fredag 22. april 2016

Lykkefordelen - vi er best når vi er glade

For x antall år siden - de lærde strides - men noen antyder ca. 3500-4000 år, noen mer, ble begrepet iver eller entusiasme introdusert i noen tekster kjent som Mosebøkene. For rundt 2000 år siden, i en annen bok, kjent som Bibelen, ble begrepet tro fundamentert. For ca. 75 år dukket begrepet positiv tenkning opp, på begynnelsen av 90-tallet var det tillært optimisme som sto i søkelyset, og for 4-5 år siden ble vi presentert for begrepet lykkefordelen.

Foro: Marie Charlotte Cieslak






























Jeg gjorde et Google-søk på disse begrepene, og fant at begrepsinnholdet i alle disse stort sett er det samme: Iver, entusiasme, tro, positiv tenkning og tillært optimisme... alle handler stort sett om det samme: En positiv livsholdning. En generell positiv holdning, eller positiv tenkning. Og det synes å være en bred enighet om at uansett hva man velger å kalle det, har disse vilkårene mye å gjøre med suksess. Både i privatlivet og på jobben.

Det er vanlig å tenke at når noen opplever suksess, er det fordi de så inderlig vil det, ønsker det, og at etter oppnådd suksess blir man lykkelig. Men det er generelt feil, hevder forfatteren av suksessboken The Happiness Advantage, den amerikanske psykologen Shawn Achor. Fordi, for folk flest, vil det nesten alltid være slik at så snart ett suksessfullt mål er nådd, vil man starte jakten på neste; og man blir ikke riktig lykkelig og glad før det-og-det er oppnådd...Dette, hevder han, betyr at sann lykke aldri vil bli funnet. Den gjengse formelen for lykke og suksess må derfor reverseres.

Shawn Akor bruker begrepet lykkefordelen når han diskuterer ideen om at når ens hjerne er positivt fokusert, vil det faktisk føre til høyere ytelse: En positiv innstilling, lykke, fører til suksess. Men ikke nødvendigvis motsatt: Suksess fører ikke automatisk til lykke.

Min erfaring
Preget av negative hendelser tilbake i tid, men fasinert av begrepet lykkefordelen, har jeg tatt det som en utfordring i mitt eget liv. Det har ikke vært enkelt - 
er ikke enkelt. Men jeg har jobbet med min tenkemåte, prøvd å flytte fokus. Fra fremtiden til nåtiden. Jeg har aldri brukt mye tid på å tenke på hva som kunne vært, slik sett er jeg noe av en pragmatiker. Men jeg har hatt en tendens til å tenke mere på framtiden; når... i stedet for å være til stede i øyeblikket, det som er rett foran meg. Så jeg har over lang tid jobbet med meg selv, og vært bevisst på å fokusere på gleden i nåtiden.

Dette har blant annet fått meg til å bli mer oppmerksom på min følelsesmessige tilstand og mitt energinivå, noe som har motivert meg til å gjøre noen grep for å ta vare på meg selv. Til tider har jeg nesten tvunget meg selv til å se etter positivitet i situasjoner, selv når det har virket veldig vanskelig. Dette har vært kjempeviktig for meg, spesielt når helsa har lagt opp til krangler.

Resultatet har kommet gradvis, ingen momentan endring - og tilbakefall forekommer - men jeg merker et skifte i innstilling. Som en som blant annet har slitt med selvbildet hele livet, har jeg for eksempel gått fra å være nesten uutholdelig misfornøyd med meg selv, min egen kropp, med angst, depresjon og tilbaketreknining som resultat, med et vanskelig forhold til mat; skyldfølelse for hver minste lille sjokoladebit jeg puttet i munnen, for hver normale porsjon mat jeg spiste... til å ha et mye sunnere forhold både til meg selv og mat. Har jeg lyst på sjokolade eller noe av det jeg tidligere så på som utskeielser; vel, så spiser jeg det. Vekta mi setter ikke lenger standarden for hva jeg er verdt, for min selvrespekt. Det å spise sunt og holde meg til en middelvei, til det jeg vet fungerer for meg, er blitt mye lettere. Jeg går ikke i kjelleren eller overspiser enorme mengder "fordi jeg har jo allerede sprukket..." Nu driter jeg i det, og spiser gjerne mer, fordi jeg nyter det og har lyst, fordi god mat gir meg glede.

Jeg har også vært i bedre stand til å forholde meg mer nøkternt til ting som skjer, i ulike situasjoner, og min tillit til egen vurderingsevne i beslutningsprosesser har vokst betydelig.

Så, ja, jeg er på mange måter en mer tilfreds person nå enn jeg noen gang har vært, og det føles helt fantastisk. Det å sette hverdagsgleden først, leve fullt og helt i nuet, har bidratt til å gjøre det enklere å takle nedturene. Jeg vet at fremtiden vil bringe både sorg og glede, men å vite at jeg kan gjøre en forskjell i hvordan jeg oppfatter ting, har gjort små underverker for meg. Skulleburder blir oftere enn før til jeg kan...eller jeg skal...eller jeg har lyst til... 


Foto: Marie Charlotte Cieslak


























Det det koker ned til er:
En positiv holdning er det som utgjør forskjellen; det er ikke mye som kan slå eller veie opp for denne lykkefordelen. Utdanning kan for eksempel ikke veie opp for det. Ifølge Shawn Achor har noen av USAs smarteste og best utdannede presidenter vært de dårligste lederne. Og noen av de største presidentene, som Abraham Lincoln, hadde svært lite formell utdanning. Og her må jeg bare benytte anledninga: Jeg har møtt lærere som har mangelfull formell utdanning, men som likevel er eksellente pedagoger, og motsatt: lærere som har flust opp av vekttall, men som totalt mangler pedagogiske evner...

Talent kan heller ikke veie opp for en negativ holdning. Verden er fylt med dyktige mennesker som aldri vil oppnå personlig eller profesjonell suksess. Se en sesong eller to av Idol eller Norske talenter, så skjønner du hva jeg mener. Talent som ikke er drevet av en riktig holdning har en tendens til å renne ut i sanden før showet er over.

En mulighet kan åpne dører for deg, men uten positiv tenkning vil du ikke kunne gjøre mest mulig ut av dine sjanser.

Det er svært vanskelig å lykkes uten hjelp av andre mennesker, eller i det minste være omgitt av rett type mennesker. Men selv det vil ikke garantere suksess. Et team uten hjertelag, uten en positiv holdning, vil ikke komme veldig langt.

Det finnes rett og slett ingenting som overgår en positiv holdning. Den holder deg gående når andre stopper opp, den frigjør en overflod av energi, en energi som du kanskje ikke engang vet du har, men som får deg gjennom de tøffeste tider når du trenger det.


Det meste ordner seg, går seg til!

Med ønsker om en fin dag,

Janna

3 kommentarer:

  1. Helt enig. Noe kan vi bevisst velge og også velge å velge bort, men jeg har også tro på at mye av våre holdninger og psyke ligger i genene og vår natur.

    For meg er det nesten ubegripelig at du til tider har, eller har hatt, litt dårlig selvbilde. Få er så vakre som deg og da tenker jeg også på alle de lekre antrekkene og bildene fra dypdykkene i klesskapet. Du har en unik formuleringsevne, reflektert, samfunnsbevisst og omtenksom. Stå på! Velg å velge de beste små tingene, for det enkle er ofte det beste, og det gjelder for nesten alt i livet.

    Ønsker deg og dine en finfin helg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, helt enig med deg der, Ingrid. Mye handler om valg, også holdninger. Men som du sier, gener og arv spiller også absolutt en rolle i hvem vi er, hvordan vi er. Min mor sa en gang til meg at ho i barndom og ungdom tok ting så tungt, ho var et alvorlig barn, en sindig og alvorlig ungpike. Hun hadde ei to år yngre søster, som tok veldig mye oppmerksomhet, som gjorde alle de gale tingene, som min mor ofte tok på seg skylden for, prøvde å rette opp i, gå bestemor til hende... Ho var nok en grubler, en ansvarsfull jente - til tider FOR ansvarsfull. Ho syntes nok det igjen var tungt å tenke på. Slik jeg kjente min mor var ho snar til å le - med verdens dypeste latter - snar til å se humor i ting, verdens mest tolerante og omtenksomme menneske. Men at ho hadde sine tunge stunder, alene, det tor jeg nok. Jeg kjenner meg så igjen i det hun den gang sa, og vet at jeg selv har tendenser til tungsinn. Så som du sier, vi er et produkt av arv. Men jeg tror vi kan gjøre noe med det vi ønsker å endre, det som er slitsomt, når vi er oss det bevisst. En annen ting jeg er så enig med deg i, er at det er de små tingene, de enkle gledene i livet, som er de beste. Heldigvis! Og av dem er det mange. Jeg gleder meg i hverdagen - også der som min mor - og det et vel en form for suksess, er det ikke, å trives med det man gjør, der man er...?

      Tusen takk for alltid gode, varme og reflekterte tilbakemeldinger, Ingrid. Ha ei fin helg, du òg.

      Slett
  2. Hvad enten vi tror at vi kan klare en udfordring, eller at vi ikke kan, så får vi ret.
    Det er indstillingen der gør forskellen. Alene det at vi sætter spørgsmål ved om vi kan, gør at det bliver sværere.
    Positiv tænkning og evnen til at overbevise os selv om at vi kan, kan virkelig gøre en forskel.
    Taknemlighed er også en positiv indstilling i hverdagen. Intet giver så meget som at udvise taknemlighed overfor hvem vi er og hvad vi omgiver os med og sætter pris på i hverdagen.
    Som Fru Tunheim er inde på i sin kommentar omkring din gardarobe og det tøj du har valgt at iføre dig på den pågældende dag Janna, har jeg selv læst med.
    Jeg bliver i så godt humør når jeg kigger med, fordi de billeder siger så meget om selvudvikling.
    For det første er det så berigende at se andre yderst velklædte. For det andet viser billederne en stemning af, at du værdsætter det tøj du har i din gardarobe, (taknemlighed,) der var den igen. Men de billeder oser at tilfredshed over at være klædt som du er på de billeder Janna. Her bliver forfængeligheden pludselig en styrke.
    Men selvom vi ofte hviler i os selv, kommer der perioder hvor vi har manglende tiltro til os selv, som du også selv er inde på. Her er det så vigtigt at vi igen vender tilbage til det, at sætte pris på livets små og store glæder, for at vende tilbage til positiv tænkning i en positiv hverdag.
    Dejligt indlæg Janna.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna