuYEVGJKfNb05iD157vQefw_FT/s640/Hamningberg_Norway_080608_JPG.jpg" width="640" /></a></div>
<div>
<span style="font-size: large;">I det hvite huset, midt i bildet her, det som den gang var blått, vokste jeg opp. Kaia og pakkhuset hans bestefar lå like nedenfor huset. Mine besteforeldres hus er det gule huset litt ovenfor og til venstre for vårt her i bildet.</span></div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; font-size: x-large; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8mIhkNRObZgHopbvP0O7LFCitvVUTff-cJA7e2YwZ1KPkqaR-GoXzyQRbsOg7e3dvIjTJMVIDZbNBs0_oXgTMMnTmZwhRO2ezRyuu7KbZEru3QClCmfYIq7r2XKrU9y5oSWQnQkn5rYGK/s1600/Hamningberg+5.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="412" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8mIhkNRObZgHopbvP0O7LFCitvVUTff-cJA7e2YwZ1KPkqaR-GoXzyQRbsOg7e3dvIjTJMVIDZbNBs0_oXgTMMnTmZwhRO2ezRyuu7KbZEru3QClCmfYIq7r2XKrU9y5oSWQnQkn5rYGK/s640/Hamningberg+5.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; font-size: x-large; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxYjcFt8ExQ08lV4eJPD_a7I07vJzWmP5Nj4Id6WQXHT76LwClzQ7orKmIdlqbhkrPaQHFmxU9yU_hVebFVZohYulsl4V95fv0oeewkTP0DPQE0n5Sbxf1rvFVmbLLcW9GR3nI2BQa1hju/s1600/Hamningberg+6.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="388" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxYjcFt8ExQ08lV4eJPD_a7I07vJzWmP5Nj4Id6WQXHT76LwClzQ7orKmIdlqbhkrPaQHFmxU9yU_hVebFVZohYulsl4V95fv0oeewkTP0DPQE0n5Sbxf1rvFVmbLLcW9GR3nI2BQa1hju/s640/Hamningberg+6.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgOIy9xB9JlhE5kgPsx6XJDlcLaLo-Q2JrXm2Pv3gtEL8pvXPaExGii8mJJ8288CJLC_dLAwgcQ-USMN4QiOy4Tn4Sviw7pySVHVc4jdUKN5NWp8Dib92LdW0Ka2G6QSk-LKyncLKiSbU2/s1600/hamningberg+4.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgOIy9xB9JlhE5kgPsx6XJDlcLaLo-Q2JrXm2Pv3gtEL8pvXPaExGii8mJJ8288CJLC_dLAwgcQ-USMN4QiOy4Tn4Sviw7pySVHVc4jdUKN5NWp8Dib92LdW0Ka2G6QSk-LKyncLKiSbU2/s640/hamningberg+4.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; font-size: x-large; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsbUkpI-PoBhgX_1lPrw03CgJdpn0H5D0FZr4m01jYfKwpE0ah1LxqVT4cbxjkKXXr3pJ3BIEnznI_behG9NyKZJjBtXYCwPtwZrnAGbDdsyXdxQMU9rbMLgI3tTHJj8O5pHP1MrrzKaBK/s1600/Hamningberg+7.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="416" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsbUkpI-PoBhgX_1lPrw03CgJdpn0H5D0FZr4m01jYfKwpE0ah1LxqVT4cbxjkKXXr3pJ3BIEnznI_behG9NyKZJjBtXYCwPtwZrnAGbDdsyXdxQMU9rbMLgI3tTHJj8O5pHP1MrrzKaBK/s640/Hamningberg+7.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; font-size: x-large; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjtjwy0ybxmwWIdUarUrpXJUA272SeGhJPZKNZoMzVXxCC_VW6w-gHBdrxbvXoSisGw9tTJA5Hsf5vwZRXJ-HOeV1lPpQZgJlV1MH8RSWqCJmwr70v2D7nKPQBLZVPrhsni9kgIBY3UxWA/s1600/Hamningberg+9.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjtjwy0ybxmwWIdUarUrpXJUA272SeGhJPZKNZoMzVXxCC_VW6w-gHBdrxbvXoSisGw9tTJA5Hsf5vwZRXJ-HOeV1lPpQZgJlV1MH8RSWqCJmwr70v2D7nKPQBLZVPrhsni9kgIBY3UxWA/s640/Hamningberg+9.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; font-size: x-large; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUzCdmYWjDxR1fFeHPJee-cA4qC8obw_yKTH8BR1LxYW8kGJD3hMEJm1q-vhIZ_fasAm0w7JinFPNxw9bPDaPVyh7gagPQ5G_US808O1ut4BOB_YKdwMCR5OQjp5CZNnEKo11FkijosD8b/s1600/Hamningberg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUzCdmYWjDxR1fFeHPJee-cA4qC8obw_yKTH8BR1LxYW8kGJD3hMEJm1q-vhIZ_fasAm0w7JinFPNxw9bPDaPVyh7gagPQ5G_US808O1ut4BOB_YKdwMCR5OQjp5CZNnEKo11FkijosD8b/s640/Hamningberg.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<br /></div>
<div style="font-size: x-large;">
<span style="font-size: large;">...æ lengte' hjem.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Hilsen</span><br />
<span style="font-size: x-large;">Janna</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Hvis du har lyst til å se en filmsnutt fra Hamningbergveien, så kan du gjøre det ved å trykke på linken <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JcyH99cchkg">her</a> eller nedenfor:</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><a href="https://www.youtube.com/watch?v=JcyH99cchkg">https://www.youtube.com/watch?v=JcyH99cchkg</a></span><a href="https://www.youtube.com/watch?v=JcyH99cchkg"> </a><br />
<br />
<br /></div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-44907781141713615352016-04-22T13:44:00.002+02:002016-06-28T17:15:14.377+02:00Lykkefordelen - vi er best når vi er glade<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">For x antall år siden - de lærde strides - men noen antyder ca. 3500-4000 år, noen mer, ble begrepet <i>iver</i> eller <i>entusiasme</i> introdusert i noen tekster kjent som <i>Mosebøkene.</i> For rundt 2000 år siden, i en annen bok, kjent som <i>Bibelen</i>, ble begrepet <i>tro </i>fundamentert. For ca. 75 år dukket begrepet <i>positiv tenkning</i> opp, på begynnelsen av 90-tallet var det t<i>illært optimisme</i> som sto i søkelyset, og for 4-5 år </span>s<span style="font-size: large;">iden ble vi presentert for begrepet <i>lykkefordelen</i>.</span><br />
<div>
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBh41b2FSy73STA4OspAO-jwnupYCeQwcn2CBKj3vh-KDCJeDBbJUZNTkTqIiHVX_VgRvpMmiYOstwp-W4k2MMKCu_NQw-QNzn2SgYLj64n1BRuM27zEEe-ah7lvHXIQp3WDa4GETsAO-V/s1600/Blomstermarie.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBh41b2FSy73STA4OspAO-jwnupYCeQwcn2CBKj3vh-KDCJeDBbJUZNTkTqIiHVX_VgRvpMmiYOstwp-W4k2MMKCu_NQw-QNzn2SgYLj64n1BRuM27zEEe-ah7lvHXIQp3WDa4GETsAO-V/s640/Blomstermarie.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Foro: Marie Charlotte Cieslak</span></td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div>
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span><span style="font-size: large;">Jeg gjorde et Google-søk på disse begrepene, og fant at begrepsinnholdet i alle disse stort sett er det samme: Iver, entusiasme, tro, positiv tenkning og tillært optimisme... alle handler stort sett om det samme: En positiv livsholdning. En generell positiv holdning, eller positiv tenkning. Og det synes å være en bred enighet om at uansett hva man velger å kalle det, har disse vilkårene mye å gjøre med suksess. Både i privatlivet og på jobben.<br /><br />Det er vanlig å tenke at når noen opplever suksess, er det fordi de så inderlig vil det, ønsker det, og at etter oppnådd suksess blir man lykkelig. Men det er generelt feil, hevder forfatteren av suksessboken The Happiness Advantage, den amerikanske psykologen Shawn Achor. Fordi, for folk flest, vil det nesten alltid være slik at så snart ett suksessfullt mål er nådd, vil man starte jakten på neste; og man blir ikke riktig lykkelig og glad før det-og-det er oppnådd...Dette, hevder han, betyr at sann lykke aldri vil bli funnet. Den gjengse formelen for lykke og suksess må derfor reverseres. <br /><br />Shawn Akor bruker begrepet lykkefordelen når han diskuterer ideen om at når ens hjerne er positivt fokusert, vil det faktisk føre til høyere ytelse: En positiv innstilling, lykke, fører til suksess. Men ikke nødvendigvis motsatt: Suksess fører ikke automatisk til lykke.<br /><br /><b>Min erfaring</b><br />Preget av negative hendelser tilbake i tid, men fasinert av begrepet <i>lykkefordelen</i>, har jeg tatt det som en utfordring i mitt eget liv. Det har ikke vært enkelt - </span><span style="font-size: x-large;">er </span><span style="font-size: large;">ikke enkelt. Men jeg har jobbet med min tenkemåte, prøvd å flytte fokus. Fra fremtiden til nåtiden. Jeg har aldri brukt mye tid på å tenke på hva som kunne vært, slik sett er jeg noe av en pragmatiker. Men jeg har hatt en tendens til å tenke mere på framtiden; når... i stedet for å være til stede i øyeblikket, det som er rett foran meg. Så jeg har over lang tid jobbet med meg selv, og vært bevisst på å fokusere på gleden i nåtiden.<br /><br />Dette har blant annet fått meg til å bli mer oppmerksom på min følelsesmessige tilstand og mitt energinivå, noe som har motivert meg til å gjøre noen grep for å ta vare på meg selv. Til tider har jeg nesten tvunget meg selv til å se etter positivitet i situasjoner, selv når det har virket veldig vanskelig. Dette har vært kjempeviktig for meg, spesielt når helsa har lagt opp til krangler. <br /><br />Resultatet har kommet gradvis, ingen momentan endring - og tilbakefall forekommer - men jeg merker et skifte i innstilling. Som en som blant annet har slitt med selvbildet hele livet, har jeg for eksempel gått fra å være nesten uutholdelig misfornøyd med meg selv, min egen kropp, med angst, depresjon og tilbaketreknining som resultat, med et vanskelig forhold til mat; skyldfølelse for hver minste lille sjokoladebit jeg puttet i munnen, for hver normale porsjon mat jeg spiste... til å ha et mye sunnere forhold både til meg selv og mat. Har jeg lyst på sjokolade eller noe av det jeg tidligere så på som utskeielser; vel, så spiser jeg det. Vekta mi setter ikke lenger standarden for hva jeg er verdt, for min selvrespekt. Det å spise sunt og holde meg til en middelvei, til det jeg vet fungerer for meg, er blitt mye lettere. Jeg går ikke i kjelleren eller overspiser enorme mengder "fordi jeg har jo allerede sprukket..." Nu driter jeg i det, og spiser gjerne mer, fordi jeg nyter det og har lyst, fordi god mat gir meg glede.<br /><br />Jeg har også vært i bedre stand til å forholde meg mer nøkternt til ting som skjer, i ulike situasjoner, og min tillit til egen vurderingsevne i beslutningsprosesser har vokst betydelig. <br /><br />Så, ja, jeg er på mange måter en mer tilfreds person nå enn jeg noen gang har vært, og det føles helt fantastisk. Det å sette hverdagsgleden først, leve fullt og helt i nuet, har bidratt til å gjøre det enklere å takle nedturene. Jeg vet at fremtiden vil bringe både sorg og glede, men å vite at jeg kan gjøre en forskjell i hvordan jeg oppfatter ting, har gjort små underverker for meg. <i>Skulleburder</i> blir oftere enn før til <i>jeg kan</i>...eller <i>jeg skal.</i>..eller <i>jeg har lyst til</i>... </span><br />
<div>
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxk2CcSWoQBSWUt8KdpqYb6SXEZTNMO7mjnI7mkSViA3F2O71NYqRK1EHJVr41Ifmxw314VXAVq-ZoXCJUVPPQnQP8F0SkD4cJCLKmFs2DWoptIojON0p167znAk643gH2fTMRrhjvQvc4/s1600/ballonger%252C+marie.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxk2CcSWoQBSWUt8KdpqYb6SXEZTNMO7mjnI7mkSViA3F2O71NYqRK1EHJVr41Ifmxw314VXAVq-ZoXCJUVPPQnQP8F0SkD4cJCLKmFs2DWoptIojON0p167znAk643gH2fTMRrhjvQvc4/s640/ballonger%252C+marie.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Foto: Marie Charlotte Cieslak</span></td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<span style="font-size: large;"><b><br />Det det koker ned til er:</b></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">En positiv holdning er det som utgjør forskjellen; det er ikke mye som kan slå eller veie opp for denne lykkefordelen. Utdanning kan for eksempel ikke veie opp for det. Ifølge Shawn Achor har noen av USAs smarteste og best utdannede presidenter vært de dårligste lederne. Og noen av de største presidentene, som Abraham Lincoln, hadde svært lite formell utdanning. Og her må jeg bare benytte anledninga: Jeg har møtt lærere som har mangelfull formell utdanning, men som likevel er eksellente pedagoger, og motsatt: lærere som har flust opp av vekttall, men som totalt mangler pedagogiske evner...<br /><br />Talent kan heller ikke veie opp for en negativ holdning. Verden er fylt med dyktige mennesker som aldri vil oppnå personlig eller profesjonell suksess. Se en sesong eller to av <i>Idol</i> eller<i> Norske talenter,</i> så skjønner du hva jeg mener. Talent som ikke er drevet av en riktig holdning har en tendens til å renne ut i sanden før showet er over.<br /><br />En mulighet kan åpne dører for deg, men uten positiv tenkning vil du ikke kunne gjøre mest mulig ut av dine sjanser. <br /><br />Det er svært vanskelig å lykkes uten hjelp av andre mennesker, eller i det minste være omgitt av rett type mennesker. Men selv det vil ikke garantere suksess. Et team uten hjertelag, uten en positiv holdning, vil ikke komme veldig langt.<br /><br />Det finnes rett og slett ingenting som overgår en positiv holdning. Den holder deg gående når andre stopper opp, den frigjør en overflod av energi, en energi som du kanskje ikke engang vet du har, men som får deg gjennom de tøffeste tider når du trenger det.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det meste ordner seg, går seg til!<br /><br />Med ønsker om en fin dag,</span><br />
<div>
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-31275346353259289432016-04-18T08:53:00.002+02:002016-04-18T09:07:39.083+02:00... men sorgen i hjertet kan ingen se<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">I dag, den 18. april 2016, er det 20 år siden min mor døde. <br /><br />Tidvis virker det som om det er evigheter siden, andre ganger som om det var igår. Det er sorgens natur; den har sin egen rytme. Den er til stede her og nå, den hører til i fortiden og den tilhører fremtiden. Den er en del av meg, vil være en del av meg, uansett hvor lang tid som går.</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIOTIi-SxWwgRJ8Q-5fQKWerLgkHp1DmOWgAMpdUA-aabDu6m66aJkNaNVkqEtWMYLeLQPgLKnwXpKF9lsL46DGYmw_829NHxBEkOLPjs50Q_vJVJzmQfg9XRIeOrpCftYHXr9Nxxtxyw9/s1600/DD-Mourning.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="318" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIOTIi-SxWwgRJ8Q-5fQKWerLgkHp1DmOWgAMpdUA-aabDu6m66aJkNaNVkqEtWMYLeLQPgLKnwXpKF9lsL46DGYmw_829NHxBEkOLPjs50Q_vJVJzmQfg9XRIeOrpCftYHXr9Nxxtxyw9/s400/DD-Mourning.jpg" width="400" /></a></span></div>
<span style="font-size: large; text-align: center;">Sorg er ikke en avgrenset hendelse i tid. Det er ikke engang bare en følelsesmessig reaksjon på et tap. Det er en prosess som har forandret meg permanent. Sånn sett har sorg mange likhetstrekk med kjærlighet. Det er ikke noe som skjer for så å forsvinne. </span><br />
<span style="font-size: large; text-align: center;"><br /></span>
<span style="font-size: large; text-align: center;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Sorgen påvirkes av hendelser i livet mitt, utvikler seg, endrer seg i form og intensitet etter som tiden går. Men den er alltid til stede.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det finnes et interessant fenomen mellom mødre og barn, et biologisk fenomen, som handler om å være sammen med - og i - hverandre. Det blir kalt "fostermikrochimerism". </span><span style="font-size: large;">Under en graviditet er ikke cellebarrieren mellom foster og mor helt intakt. Fosterets celler kan derfor bli tatt opp i morens kropp - og motsatt</span><span style="font-size: large;">. I </span><span style="font-size: large;">praksis betyr dette </span><span style="font-size: large;">at både mor og barn kan ha celler som ikke tilhører dem. En kvinne kan faktisk ha celler fra både sin egen mor og fra de barna hun har båret på... M</span><span style="font-size: large;">ed andre ord: Min mor er bokstavelig talt en del av meg, biologisk, ikke bare følelsesmessig, og c</span><span style="font-size: large;">ellene mine var en del av henne da hun døde. Fint, synes jeg.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<div>
<div>
<span style="font-size: large;">Savnet, sorgen, har jeg innsett, vil være en livslang følgesvenn. Tidvis lunefull og skiftende i humøret, men likevel kjær. For den hjelper meg å huske. Både nåtiden og fortiden. Øyeblikk av intens lengsel og smerte kommer og går. Det er en klisjé, men ikke mindre sant for det: Sorg er prisen vi betaler for kjærlighet. Sorgen er fortsatt med meg fordi min mor fortsatt er med meg. Å fornekte det ene, er å fornekte den andre.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br />I takknemlighet over alle gode minner, bøyer jeg hodet og gråter.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
</div>
</div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-34229043192398125992016-04-15T11:27:00.000+02:002016-04-17T17:57:59.512+02:00God bedring!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">En dagligdags, velment frase. Men hva om du har en sykdom som du vet du må slite med over tid, kanskje aldri vil bli bedre fra?</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihCO5mJA4udxjug_SjiGQNF4pVUPA-xuKhQWJ8mZUA2YCdFEnoOcJgjGMtgXe9bIOic4j7dMdAAO3CTddhkj3Q_2tFtBe5SjrBz27nXlgVSWHh4-OGwUs2Yzv8TlN2K8DrUAJYSeXRdPlD/s1600/blomst+i+skygge.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="394" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihCO5mJA4udxjug_SjiGQNF4pVUPA-xuKhQWJ8mZUA2YCdFEnoOcJgjGMtgXe9bIOic4j7dMdAAO3CTddhkj3Q_2tFtBe5SjrBz27nXlgVSWHh4-OGwUs2Yzv8TlN2K8DrUAJYSeXRdPlD/s400/blomst+i+skygge.jpeg" width="400" /></a></div>
<span style="font-size: large;">En av de største utfordringene for meg, noe av det vanskeligste med å være i en situasjon som gjør at jeg for eksempel tidvis må være borte fra jobben, handler om hvor mye jeg skal fortelle om egen helse: "Kossen går det?" spør folk. </span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Skal jeg skal holde mine helseproblemer for meg selv, privat, eller snakke åpent om dem? </span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;">Skal jeg lyve: "Jo, takk som spør, det går fint." Eller være ærlig: "Nei, i dag er jeg ikke helt i form. Har hengt over toalettskåla og spydd grønn galle, og er nu så jævla svimmel at jeg ikke klarer å prate, lyden av stemmen din skjærer som en kniv i hjernen min, så unnskyld meg, jeg føler at jeg er døende, og må bare legge meg nedpå litt."</span></div>
<div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jeg er redd for å bli stigmatisert. Dømt. Av familie, venner, kollegaer, når - hvis - jeg snakker ærlig om mine helseproblemer. Og selv om de ikke dømmer, endrer de kanskje måten de forholder seg til meg på. Jeg ønsker mest av alt å bli behandlet som et helt, verdifullt menneske, på lik linje med funskjonsfriske, som </span><span style="font-size: x-large;">meg</span><span style="font-size: large;">, men hvis jeg deler min helsekamp med andre, risikerer jeg kanskje å bli behandlet som en skygge av mitt tidligere jeg.<br /><br />På den annen side, jeg har kjempet hardt og lenge, latt som om mine helseproblemer ikke er et problem. Men det er de. Faktisk et stort problem. Sykdommen begrenser meg fryktelig, tapper meg for energi, og kampen for å holde humøret oppe og hverdagen mest mulig normal, er til tider nesten mer enn jeg makter.<br /><br />Ofte er det ikke den fysiske smerten som er det vanskeligste å forholde seg til når jeg er syk. Det er den følelsesmessige byrden. Skyldfølelsen, ideen om at jeg er en byrde for dem rundt meg. Familien. Kollegaene. Det føles tidvis som om jeg blir knust, at sykdommen sluker meg, utsletter den personen jeg er, slik at bare denne skyggen av en person, en pasient, svak, syk... er tilbake.<br /><br />Det er vanskelig å forholde seg til den jeg er blitt. Hvordan i all verden kan jeg bekjempe denne emosjonelle kvelningingen, når det som har forårsaket situasjonen, kanskje aldri kommer til å forsvinne?</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"></span><br /></div>
<span style="font-size: large;">Å være syk på denne måten er å leve med det ukjente. Når hver dag er så uforutsigbar, er det vanskelig å planlegge. Når jeg legger meg om kvelden, har jeg ingen anelse om hvordan jeg vil føle meg når jeg våkner opp. Det er utfordrende følelsesmessig og mentalt. <br /><br />Jeg føler at kroppen min er en fiasko, at den har sviktet meg. Jeg føler meg skyldig. Jeg føler meg som en byrde for andre. Jeg føler at </span><span style="font-size: x-large;">jeg</span><span style="font-size: large;"> har sviktet. Jeg føler at noen har et grep om meg, et knusende tak rundt brystet mitt som prøver å klemme livskiten ut av meg.</span></div>
<div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jeg er utmattet av å prøve å være sterkere enn jeg føler meg. Vissheten om at min sykdom påvirker min mann og min familie, at jeg ikke er kona han fortjener eller mammaen og bestemoren de trenger, er tung å bære. Jeg føler en sorg som sitter dypt i sjela, en skyldfølelse som en konstant klump i halsen, og en ubeskrivelig forlegenhet over at jeg er så svak.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
<div>
<div>
<br /></div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-39661608181257329072016-03-31T19:46:00.003+02:002016-03-31T22:02:46.081+02:00Alenetid<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Jeg er for tiden tvunget til å tilbringe tid alene, hjemme, et par dager i uken </span><span style="font-size: x-small;">(er 50% sykemeldt)</span><span style="font-size: large;">. Kjedelig, uproduktivt, vil kanskje noen synes. Men ikke jeg. Ensomheten er min venn, jeg liker det, og synes at det er gunstig på mange måter. Jeg frykter ikke alenetid, jeg har funnet ut at jeg trenger det, det gir meg tid til rekreasjon og mulighet for refleksjon.</span><br />
<div>
<br />
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8-NpToCCu8mWBFnTqTkj5PikfndwEoAuwni0qBweDwbctwskDLdUoGQs27oeTrC-GwykbdPfsUH_IXAzvYxrKIfBQpa525YKtVtdi0vDwO5dVfWShVgUHDR-hza7y1O9LAP6-FMfoNZSx/s1600/hjertebok.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="470" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8-NpToCCu8mWBFnTqTkj5PikfndwEoAuwni0qBweDwbctwskDLdUoGQs27oeTrC-GwykbdPfsUH_IXAzvYxrKIfBQpa525YKtVtdi0vDwO5dVfWShVgUHDR-hza7y1O9LAP6-FMfoNZSx/s640/hjertebok.jpg" width="640" /></a></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div>
<span style="font-size: large;">Vi lever i en </span><span style="font-size: large;">sosial verden, hvor det et sterkt behov for å være sammen med mennesker, eller i det minste i stadig samspill med andre, det være seg gjennom sosiale medier eller andre elektroniske midler. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Vi tekster, ringer eller sender e-poster... sjekker Facebook, Twitterkontoen,</span><span style="background-color: #f8f8f8; color: #333333; font-family: "georgia" , sans-serif; font-size: 20px; font-weight: 700; line-height: 32px;"> </span><span style="font-size: large;">Snapchat, </span><span style="font-size: large;">Instagram...Vi ønsker </span><span style="font-size: large;">hurtige, åpne og umiddelbare tilbakemeldinger, likes, kommentarer... </span><span style="font-size: large;">Kommentarer som fungerer som en samtale, som om vi har virkelig interaksjon med denne eller de personene i sanntid. Uten denne forbindelsen gjennom elektroniske duppeditter som holder oss informerte om både interessante og totalt uinteressante ting, minutt for minuttt, føler vi oss engstelige for at vi er alene og forlatte. Men jeg tror at de fleste av oss, innerst inne, vet at vår konstante fokus på denne typen kommunikasjon fratar oss reell menneskelig samhandling. Enda viktigere, denne typen kommunikasjon avholder oss fra å ha et meningsfylt fellesskap med oss selv</span><span style="font-size: large;">.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det verste, synes jeg, med denne</span><span style="font-size: large;"> kommunikasjonsformen som</span><span style="font-size: large;"> vi har gjort oss så avhengige av, som krever at vi er konstant påkoblet, gjør at vi</span><span style="font-size: large;"> konstant er omgitt av det jeg kaller for "mental støy", et indre jag, og det er enormt slitsomt, synes jeg.</span><span style="font-size: large;"> Men det krever stor viljestyrke og egeninnsats å koble seg av, til å gi seg selv noen rolige minutter hver dag.</span><span style="font-size: large;"> </span></div>
<div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Jeg er veldig komfortabel i et helt stille miljø; for tiden </span><span style="font-size: x-large;">må jeg</span><span style="font-size: large;"> være i det. Derfor</span> setter jeg pris på stillheten her i skogen. Jeg innrømmer gjerne at jeg også er en av dem som tibringer mye tid foran datamaskinskjermen; på sosiale medier - absolutt, men mest fordi jeg jobber.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span><span style="font-size: large;">Men i tiden framover vil jeg gripe muligheten til å koble ut støyen utenfra, fra den digitale verden. Jeg skal øve meg på å ikke bruke macen så mye. Jeg har allerede funnet fram en stabel med bøker, jeg skal lese, gå turer, alene. Og glede meg over våren som har meldt sin ankomst - og til mannen kommer hjem fra jobb...</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Hvordan er det med deg; trives du i ditt eget selskap, alene, eller må du være sammen med andre for å ha det bra?</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Uansett; ha en fin dag, du òg.</span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Vennlig hilsen</span></div>
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
</div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-43470736785290607492016-03-11T16:36:00.000+01:002016-03-11T20:36:23.925+01:00Sorgen før sorgen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Jeg minnes en gang min kusine og jeg, 5-6 år gamle, ved et uhell kom i skade for å drepe en liten fugleunge. Vi mente ikke å gjøre det, selvfølgelig ikke; vi ønsket bare å ta vare på den lille, skjelvende, fjærløse kroppen som vi fant nedenfor fiskehjellen. Den hadde falt ut av redet. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ2f1l98PbQvxGoePTYcUHAooaf8Wuo2CkY_E2wB0se3PT3SuG51l4vTNAtngSBk85NG15S_LKbdNdzUkpIXlVkiIukNJkzRWph06kJyOKfBsqnuvINNHFuGvzbD8FbgciMybmi7WKUFez/s1600/small+talk.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ2f1l98PbQvxGoePTYcUHAooaf8Wuo2CkY_E2wB0se3PT3SuG51l4vTNAtngSBk85NG15S_LKbdNdzUkpIXlVkiIukNJkzRWph06kJyOKfBsqnuvINNHFuGvzbD8FbgciMybmi7WKUFez/s400/small+talk.jpg" width="392" /></a></div>
<span style="font-size: large;">Vi bar den med nysgjerrig hengivenhet hjem, men fikk beskjed om å legge den tilbake der vi fant den, for kanskje ville fuglemor plukke den opp, bare slik ville den kunne overleve. Så vi bar fugleungen motstrebende tilbake. På veien følte jeg det lille livet forsvinne. Det ble så veldig stille i handa mi, og jeg visste på en måte jeg aldri hadde kjent før, at den vesle lille fuglen aldri kom til å fly bort. </span><br />
<div>
<br />
<span style="font-size: large;">Jeg visste ikke hva sorg var, jeg var bare et lite barn som kun hadde opplevd kjærlighet og glede, men jeg visste at noe veldig, veldig trist hadde skjedd. Jeg hadde aldri før grått over et annet vesen. Fugleungen som skulle vokst opp i redet, sammen med sine søsken, på fugleungers vis, ble nå nødt til å ligge i ei skoeske i jorda - ja, vi holdt en ordentlig fuglebegravelse - den ville aldri flakse ut av redet, juble høyt i sky og ha det artig. Det var et fravær av liv, av ørsmå håp og drømmer, og jeg var så trist.</span></div>
<span style="font-size: large;"><br />Mange år senere setter jeg meg ned ved siden av noen som ser og høres ut akkurat som den personen jeg har kjent hele mitt liv. Han stryker håret til siden på samme måte, drikker kaffen på samme måte, rister på hodet på samme måte. Men det er en usynlig indre del som jeg kan fornemme har forsvunnet. Noe som aldri vil komme tilbake.<br /><br />Jeg er på gråten. "Nei, tenker jeg", "nei!" Men jeg kan ikke si det. Innvendig skriker jeg likevel ut: </span><span style="font-size: large;">"Kom tilbake!"</span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: x-large;">Janna</span></div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-17429248306724044822015-12-12T10:20:00.003+01:002015-12-12T12:35:54.202+01:00Adventsmorgen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-size: medium;"><span style="font-size: large;">Det er godt å sitte alene i stillheten en mørk, gryende adventsmorgen. Tenne lys og kongerøkelse. Finne roen, ha min morgenstund, gjøre mitt </span><span style="font-size: x-large;"><a href="http://janna-husetiskogen.blogspot.no/2011/02/morgenarbeid.html">morgenarbeid</a>.</span><span style="font-size: large;"> Mens jeg venter på at min kjære skal våkne, før vi begynner gjøre noe til gagns: Vaske i hytta - gjøre rommene til julegjestene klare, bake litt, pynte litt...ja, egentlig bare kose oss med trivelige adventssysler i bedagelig tempo. Kanskje ta en tur på ski ut på jordene i kveld, for det sner, det er kaldt, det er slik adventstiden skal være.</span></span><br />
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0nEmtLqgdYCEOKHxxJXia5NRvasGR0OKCaIVzz3n6A9WrrU93DxLW4IeaXE7UCxRR3-KTGUbqLiW2FxgS04kEvW-Qo9tO3n1UaAwDuVV1ZHltv6BcaQrPNMV6tBKyH535kPDBV5uPDedu/s1600/modern-christmas-tea-light-holder-9003360-0-1440665852000.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0nEmtLqgdYCEOKHxxJXia5NRvasGR0OKCaIVzz3n6A9WrrU93DxLW4IeaXE7UCxRR3-KTGUbqLiW2FxgS04kEvW-Qo9tO3n1UaAwDuVV1ZHltv6BcaQrPNMV6tBKyH535kPDBV5uPDedu/s400/modern-christmas-tea-light-holder-9003360-0-1440665852000.jpg" width="400" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Men i dag kjenner jeg ekstra på savnet av mine kjære, både de som er borte for alltid og de som jeg på grunn av lange avstander ser så altfor sjelden. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">For det å tilbringe helligdager og høytider sammen med familen, våre kjære, de vi er glad i, er en rotfestet og naturlig tradisjon i alle kulturer. </span></div>
<div>
<br /></div>
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Merkedager og helligdager markerer tidens gang i våre liv. De er en del av milepælene vi deler med hverandre, og vanligvis representerer de tid tilbrakt sammen med familien, de som bringer mening til bestemte dager. Dette er den vanskeligste delen av julen; når vi savner våre kjære enda mer enn vanlig. Det er sårt. Det er tungt. Det føles dypere, tristere og for mange går ensomheten dypere. <br /><br />Da er det godt å ha gode minner, og her jeg sitter leter jeg fram glade minner fra mange, mange tidligere julefeiringer og fryder meg over dem. <br /><br />Ha en god dag.<br />Vennlig hilsen</span><br />
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-89759659119974955612015-12-11T17:54:00.001+01:002015-12-11T19:29:08.434+01:00Hva får deg i julestemning?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Hvordan er det; kjenner du julestemning? Eller er den gode, gammeldagse julestemninga i ferd med å bli et utryddet fenomen? Er det blitt - ja, nettopp; en gammeldags og kjedelig etterlevning fra bestemors tid, som man istedet har byttet ut med spørsmålet: "Hva ønsker du deg til jul?"</span><br />
<div>
<br />
<div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz_3C_wJoe9-VdQkDqVqFFNUORC8igzvNXWnOwjPv2QCBu3d0zRQG0IZz4hw_8QA2hUqgRjdaL4Mc6P-rzqrriR2qPlXH4HzHBaH1eKDwrcRUQ9d2qwPgxPB5SW7yGhyScCC7f7DpkTwEF/s1600/julelykt.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="431" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz_3C_wJoe9-VdQkDqVqFFNUORC8igzvNXWnOwjPv2QCBu3d0zRQG0IZz4hw_8QA2hUqgRjdaL4Mc6P-rzqrriR2qPlXH4HzHBaH1eKDwrcRUQ9d2qwPgxPB5SW7yGhyScCC7f7DpkTwEF/s640/julelykt.jpeg" width="640" /></a><span style="font-size: large;"><br /><br />Hva må til for å få deg i julestemning? Hva er dine kjæreste uttrykk for julens overleveringer, julens tradisjoner? Er det musikk, fortellinger, dikt, filmer...? Har du forresten tenkt over hvordan disse har fått ny mening for deg i årenes løp?</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Ikke minst; setter du av tid til det som får deg i stemning? Håper det!</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /> Ha en fin tredje adventshelg. <br /><br /> Vennlig hilsen </span><br />
<div>
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1730677453608120639.post-36772322056785902522015-12-07T19:25:00.002+01:002015-12-07T19:34:14.213+01:00Det dyreste er ikke alltid det mest verdifulle<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Dere som leste innlegget mitt i går, har fått med seg at jeg har hatt et smått ambivalent forhold til julen. Jeg vil absolutt ikke at høytiden skal nedlegges; laaangt derifra, men jeg vil ha den fylt med ekte glede og mening. For det har seg slik at mye av styret rundt høytidsfeiringen gir meg en litt sånn nasty følelse av... "æsj, humbug". Jeg vil ha en feiring rundt kjerneverdier og en enklere, mer meningsfylt jul. Jeg orker ikke presset av å prøve å gjøre julen perfekt (what ever that is....), orker ikke å ende opp grinende av utmattelse på julaften fordi jeg føler meg utilstrekkelig eller skyldig når idyllen blir mindre enn glitrende, ikke svarer til forventningene eller sprekker totalt.</span><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP8Pn4lWFFs85Xs3YQ_9a4UvvN-TF6TC8TTRNsd0_jG71_d78-v7PST2kFAi-VvmBmtGurj0y2UQ0VKy5lcN197zrW_VhAVqBrxLg2Wgt8b2mQtQCI6TrWW1KFiQGE18O7jspgueM6DnNu/s1600/charlieborwntree1.jpg" style="font-size: x-large;"><img border="0" height="403" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP8Pn4lWFFs85Xs3YQ_9a4UvvN-TF6TC8TTRNsd0_jG71_d78-v7PST2kFAi-VvmBmtGurj0y2UQ0VKy5lcN197zrW_VhAVqBrxLg2Wgt8b2mQtQCI6TrWW1KFiQGE18O7jspgueM6DnNu/s640/charlieborwntree1.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<span style="font-size: large;">I dagens påloggede verden fremstår julen som den perfekte kvinnehusmorelskerinnemorvertinnes våte drøm. Vi dynges ned av glansede, glitrende bilder av perfekte hjemmelagde gaver, store perfekte måltider for venneflokker, julebord på jobben (eh, kanskje ikke så perfekte bestandig...), perfekte dekorasjoner... Fulltidsjobb, minst! Slår det meg. Men jeg har allerede en fulltidsjobb. Og jeg gidder ikke lenger hive meg på kjøret. Been there, done that, totally ferdig med det!</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Julen er nå en høytid som jeg virkelig gleder meg til, ikke bare en tidsfrist, og jeg risikerer ikke lenger å kjøre ut av tiden! Jeg vil ikke la stresset gjøre meg til et julemonster. Jeg vil ikke prøve å lage perfekte julefeiringer, og ende opp med å ødelegge dem, for når den store dagen endelig er der, er man blitt en menneskelig ruin.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">De siste årene har vi her i Huset i skogen bevisst gjort julefeiringen enklere, og jeg føler at jeg har lykkes i å justere mine egne forventninger og ambisjoner. De er mer i tråd med med mine verdier, og adventstiden og julefeiringen er mer blitt en balsam for sjelen i stedet for en hodepine. Det største er ikke alltid det beste. Det dyreste ikke alltid det mest verdifulle. Det tidkrevende har ikke alltid varig verdi.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Ha en fortsatt fin advent.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Vennlig hilsen</span><br />
<span style="font-size: x-large;">Janna</span></div>
Janna http://www.blogger.com/profile/10272568079613524201noreply@blogger.com4