onsdag 18. april 2012

Kråketing og tang...

Kva er dette som vi kallar vår kjærleik når kråkene kjem?
Knut Ødegård

Forrige morgenen da vi kjørte på jobb, kunne vi observere hundrevis av kråker på himmelen mot nord. Dette synet er noe som vi kan observere fra tid til annen, spesielt på denne årstiden, men det fikk meg igjen til å undres. Hva er dette? Hvorfor samles kråkene i slike store flokker?

 Jeg er oppvokst med historier om kråker som de fleste vil karakterisere som gamle halvsannheter eller rene myter. En av dem handler om "kråkeråd" eller "kråketing".  Det er mange myter rundt nettopp dette fenomenet. Det sies at under et kråketing utstøtes en kråke av det gode lag, eventuelt det som værre er: en kråke dømmes til døden.

Det minner meg om en hendelse for en stund tilbake: Min eldste datter ble vekket ved daggry av underlige, skremmende lyder utenfor hytta - vi holdt ennå på å bygge Huset i skogen. Hun sto opp  for å sjekke hva dette var, og rett utenfor trappa kunne hun se noe som rystet henne: Tre kråker; den ene lå på ryggen på bakken mens to andre sto på hver sin vinge og hakket på den som lå nede. De lagde forferdelige lyder, og den som ble hakket på, utstøtte de mest skremmende dødsskrik man kunne tenke seg...Stakkars kråke!Har kråkefuglene følelser? 

Det er alltid fristende å tillegge dyra bevissthet, intensjoner og personlighet. Vi mennesker har er en evne til å handle utifra en altruistisk adferdsmodell, dvs. etter et etisk ideal der man handler uegennyttig, empatisk eller utifra bestemte emosjoner som omsorg, "synes synd på", stress, vrede over urettferdighet, angst,osv.

Innen biologien finnes det også dyr som har altruistisk atferd, men vanligvis vises dette kun overfor egne avkom eller nære slektninger. For eksempel utviser bier  en altruistisk oppførsel når de stikker for å beskytte bikuben.

Hva som ligger til grunn for "kråketing" og mobbing av artsfrender, vel, se det får jeg lure videre på.. men; er vi mennesker egentlig så spesielle...?

Ha en fin dag videre; håper du koser deg.
Mvh
Janna

2 kommentarer:

  1. Heia Janna :)

    Jeg kom over din blogg på NIB idag og klikket meg inn. Jeg er veldig interessert i interiør og elsker å blande gammelt og nytt (mest brukte ting og amle ting) i huset vi bor i som er fra 1680. Vi bor også i skogen, et herlig sted der stillheten råder og da jeg begynte å lese din blogg likte jeg den umiddelbart. Nå har jeg lagt deg til favoritter og vil gjerne følge deg, har lest litt igjennom arkivene dine og det er utrolige koselige og flotte innlegg du har.

    Ha en fin onsdag Janna :)

    SvarSlett
  2. Idag var du "dyrisk", Janna:O) Har sett disse "tingene" selv, men aldri hørt historien du forteller...men i dyreverdenen er det jo virkelig "survival of the fittest", så der tror jeg ikke det mye nåde når det står på som verst.
    Rart dette med at vi gir dyra egenskaper jeg ikke alltid tror de har..og jeg får meg ikke til å synes synd på fisken når jeg får den på kroken:)....men når det er sagt, hvem vet??..og hakkementaliteten har vi ikke kvittet oss med vi heller..
    Flott dag her, sikkert hos deg også;) Klemmings;)

    SvarSlett