torsdag 17. november 2011

Betraktninger fra en sykehusseng

Ønsker du å bli frisk, er du alt på helbredelsens vei. 
Lucius Annæus Seneca

I dag har jeg tilbrakt store deler av tiden i en liggestol på dialyseavdelingen på UNN. Mens dagen grydde utenfor vinduene, regnet pøste ned og vaske bort restene av snøen som kom forrige dagen, kunne jeg se kronisk syke mennesker få blodet sitt renset av maskiner - en livsnødvendig assistanse på livslang basis for mange nyresyke mennesker. 

Jeg så kropper som ristet i frostrier, mens blod ble pumpet gjennom metervis av gjennomsiktige slanger - der den sykes puls ble reflektert i slangens regelmessige ryktninger... 

Jeg så smil gjennom tårer, hørte spøkefulle kommentarer og latter mens mennesker kledd i hvite uniformer håndterte slangesett, nyrefilter og utførte priming av maskiner. Jeg så tepper bli lagt rundt frosne kropper, kaldsvette bli tørket av varme... Jeg så omsorg og ekte engasjement. 

Mens jeg så mørket komme sigende innover byen igjen, så jeg - en betrakter kun - mennesker på randen av livet. Jeg så lidelse, men også livsglede og evne og vilje til å leve i nuet; glede over å kunne spise noen saftige, søte blå druer, drikke en god kopp te og lytte til god musikk... 

Jeg føler meg privilegert som fikk se dette. Livet er skjørt; vi vet aldri hva morgendagen vil bringe. For meg ble dette en påminnelse... 

På vei inn i onsdagsnatten og en torsdag i emning, vil jeg ønske dere en god dag, mine venner. 

Mvh
Janna

7 kommentarer:

  1. Kære Janna
    For det første tænker jeg jo: Hvad er der dog sket med dig, søde Janna? Hvorfor er du på sygehuset? Jeg håber ikke, at det er så alvorligt og jeg ønsker dig god bedring. Hvis jeg var tættere på, ville jeg komme og besøge dig og give dig en smuk blomst. Nu må du nøjes med mine ord ...

    For det andet så skriver du meget smukt om livet på sygehuset. For det er også livet. Omsorg, taknemmelighed, kamp for livet, tro, håb og kærlighed. Jeg bliver rørt.

    God bedring, kære Janna. Håber snart du er hjemme igen.

    Klem.

    SvarSlett
  2. Ja ingen vet hva morgendagen bringer...Min kjære pappa ligger også på sykehus med akutt hjerteinfarkt, bare 53 år...det var ett solid slag i magen!!
    Men takk og lov for at vi har gode sykehus, og gode pleiere og leger:)

    Håper alt går bra med deg, ønsker deg god bedring:)

    Varme klemmer Ea

    SvarSlett
  3. Sier som Megan/Lene, er det skjedd noe med deg? Ønsker deg god bedring:)
    Ja livet på sykehus er mange følelser....på godt og vondt....

    Har scrolla meg nedover i bloggen din...digger dypdykkene dine i klesskapet. Utrolig mange fine antrekk du viser:) Du kler jo alt!!
    Ta vare på deg selv der du er, klem fra meg:)

    SvarSlett
  4. å være en betrakter kan være temmelig skremmende.. og rått.. det dukker mange følelser opp i slike stunder..

    dialyse har jeg ikke hatt erfaring med.. men jeg er glad de finnes ! både de og de andre avdelingene..

    ønsker deg en god ettermiddag..

    SvarSlett
  5. Håper alt står bra til med deg!
    Har hatt vaskejobb på sykehuset i min studentperiode, og når jeg gikk av vakt, da trakk jeg alltid pusten godt og takket for at jeg var frisk og at de som trengte det fikk hjelp...håper den som trenger det får det fortsatt..og da snakker jeg norsk helsevesen og ikke de som er ansatt der.
    Klemmer fra meg;)

    SvarSlett
  6. Et fint og tankevekkende innlegg. Ja, livet er skjørt. Man kan ikke gå rundt og fundere på det hele tiden, men av og til må man kunne trekke pusten og kjenne hvor godt det er å bare LEVE.

    Sier som de andre: Håper det ikke er noe alvorlig med deg? God bedring!
    Klem fra LK

    SvarSlett
  7. håper det går bra med deg Janna, goklem

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna