Nye lester...

Noen stor tilhenger av nyttårsforsetter har jeg aldri vært, de er ganske så bortkastede for ei som har et avhengighetsforhold til interessene sine og generelt sliter med å forandre vaner. 

Men siden det å tre inn i et nytt år tradisjonelt er en tid for å reflektere over det som har vært og sette seg nye mål for det som skal bli, har også jeg gjort meg noen tanker. Jeg er dog så voksen og har så stor erfaring på området at jeg ikke sysler med tanker om de store forandringene, eller setter meg veldig ambisiøse mål. Men jeg tror at det er viktig å stanse opp, ta seg en slags mental pause, og se på hva som er bra i livet her og nå. Ja, jeg tror faktisk det er helt vesentlig at man tar seg tid til å se seg litt tilbake, tenke over hva det er som gir mening, føle på takknemligheten og ta mer av nettopp det perspektivet med videre inn i det nye året. 

Når jeg tenker på nyttårsforsetter får jeg et merkelig bilde i hodet: Jeg og alle jeg kjenner har gått på keramikkurs. Vi har laget sjarmerende "forsetter" og setter dem inn i ovnen for å brennes. Jeg vet ikke hva vi gjør med dem når de kreative forsettene er ferdige og glaserte, annet enn at vi tar dem med hjem og setter dem på en hylle for å samle støv... hmmmm...

Etter en del funderinger og rare inni-hodet-bilder, har jeg - i henhold til de lave ambisjonene for prosjektet - funnet ut følgende klisjeer: Livet er her og nå, og ikke i går eller i morgen. Men jeg er også nødt til å investere i min fremtid. Kanskje skal jeg lage meg en liste over det jeg vil oppnå. Lykkes jeg ikke, bør jeg kanskje vurdere å skrinlegge hele prosjektet for ever og alltid... dobbelthmmm... 

Men vet du vet hva jeg ønsker mer enn et nytt nyttårsforsett? Et par koselige, hjemstrikkede lester! For lester minner meg om rolig komfort og varme, og heller det enn et vanvittig forsøk på å stadig forbedre meg selv. Et par myke, gode lester får meg til å tenke på å bremse ned, slappe av ved peisen og å være takknemlig. 

Mål, inspirasjoner, forsetter - dette er alle fantastiske ideer som kan anspore oss... eller holde oss tilbake. Men før vi kan sette oss opp mål eller forsetter - og se dem bli til virkelighet - må vi gi slipp på antakelser og selvsabotering. Hvordan kan vi gjøre dette? Jeg ser at det å sette mål på papiret kan føles herlig. Å iverksette tiltak er nødvendig, men å stresse meg selv opp fordi jeg ikke gjør akkurat det jeg sa jeg ville gjøre, vil ikke gjøre drømmen min til virkelighet. Viljestyrke og negativitet vil ikke fremme langsiktig endring; men kanskje tro vil... 

Hva annet hjelper? Hvis vi vet at et forsett ikke har reelle forutsetninger til å bli gjennomført, hvorfor prøve å gi dem skinn av det? I stedet for "nyttårsforsetter" vil jeg heller kalle mine nyttårsløfter "nyttårslester" :-) Lester holder oss varme og glade, og er koselige å bruke. De kommer i alle forskjellige størrelser og fasonger, laget av forskjellige garntyper, og det finnes alltid noen som er akkurat din størrelse, og perfekt for deg. Vi har et sted, på livsveien, plukket opp ideen om at det er noe egentlig galt med oss, at vi trenger å bli reparert - men hva om vi bare trenger et par nye lester? 

Hvordan ville det være hvis du tenkte: "Det er ingenting galt med meg"? Hvordan ville du nærmet deg 2014 hvis du visste, dypt inne i hjertet, at du er akkurat den du er ment å være? Hva hvis du sluttet å tro at gresset er grønnere på den andre siden ... og fant glede i det som allerede er? Hva om du sa: "Jeg er meg. Dette er mitt liv!" og snudde deg, så på din egen vakre gressplen, så inn i hagen din og så skjønnheten i det du har nå? Hva om du, i stedet for å streve forover, bestemmer deg for å gi slipp på gamle lag med feiltrinn, skam og skyldfølelse? 

Nyttårskvelden brukte jeg til å se innover i meg selv, og feiret (alene sammen med min kjære og en flaske sjampanje, syk og elendig som jeg var) alt jeg er og hva jeg har oppnådd så langt i livet. Jeg så på ham jeg elsker, og alt jeg kunne føle var empati og kjærlighet. Og jeg kikket meg rundt i vårt vakre hjem, rundt i rommene, på alle bitene av livet vårt: Minnene, kampene og lærdommene som har gjort meg til den jeg er, de vidunderlige øyeblikkene og elementene som fremkaller lykke, og jeg sa til meg selv: "Jeg er rik utover mine villeste drømmer. Livet er fullt av godhet. Jeg er velsignet!" 

Og jeg lovte meg selv å være mer til stede i nuet og til å nyte alt som kommer min vei. Jeg ba all den bagasjen av frykt og angst som jeg har holdt på alt for lenge, om å dra til Blokksberg og bli der! 

Det er en mening med alt, også det vi ikke kan se noen mening i. Livet er deilig. På tross av motgang og vanskeligheter. Så jeg vil leve det. Gripe dagen og bruke den. I det nye året skal jeg gi meg selv tid til å gjøre det som føles godt for meg. Huske på at jeg er et verdifullt menneske. Det er bruk for meg, så lenge jeg lever, og jeg er klar til å overleve det som måtte komme. Jeg skal bare trekke på meg en par hjemstrikkede, lester først... (ja, surprise: Jeg har begynt å strikke!) 

Jeg ønsker herved deg et fantastisk 2014!

Hvilken farge har dine lester?

Mvh.

Janna