I like life a lot...

"As the years go on, you see changes in yourself, but you’ve got to face that - everyone goes through it… Either you have to face up to it and tell yourself you’re not going to be eighteen all your life, or be prepared for a terrible shock when you see the wrinkles and white hair. Getting older doesn’t frighten me, but I wish I didn’t have to because I like life a lot."
Audrey Hepburn

Jeg er helt enig med Audrey Hepburn. Det handler om å akseptere ting som de er. Men hvem av oss ønsket ikke da vi var veldig unge at vi var eldre, men nå, når vi er blitt "eldre", ønker vi nok innimellom at vi var yngre.

Jeg har de siste årene tidvis kjempet med å akseptere mitt aldrende jeg, spesielt min aldrende kropp. Kiloer sniker seg lettere på, og når jeg innimellom får småpanikk fordi favorittjeansen strammer, og legger inn noen halvhjertede slankedager, mister jeg ikke vekt så lett som jeg pleide da jeg var yngre. Sporene av over 50 år med solbrente somre er tydelige på min tynne, hvite hud, og ingen ser lenger at jeg er rødhåret...

Men jeg har innsett at dette er en kamp jeg er dømt til å tape - hvis jeg fokuserer på det negative. Og jeg har insett at jeg faktisk er blitt den kvinnen jeg ønsket å være da jeg var i 20-årene. Jeg har innsett at mitt gråe hår - som visstnok er så moteriktig for tiden - er kommet for å bli, og at det virkelig ikke er noe poeng å kjempe mot kroppslig aldring.

Så heretter skal jeg fråtse i de positive tingene som det å bli eldre innebærer, i stedet for å fokuserer på endringene i kroppen min. Så her er tre ting jeg liker ved det å bli eldre:

1. Erfaring
Jeg er ubeskrivelig takknemlig for de rike historiene bak de erfaringene jeg har å støtte meg til - erfaring som bare kan erverves over tid. Det tok år for meg; jeg prøvde forskjellige jobber, ulike relasjoner, ulike dietter og det å bo i forskjellige land. Det var prøving og feiling... Jeg har lært så mye fra alle disse opplevelsene, men mest av alt har jeg lært at jeg fortsatt lærer. Jeg vil aldri være i stand til å gjøre alt, ha alt, eller være alt. Og det er helt greit. Jeg har mer enn nok å være takknemlig for.

2. Innstillinger
En annen fordel i den aldrende prosessen er at jeg har klart å finne ut hva jeg liker og ikke liker. Dette kan virke enkelt, men det å virkelig oppdage mine sanne preferanser har kostet meg mye.

Da jeg var yngre, følte jeg alltid et press på meg for å være utadvendt, pratsom og supersosial. Men med stigende alder har jeg kunnet tillate meg selv å gjøre hva som føles best for meg, og jeg har oppdaget at jeg er mye mer introvert enn jeg i så mange år prøvde å være. Jeg trenger alenetid for å lade batteriene mine, og roligtid hver dag for å føle meg sentrert. Jeg har funnet ut hvilke matvarer som fungerer best for kroppen min, jeg har funnet meg selv i et yrke jeg liker fantastisk godt, og sted å bo hvor jeg er trives - og alle er preferanser som støtter min helse og trivsel, men som det tok tid og erfaringer på godt og vondt å finne.

3. Selvtillit
Dette er uten tvil det beste ved aldring. Fordi, la oss innse det, mangel på selvtillit føles ille! Nå som jeg er eldre og har mer erfaring i min mentale ryggsekk, føler jeg meg trygg i mange situasjoner der jeg bare faket før.

Jeg er sikker på mine evner på jobb, i kraft av å være mor, og i soliditeten og inderligheten i mitt ekteskap. Jeg er overbevist om at jeg kan håndtere en krise, og jeg er overbevist om at det kan kroppen min også. Kroppen min har født barn, gjennomgått operasjoner og overlevd sykdommer. Jeg vet den vil ta meg uansett hvor livet fører meg, og jeg verdsetter den høyt for det.

Sammenlignet med noen er jeg eldre, og i forhold til andre er jeg yngre. Men sammenlignet med ingen, er jeg perfekt akkurat som jeg er, og jeg har bestemt meg for å bli bare bedre med alderen!

Ha det godt!
Med vennlig hilsen
Janna

Slappeavhjemmepåske

Det ligger dypt i den norske folkesjela at man skal på fjellet i påsken. Men jeg for min del synes at det beste med påsken er anledningen til å bare sulle rundt hjemme. Hytta er for langt borte, dessverre, så selv om den ligger ved sjøen, på den for meg finste plassen i verden, blir det ikke hyttepåske i år - heller.

Men det er veldig greit, det er noe helt eget ved å være hjemme i påsken, synes jeg, og for meg er påskefridagene de mest avslappende; ingen julebord eller juleselskaper jeg trenger å pynte meg til eller planlegge. Jeg kan bare lese, sitte på terrassen hvis været tillater det, se en hel sesong i ett strekk av favorittseriene på TV, sove, kose meg med påskeegget; bare slappe av.

Det å pynte og dekorere for påsken har jeg aldri gjort mye ut av; skrikende gule lys og kyllinger bryr jeg meg fint lite om, så her i huset er det lite som interiørmessig signaliserer at det er påske. Det eneste jeg tidligere pyntet med, var mine tre barns yndige, naive påskekreasjoner.  Disse, som ble laget gjennom mange år, er dessverre blitt borte, forsvunnet i en eller annen flytteprosess. En stor sorg for meg, som hvert år fylte nydelige, barnlige dorullkyllinger og fargerike egg  i en stor kurv som fikk hedersplassen på benken. 

I stedet, har jeg i år funnet fram en stabel med bøker som jeg har kjøpt det siste året, men som jeg har nedprioritert å lese. Min stabel er høy og innbydende, og jeg blir glad av å se på den. Men, jeg er for tiden uten lesebriller, og etter noen plirende forsøk på å tyde hieroglyfer, har jeg slått meg til ro med at stabelen får stå til pynt ennå ei stund.

I dag snør det igjen, så den store vårfølelsen glimrer en smule med sitt fravær. Men vårstemning får jeg likevel, jeg blar i hagebøkene mine, ser på bilder av planter, busker og trær, og jeg vet at plutselig er den her; våren, og jeg gleder meg ubeskrivelig til å begynne å arbeide i hagen igjen.

Ha en fortsatt fin påske.
Janna