Julefarger: opprinnelsen til rødt og grønt som jule-symboler

Jul og adventstid nærmer seg, og mange butikker er allerede fylt opp med alskens julepynt. Og jeg har bitt meg merke i at i år er rødt "tilbake" som "julefarge". Etter en del år med mye sølv, hvitt, turkis, rosa, blått ... og endog svart - og lite rødt, er det gledelig overraskende å finne selve "julefargen" i rikelig monn i butikkenes juleutstillinger.


Foto: Hometraditions
Vakkert - overdådig i massevis, ja..., men vakkert!


Foto: Hometraditions
Vi har jo vår mørke, store trapp opp til galleriet; den kommer nok til å bli pyntet med en girlander... om enn ikke i slike overdådige former!

For meg har julen alltid vært rød: varm, klassisk; uavhengig av moteluner, interiørstiler og trender er rødt alltid "riktig". Og jeg gleder meg til å pynte Huset i skogen med rødt - gjerne i i kombinasjon med naturtoner, og tror at det kommer til å bli aldeles nyyydelig til den rustikke, men likevel klassiske, stilen vi har her i huset.

Har du forresten noen gang lurt på opphavet til hvordan eller hvorfor rødt og grønt ble fargene på julen?

Julens tradisjonelle røde og grønne fargetema er blitt så fast etablert i samfunnet vårt, at de fleste aldri setter spørsmålstegn ved opphavet til denne fargesammensetningen. Så inngrodd er bruken, at når vi ser denne spesielle fargekombinasjonen, tenker mange automatisk på jul, og har en tendens til å styre unna sammensetningen ellers i året.        Jeg har lett litt rundt på nettet etter svar på hvorfor nettopp fargene rødt og grønt har blitt et symbol på jul, og har erfart at det finnes mange forskjellige forklaringer på bruken av disse som tradisjonelle julefarger. Jeg velger her å presentere en som har sin opprinnelse helt tilbake til 1300-tallets Tyskland. Det må nevnes at denne versjonen har sitt opphav i kristne tradisjoner og overleveringer, men det er også verdt å minne om at de aller fleste av våre juletradisjoner har sitt opphav i tradisjoner fra førkristen tid... Paradistreet   På grunn av det høye antallet personer som var analfabeter på denne tiden, presenterte lokale kirker ofte forskjellige skuespill - som visualiserte de hellige fortellingene - og som de brukte som et middel i den religiøse opplæringen for den lokale befolkningen. Disse spillene ble kalt mirakel- spill, siden de berørte spørsmål av religiøs betydning. Skuespillet om Paradiset, som ble satt opp 24. desember, fortalte historien om Adam og Eva, og om deres vanskelige situasjon i Edens hage. Til dette trengtes det rekvisitter, og siden man ikke kunne oppdrive et epletre midt på vinteren, ble det bestemt at en furu med epler knyttet til grenene, kunne tjene som Kunnskapens Tre.    Denne ideen fungerte veldig bra, og det ble en populær rekvisitt for mange lokale kirker. Ideen spredde seg, helt til denne versjonen av Kunnskapens Tre var allment akseptert.  Snart hadde kirker overalt adoptert denne tradisjonen, og innlemmet den i sin årlige feiring.   Denne versjonen  av Kunnskapens Tre ble så populær i Tyskland, at private borgere begynte å ta furutrær inn i sine hjem i denne høytiden, og de dekorerte dem med røde epler.   Etter kort tid var tradisjonen så utbredt, at man kan si at den moderne juletre-tradisjonen var født, og de offisielle jule-fargene ble grønn og rød - grønt for furu og rødt for epler - kombinasjonen  som representerte Kunnskapens Tre.   Etterhvert begynte man å dekorere treet med små hvite hjerter - som symboliserte den Hellige Eukaristien - for å minne folk på, at mens Adam og Eva var ansvarlige for menneskehetens fordrivelse fra paradiset, ville fødselen av Jesusbarnet reversere det endelige resultatet av fallet.   Ha ei fin uke, mine venner. Mvh Janna