"As the years go on, you see changes in yourself, but you’ve got to face that - everyone goes through it… Either you have to face up to it and tell yourself you’re not going to be eighteen all your life, or be prepared for a terrible shock when you see the wrinkles and white hair. Getting older doesn’t frighten me, but I wish I didn’t have to because I like life a lot."
Audrey Hepburn
.jpeg&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*)
Jeg er helt enig med Audrey Hepburn. Det handler om å akseptere ting som de er. Men hvem av oss ønsket ikke da vi var veldig unge at vi var eldre, men nå, når vi er blitt "eldre", ønker vi nok innimellom at vi var yngre.
Jeg har de siste årene tidvis kjempet med å akseptere mitt aldrende jeg, spesielt min aldrende kropp. Kiloer sniker seg lettere på, og når jeg innimellom får småpanikk fordi favorittjeansen strammer, og legger inn noen halvhjertede slankedager, mister jeg ikke vekt så lett som jeg pleide da jeg var yngre. Sporene av over 50 år med solbrente somre er tydelige på min tynne, hvite hud, og ingen ser lenger at jeg er rødhåret...
Men jeg har innsett at dette er en kamp jeg er dømt til å tape - hvis jeg fokuserer på det negative. Og jeg har insett at jeg faktisk er blitt den kvinnen jeg ønsket å være da jeg var i 20-årene. Jeg har innsett at mitt gråe hår - som visstnok er så moteriktig for tiden - er kommet for å bli, og at det virkelig ikke er noe poeng å kjempe mot kroppslig aldring.
Så heretter skal jeg fråtse i de positive tingene som det å bli eldre innebærer, i stedet for å fokuserer på endringene i kroppen min. Så her er tre ting jeg liker ved det å bli eldre:
1. Erfaring
Jeg er ubeskrivelig takknemlig for de rike historiene bak de erfaringene jeg har å støtte meg til - erfaring som bare kan erverves over tid. Det tok år for meg; jeg prøvde forskjellige jobber, ulike relasjoner, ulike dietter og det å bo i forskjellige land. Det var prøving og feiling... Jeg har lært så mye fra alle disse opplevelsene, men mest av alt har jeg lært at jeg fortsatt lærer. Jeg vil aldri være i stand til å gjøre alt, ha alt, eller være alt. Og det er helt greit. Jeg har mer enn nok å være takknemlig for.
2. Innstillinger
En annen fordel i den aldrende prosessen er at jeg har klart å finne ut hva jeg liker og ikke liker. Dette kan virke enkelt, men det å virkelig oppdage mine sanne preferanser har kostet meg mye.
Da jeg var yngre, følte jeg alltid et press på meg for å være utadvendt, pratsom og supersosial. Men med stigende alder har jeg kunnet tillate meg selv å gjøre hva som føles best for meg, og jeg har oppdaget at jeg er mye mer introvert enn jeg i så mange år prøvde å være. Jeg trenger alenetid for å lade batteriene mine, og roligtid hver dag for å føle meg sentrert. Jeg har funnet ut hvilke matvarer som fungerer best for kroppen min, jeg har funnet meg selv i et yrke jeg liker fantastisk godt, og sted å bo hvor jeg er trives - og alle er preferanser som støtter min helse og trivsel, men som det tok tid og erfaringer på godt og vondt å finne.
3. Selvtillit
Dette er uten tvil det beste ved aldring. Fordi, la oss innse det, mangel på selvtillit føles ille! Nå som jeg er eldre og har mer erfaring i min mentale ryggsekk, føler jeg meg trygg i mange situasjoner der jeg bare faket før.
Jeg er sikker på mine evner på jobb, i kraft av å være mor, og i soliditeten og inderligheten i mitt ekteskap. Jeg er overbevist om at jeg kan håndtere en krise, og jeg er overbevist om at det kan kroppen min også. Kroppen min har født barn, gjennomgått operasjoner og overlevd sykdommer. Jeg vet den vil ta meg uansett hvor livet fører meg, og jeg verdsetter den høyt for det.
Sammenlignet med noen er jeg eldre, og i forhold til andre er jeg yngre. Men sammenlignet med ingen, er jeg perfekt akkurat som jeg er, og jeg har bestemt meg for å bli bare bedre med alderen!
Ha det godt!
Med vennlig hilsen
Janna
Audrey Hepburn
.jpeg)
Jeg er helt enig med Audrey Hepburn. Det handler om å akseptere ting som de er. Men hvem av oss ønsket ikke da vi var veldig unge at vi var eldre, men nå, når vi er blitt "eldre", ønker vi nok innimellom at vi var yngre.
Jeg har de siste årene tidvis kjempet med å akseptere mitt aldrende jeg, spesielt min aldrende kropp. Kiloer sniker seg lettere på, og når jeg innimellom får småpanikk fordi favorittjeansen strammer, og legger inn noen halvhjertede slankedager, mister jeg ikke vekt så lett som jeg pleide da jeg var yngre. Sporene av over 50 år med solbrente somre er tydelige på min tynne, hvite hud, og ingen ser lenger at jeg er rødhåret...
Men jeg har innsett at dette er en kamp jeg er dømt til å tape - hvis jeg fokuserer på det negative. Og jeg har insett at jeg faktisk er blitt den kvinnen jeg ønsket å være da jeg var i 20-årene. Jeg har innsett at mitt gråe hår - som visstnok er så moteriktig for tiden - er kommet for å bli, og at det virkelig ikke er noe poeng å kjempe mot kroppslig aldring.
Så heretter skal jeg fråtse i de positive tingene som det å bli eldre innebærer, i stedet for å fokuserer på endringene i kroppen min. Så her er tre ting jeg liker ved det å bli eldre:
1. Erfaring
Jeg er ubeskrivelig takknemlig for de rike historiene bak de erfaringene jeg har å støtte meg til - erfaring som bare kan erverves over tid. Det tok år for meg; jeg prøvde forskjellige jobber, ulike relasjoner, ulike dietter og det å bo i forskjellige land. Det var prøving og feiling... Jeg har lært så mye fra alle disse opplevelsene, men mest av alt har jeg lært at jeg fortsatt lærer. Jeg vil aldri være i stand til å gjøre alt, ha alt, eller være alt. Og det er helt greit. Jeg har mer enn nok å være takknemlig for.
2. Innstillinger
En annen fordel i den aldrende prosessen er at jeg har klart å finne ut hva jeg liker og ikke liker. Dette kan virke enkelt, men det å virkelig oppdage mine sanne preferanser har kostet meg mye.
Da jeg var yngre, følte jeg alltid et press på meg for å være utadvendt, pratsom og supersosial. Men med stigende alder har jeg kunnet tillate meg selv å gjøre hva som føles best for meg, og jeg har oppdaget at jeg er mye mer introvert enn jeg i så mange år prøvde å være. Jeg trenger alenetid for å lade batteriene mine, og roligtid hver dag for å føle meg sentrert. Jeg har funnet ut hvilke matvarer som fungerer best for kroppen min, jeg har funnet meg selv i et yrke jeg liker fantastisk godt, og sted å bo hvor jeg er trives - og alle er preferanser som støtter min helse og trivsel, men som det tok tid og erfaringer på godt og vondt å finne.
3. Selvtillit
Dette er uten tvil det beste ved aldring. Fordi, la oss innse det, mangel på selvtillit føles ille! Nå som jeg er eldre og har mer erfaring i min mentale ryggsekk, føler jeg meg trygg i mange situasjoner der jeg bare faket før.
Jeg er sikker på mine evner på jobb, i kraft av å være mor, og i soliditeten og inderligheten i mitt ekteskap. Jeg er overbevist om at jeg kan håndtere en krise, og jeg er overbevist om at det kan kroppen min også. Kroppen min har født barn, gjennomgått operasjoner og overlevd sykdommer. Jeg vet den vil ta meg uansett hvor livet fører meg, og jeg verdsetter den høyt for det.
Sammenlignet med noen er jeg eldre, og i forhold til andre er jeg yngre. Men sammenlignet med ingen, er jeg perfekt akkurat som jeg er, og jeg har bestemt meg for å bli bare bedre med alderen!
Ha det godt!
Med vennlig hilsen
Janna
Kjære Janna, jeg har ikke ord. Du skriver dem for meg, for jeg kjenner meg så godt igjen i det du beskriver. Ja bortsett fra det med kiloene, for jeg takler fortsatt ikke det å legge på meg og kjenne at klærne strammer. Jeg skal også prøve å tenke som deg, å bare bli bedre med alderen. Ja det skal jeg jammen gjøre. Ønsker deg en nydelig helg.
SvarSlettEg tolka det som du har bursdag i dag. Gratulere med dagen !
SvarSlettFlott innlegg som eg gjerne skriv under på.
Ingrid Bergman har sagt at " Alder er som å bestige et fjell. Man blir nok litt
andpusten, men får en mye bedre utsikt. "
God helg frå Anne-Mari
Dette indlæg bærer præg af at være forfattet af en person med en god portion livserfaring. Jeg kan sagtens nikke genkendende til det skrevne Janna.
SvarSlettNår vi når til den erkendelse at vi er vidunderlige som vi er og ikke lader vores omgivelsers bedømmelse af os, samt vores egne tanker om os selv, være parametre for hvem vi er, så er vi fuldendte som individder.
Når vi er ude over angst, for ikke at være gode nok som vi er, når vi ikke tillader fortidens løftede pegefingre at dominere vores videre rejse igennem livets skole, er vi frie til at nyde os selv akkurat som vi er, med de egenskaber vi besidder, lige nu og her.
Så er tiden kommet hvor vi tør nyde frugterne af vores erfaringer om, at det er tilladt at være den vi er, med de særheder vi nu een gang har gjort til vores varemærke.
God weekend.
Jeg er lidt samme sted, Janna og ved du hvad? Nu længes jeg mere end nogensinde efter at gå ind i DYB ACCEPT af mig selv og livets proces og samtidig turde kræve min egen kvindekraft. Ja, på en måde føler jeg mig, trods eller måske endda netop på grund af min alder og de spor, livet har sat, stærkere end nogensinde før. Så jeg har tænkt mig at vokse som menneske fra det sted. I kærlighed til livet og processen. Og jeg tænker at det er lidt af det samme, som du skriver om her, selvom du beskriver det på en anden måde.
SvarSlettLad os støtte hinanden og ikke forfalde til at forfalde, fordi vi er over 50. Tværtimod. Dette tidspunkt er et stærkt tidspunkt for en kvinde og før i tiden var vi dem, der nu fortalte. Vi delte af vores visdom, livserfaring og gav vores visdom og kraft videre til andre kvinder, både yngre kvinder og andre i vores kreds. Det mangler vi i dag - men jeg har tænkt mig at "tage det tilbage". Også og ikke mindst igennem fortællingerne, som vi overgiver til hinanden.
Ønsker dig en smuk dag og dejlig weekend.
Klem
Lene
Så godt formulert igjen Janna; jeg liker også den selvsikkerhet som kommer med alderen..og har selv erfart at ja, jeg er et sosialt menneske, men sannelig trives jeg bedre og bedre i eget selskap..kjeder meg aldri:))
SvarSlettMå innrømme jeg kjenner av og til på avstand mellom ytre og indre..jeg nærmer meg jo 63..men DET får være som det er;)
Ha ei riktig god pinsehelg, klem:)