Endelig hjemme igjen

Og det er så godt, så fantastisk koselig å komme hjem til mine kjære, til Huset i skogen: hjem...

Jeg har tilbragt noen uker på et opptreningssenter i Alta, der fokuset har vært på det å lære meg å ta hensyn til kroppens signaler, ta dem på alvor og skjønne at jeg må legge begrensninger på meg selv i hverdagen.

Livet er en evig balanse mellom ytterpunkter som drar og trekker i oss. Vi har alle drømmer og mål om å utvikle oss og mestre det vi holder på med, enten det dreier seg om studier, jobb eller privatliv. 

Jeg er perfeksjonist - på godt og vondt - noe som betyr at jeg alltid legger hele min sjel i det jeg gjør, uansett hva det er, og jeg gir meg ikke før jeg selv er fornøyd med resultatet: som oftest leeenge etter at de fleste andre ville ha sagt at "det her er bra: bra nok... Mine krav til meg selv er og har alltid vært store, og jeg har dessverre aldri følt meg bra nok, flink nok, pen nok, snill nok...

Ikke god nok!

Nå har jeg det fantastisk bra i livet mitt, og jeg kan med oppriktighet si at jeg føler at jeg har kommet "hjem". Men det har ikke alltid vært slik, livet har gjennom mange år vært utfordrende på mange måter, det har ristet meg litt kan man kanskje si, og dette har i følge ekspertene på opptreningssenteret, skapt ubalanse i kroppen min som kan ha ha resultert i det jeg plages med: såre og vonde muskler, hodepine, søvnløshet... Kroppen "husker" de vonde følelsene og opplevelsene, og nå når livet er godt, kommer de vonde opplevelsene til overflaten...

Vel, vel, jeg har i alle fall fått noen aha-opplevelser i Alta, og jeg har en del å jobbe med videre. Jeg vet at ondtene mine ikke blir borte sånn uten videre; det som har tatt mange år å bygge opp, kan ta like mange år å rive ned, fikk jeg vite, men jeg synes jeg har funnet en spennende sti, jeg har forsiktig listet meg utpå, og så får vi se hvor denne stien leder hen!

Blir du med?
Ha en fin fredag videre, kjære venner!

Klem
Janna