tirsdag 29. november 2011

Forventningenes tyrrani

Jeg sitter igjen på UNN - Universitetssykehuset i Nord-Norge, jeg spiser frokost i spisesalen på pasienthotellet og jeg ser en liten, blind gutt, fem-seks år gammel, sittende i rullestol, bli matet av sin mamma. De prater om julen som står for døren, om julegaver, familiebesøk... Det er rolig på spisesalen, tente lys og julestjerner på hvert bord; høytid i emning.

Utrolig mange følelser og forventninger er forbundet med julen. Vi husker vel alle vår barndoms jul med en søt glede. Men her jeg sitter kjenner jeg at jeg, som mange ganger før, er litt ambivalent i forhold til julen - til forventningene som tårner seg opp, der julaften troner som det ultimate høydepunkt på den superhyggelige, familiekoselige førjulstiden alle drømmer om...

For bak all hyggen det legges opp til, lurer også det besvær som julen kan bringe med seg. Hvor mange ganger har man ikke opplevd at man i løpet av førjulstiden styrer og steller og går på akkord med seg selv; for å rekke alt, for å leve opp til alle forventninger som skapes - av samfunnet,men ikke minst av en selv: Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg alltid har satt nesten umenneskelige krav til alt jeg skal gjøre, rekke, og perfeksjonist som jeg er - på godt og vondt - har jeg ofte sittet på julaften og vært utslitt i både sinn og skinn.

Misforstå ikke; jeg, som de fleste andre, er veldig glad i advents- og julehøytiden, men etter at min mor døde for femten år siden, har julen - hvor koselig den enn er - også vært en vanskelig tid for meg; jeg er spesielt emosjonell, trist, jeg gråter lett; savnet er fremdeles så stort og sårt...

I voksen alder tilbrakte min familie og jeg alle julene i mitt barndomshjem, med mor og far og mine to brødre, og mor var familiens selvskrevne midtpunkt. I dag prøver jeg som best jeg kan å skape den tradisjonelle julen mor lagde, samtidig som vi har skapt våre egne tradisjoner.

Men ofte føler jeg på at jeg ikke strekker til, og hvem av oss har vel ikke opplevet at julen ikke forløper som man har ønsket og gledet sig til. Skuffede forventninger blir som kjent lett til vrede, og derfor opplever mange flere konflikter i julen enn ellers.

I år skal jeg skru ambisjonene ned. Lukke øynene for alle de ytre krav og oppgi drømmen om den perfekte jul. Jeg skal slappe av og kanskje til tider ta noen lettvinte løsninger... Jeg vil holde fokus på det som er viktig, det julen handler om: Gode stunder, varme og hygge.

Ha en fin kveld videre. I morgen er det første desember - og jeg gleder meg!
Mvh
Janna


6 kommentarer:

  1. Jeg har så få ambisjoner for denne jula, takk og lov. Jeg har kommet til den konklusjon at jula kommer uansett, og her bakes det ikke, men vi liker å ha råvarer til gode måltider:)
    Jeg ligger etter pynteskjema, så derfor kan det hende det blir lite pynt i år..får se;)
    Skjønner du går spennende tider i møtet, leste det et sted..
    Kos deg i adventstida, klem fra meg;)

    SvarSlett
  2. Veldig godt skrevet Janne. Kjenner igjen den følesen om at vi vil at alle skal kose seg, og at man ofte føler at tiden ikke strekker til. Forventningene til den perfekte jula er skrudd ned (blir jo super uansett), og kosen skal stå fremst i hele adventstida i år. Men tror nok eg tenkte den tanken i fjor også...;)
    Uansett, ønsker deg ei riktig god førjulstid, med masse kos! Klem frå May Britt

    SvarSlett
  3. Mange følelser er forbundet med denne tid. Må du og dine kære få en dejlig december.
    Klem Tina

    SvarSlett
  4. Vi er ikke født som perfektionister Janna, vi er født til at lytte til vores følelser, vores følelser er vidunderlige parametre for hvordan vi føler her og nu, de skelner ikke imellem om vi er perfektionister eller ej, de markerer hvordan de føler nu og her og hvis vi lytter efter dem og lystrer dem, vil vi altid være i god balance, klar til at fejre en vidunderlig Jul.
    I kærlige tanker, god Torsdag aften.

    SvarSlett
  5. Poenget må jo være, som du skriver, at julen skal være hygge. Jeg velger å bruker tiden før jul til å bake og lage mat, men går ikke på akkord likevel. Og jeg gleder meg til alle gjestene vi får. Jeg gleder meg til gaver, og jeg gleder meg til å se ungene pakke opp det de får.

    SvarSlett
  6. den der har jeg tatt og følt på hvert år.. men i 1989 flyttet jeg inn 4 dager før jul i nybygd hus og hadde 16 til middag.. jeg gråt under mesteparten av den..

    i 2001 flyttet jeg inn ditto nybygd hus 1 des.. og svigermor kom inn 14 desember i samme hus.. den jula husker jeg ingenting av..

    i år har jeg vært tidlig ute med de få pakkene som er å kjøpe.. julematen er handlet litt sporadisk fordi jeg ikke har bil.. nå sitter jeg her og mangler juletre men pyttsann.. jeg klarer meg med granbar i en bøtte.. fordi jeg skal feire jul sammen med begge mine døttre, mitt barnebarn.. og min eks.mann.. det betyr alt for meg denne jula..

    jeg håper du klarer å gjennomføre planen.. for jeg unner ingen å sitte utslitt til bords og ikke kunne hygge seg etter alt det strevet..

    ta vare på deg selv !

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna