onsdag 14. september 2016

Verdien av godhet

Daglig observerer jeg mennesker. Barn, unge, litt mindre unge...og det har noen ganger slått meg: Har dagens levemåte ført til at den kraften og verdien som ligger i (de muligens gammeldags) begrepene godhet, vennlighet og snillhet er blitt litt glemt, eller i alle fall kraftig undervurdert? De stille, snille, forsiktige, ydmyke...blir ofte sett på som umodne eller til og med dumme, fordi i de aktive, pågående, selvoppnevnt meningsberettigedes spisse-albuers øyne har de ikke rett mentalitet til å takle konkurransepreget i verden rundt dem, så følsomme og sårbare som de er.



Sannheten er imidlertid helt motsatt. Jeg synes snille folk har den beste av alle dyder, og som oftest er de de mest modne. Og paradoksalt nok; mindre følelsesmessig påvirket av andres handlinger. Fordi de tar ikke ting personlig, selv når andre er slemme mot dem. Fordi deres velutviklede empatiske evner gjør at de kan forstå hvor uvennlighet kommer fra og de negative konsekvensene uvennlighet fører med seg.

I dag hadde jeg en ubehagelig opplevelse. Jeg kjente jeg ble sur; følte at min personlige integritet ble tråkket på, men scenarioet var slik at jeg ikke kunne si noe til denne personen akkurat da, jeg bestemte meg likevel for å konfrontere mennesket ved første anledning. I etterkant, vel hjemme, er jeg glad for at jeg ikke fikk anledning til å gjøre det. For ei sur kjerring jeg ville ha framstått som da. Opphengt i småting. For det var egentlig en liten ting, en filleting som oppsto i en hektisk situasjon og som ikke betyr noe i det hele tatt. Jeg vil ikke være ei slik smålig kjerring som bryr meg om slikt! Jeg vil heller prøve å møte dem som tømmer søppelet sitt på meg med empati (jadajada, jeg sa PRØVE...).

Det finnes mennesker som er som søppelbiler. De durer rundt fulle av dritt: fulle av frustrasjon, fulle av sinne, fulle av skuffelse. Etter som søppelet dynger seg opp, trenger de et sted å dumpe det, og noen ganger vil de dumpe det på deg eller meg.

Folk flest har problemer, noen så store at de synes uoverkommelige. Men det er opp til deg og meg hvordan vi vil håndtere dem. Retrospektivt velger jeg i den ovenfornevnte situasjonen, nå når jeg har fått tenkt meg om (!) å ikke ta ting personlig eller å reagere på det som skjedde på en uvennlig måte. Neste gang noe lignende skjer skal jeg svare empatisk, innta en medfølende holdning og prøve å unngå å samle på emosjonelt søppel, slik den omtalte personen her sannsynligvis gjør. Det er ikke alltid resirkulering lønner seg...

Ha en fin kveld.

Vennlig hilsen
Janna

3 kommentarer:

  1. Godt skrevet og gjennomtenkt Janna, som vanlig. 😊 God helg!

    SvarSlett
  2. Fint og inspirernde skrevet!

    Astrid

    SvarSlett
  3. Hei, fant bloggen din ved en tilfeldighet og måtte stoppe opp og lese litt. Jeg forstår godt hva du mener. Har slike "søppeøbiler" i livet mitt og etter flere år med sinne og rådvillhet, har jeg bestemt meg for å være bare snill og hyggelig. Det har på en måte gitt meg et lite overtak. Best av alt, selv om jeg er trist pga deres oppførsel, så er jeg ikke sint lenger. Pam i Sør :)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna