lørdag 21. april 2012

Vårlengt og kontraster


 There are two ways to live your life. One is as though nothing is a miracle. The other is as though everything is a miracle.
Albert Einstein

Lørdagsformiddag... Stillhet... Ro... Min dyrebare, eldste datter og sønnen hennes; mitt nydelige barnebarn, som er her hjemme på besøk fra Amerika, har tatt seg en velfortjent hvil; dagene med en liten, superaktiv krabat med et energinivå på full styrke er ingen sport for pyser. Jeg får litt tid til å sette meg ned alene, lager meg en kopp te, finner fram til bloggen, surfer litt, leser nytt hos mine venner her i blogglandia...
 Livet er godt: det er godt å ha mine hjemme, godt å vite at bak døren ligger noen av de kjæreste jeg har, noen av dem jeg elsker høyere enn alt annet på jord...

Vi har lagt bak oss en kjempekoselig påske, der vår lille familie - tre voksne "barn", et lite barnebarn, min kjære og jeg, var samlet for første gang på veldig lenge; det gjorde godt for en mamma og mormor som stadig lever med en sår lengsel etter sine kjære. Mange har vel opplevd nettopp det: Barna flytter ut, og etterlater seg et tomrom. En del av livet, en naturlig overgang, og slik det skal være... likevel; savnet er noen ganger nesten tyngre enn jeg orker å bære, og jeg bare nyter det i fullt monn de gangene vi er samlet!

Nå har tiden kommet for at de langveisfarende skal reise tilbake igjen; i morgen pakkes koffertene, og mandag morgen settes kursen over Atlanterhavet igjen, vestover, til storbyen; til det livet de lever der, med en mann og en pappa som også venter i lengsel på å få sine kjære hjem...
.
Men likevel: Livet er godt - våren er på vei, og i forgårs fikk jeg høre nytt om en sak jeg lenge har ventet i spenning på å høre nytt om! Det handler om noe jeg vil komme tilbake til litt senere; når jeg vet mer.

Ha en fin lørdag, mine venner,
nyt øyeblikket, det kommer aldri igjen!
Klem,
Janna

4 kommentarer:

  1. Jeg skjønner deg veldig godt selv om jeg ikke har barnebarn enda så er det noen gange at jeg savner at vi skulle vært sammen, alle på en gang, og bare kost..... Men sånn er det ikke når barna er blitt voksne og lever selvstendige liv, da er det bare å nyte og suge godheten utav hvert øyeblikk en får sammen......

    SvarSlett
  2. Den afstand, åh, den kan være som en dyb afgrund. Det savn er næsten ubeskriveligt. Men glæden ved at være sammen, som I, i længere tid af gangen er også så meget desto større. Sådan er det! Og jeg kan mærke, at I nyder det allesammen, har så fine dage, så gode oplevelser at det kan mindske afstanden og afgrunden af savn indtil næste gang, I ses igen!

    Livet er skrøbeligt. Vi skal passe på det. Og tage alt det gode, der kommer til os hver dag. Fine øjeblikke!

    God søndag kære Janna. Klem.

    SvarSlett
  3. Så vakkert du beskriver denne følelsen som vi alle kjenner så godt.
    Savnet når våre kjære ikke er der, og gleden ved å vente...
    Ønsker deg en nydelig søndag, ta godt vare på den siste dagen før de reiser.
    Titti-klæmm!

    SvarSlett
  4. Skjønner du nå nyter de siste timer av et trivelig og dyrebart besøk;) Det er godt når alle er samlet, og sårt at de bor så langt unna.
    Nyt kvelden, og ha ei riktig god uke!! klem;)

    SvarSlett