mandag 21. oktober 2013

På dette tenker jeg...

Ute er det en strålende fin, men kald tidligvinterdag. Inne er det lunt og godt. Og likevel er noe galt... 

Det sies ofte, uten at man kanskje tenker så nøye over det, at livet er uforutsigbart. I høst har vi fått flere, tunge bevis for det. Og det er ubeskrivelig vanskelig å fatte det ugjenkallelige i det ufattelige. 

Jeg har i denne vonde tiden opplevd en intens redsel for å miste min kjære, min elskede. Han som jeg ikke kan tenke meg livet uten. Og jeg tenker: Ville jeg ha latt være å elske hvis jeg visste at jeg slik kunne slippe den smerten det er å miste noen man er glad i? Ville jeg unnvære å elske, fordi jeg derved kunne slippe den smerten det er, når den jeg elsker dør - eller blir borte fra mitt liv på annet vis? Jeg vet svaret. Livet har sin pris, prisen for å elske er sorgen, og jeg vil leve livet, og jeg vil elske.
Sorg og kjærlighet er følelser som er nært beslektet, og som før eller siden berører oss alle. Det er en allmennmenneskelig, eksistensiell utfordring, men sorgens landskap er variert. Det kan sammenlignes med en storm, en virvelvind, et opprørt hav, eller en speilblank sjø som skjuler uendelige dyp, en amputasjon; så ubeskrivelig vond så jævlig vond. Jeg vet det, jeg har selv opplevd å miste en av mine aller kjæreste. Men sorgen er også knyttet til vår menneskelige evne til å ta vare på gode minner og beholde de gode følelsene. Sorgen er en påminnelse om at noen har vært betydningsfulle og viktige. Inni oss vil for alltid noe av det de ga oss, leve videre. Noen vil alltid ha plass i våre hjerter. 

Det er først i nattens mørke vi kan se stjernene. Kanskje kan det hjelpe oss til å tro at kjærligheten ikke blir borte, selv når det mørkner. Vi skal finne noen skatter som er skjult i nattens mørke. 
Det er kjærligheten som skal seire.

På dette tenker jeg; 
at ingen kan fylle din plass
i ditt fravær
og likevel skal livet fortsette
i alle disse rom
og ditt nærvær
være med oss
når ingen flere dager
blir deg gitt.
 Eivind Skeie

Janna

6 kommentarer:

  1. Ja sånn er dette livet. Vi må ta det vi får på godt og vondt og det ene utelukker ikke det andre. Følelsen av sorg og glede er universell.

    SvarSlett
  2. Sorg, er den skygge som kærligheden kaster, Janna. Men sorgen over at miste nogen der betyder alt for os, må aldrig hæmme vores lyst til at ødsle med kærligheden, hverken overfor os selv, eller nogen der betyder noget for os. Men jeg kan sagtens følge dig i indlægget her, smukt skrevet, og evigt aktuelt.

    SvarSlett
  3. Du skriver så ubeskrivelig vakkert om noe så uendelig trist.....en tåre renner på mitt kinn. En varm klem til deg !

    SvarSlett
    Svar
    1. I min enfoldighet trøster jeg meg med at Vår Herre gir ikke større byrder enn vi klarer å bære. Så dype og kloke ord du sender. Må også få lov å dele noen ord. " Foran oss er den ukjente veien til videre liv. Der må vi prøve å finne drømmene, og de finner vi...For denne dagen er bare begynnelsen til vårt fremtidige liv." <3

      Slett
  4. Gode tanker til dere.

    SvarSlett
  5. Skjønner du har hatt en tøff høst...og du er såå flink til å formulere tankene dine! Håper alt går i riktig retning for deg og dine; ønsker-deg-alt-godt-klem fra mæ!

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna