fredag 9. august 2013

Morgenarbeid

Jeg liker å stå opp tidlig for å ha tid til det jeg kaller mitt morgenarbeid; å våkne til dagen, å sitte i yndlingsstolen inne eller ute på terrassen, og i fred og ro observere at dagen våkner, drikke en kopp te, mens jeg våkner selv, fysisk og mentalt; oppmerksomme øyeblikk i nuet som føyer døgnets gang, årets sykliske forløp og naturens hendelser inn i sinnet. 
Men i løpet av en lang sommerferie har vi - spesielt den siste tiden - hatt en tendens til å sove litt lengre, og mine morgenstunder har lidt under det. Dette føles nesten som et moralsk svik overfor meg selv, for de tidlige morgenene har en fornyelsesdimensjonen som jeg nesten føler meg avhengig av for å få en god start på dagen. Det har med vanen å gjøre, med tilværelsens rytme, men ikke i vanens mulig drepende kjedelige rutine, mere heller som i et gjenskapende, livgivende ritual i håpets tegn.  

I mitt morgenarbeids kontemplative ro prøver jeg å fange nåtiden, øyeblikket, den aktuelle stunden, men ofte er det slik at det nettopp er i denne stunden at både fortiden og framtiden samler seg. Og det er fint - som oftest - det å se nåtiden i lyset fra en erindret fortid og i håpet om en forventet framtid. I morgenarbeidet står jeg på grensen, men også på møtepunktet, mellom fortid og framtid, og ser begge veier. Og mens jeg ser tilbake på tapene tiden bringer, kommer forventningene til fremtiden til syne. For morgenarbeidet sikter ikke bare imot å gripe stunden, men også mot å plassere denne stunden inn i en større sammenheng. Og å våkne tidlig, til dagen i morgenarbeidet, er å se dagen innfelt i rekken av dager som mitt liv folder seg ut over. Det er å se denne dagen i lys av årets gang, og å se årets gang i denne dagen. 

I dag har jeg hatt en slik morgen. Jeg har sittet og forberedt meg på at hverdagen snart må påbegynnes, ferien er snart over for i år. Og det er greit, det blir fint å begynne på jobb igjen.

Men ennå er det godt å ha kunne la stillheten fra en kontemplativ morgen skylle over meg. I noen deilige timer har jeg opplevd å bli beroliget av lyden fra en levende skog, massert av omfavnelsen av stillhet, badet av romsligheten i ustrukturert tid.
Jeg vet at høsten er en sesong som kan være full av stress for mange av oss. Likevel håper jeg at vi kan finne stunder der stillheten kan lindre, takknemlighet fylle våre hjerter og bevisst tilstedeværelse i hvert øyeblikk gi oss den roen og energien vi trenger. 

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen
Janna

6 kommentarer:

  1. Koselig innlegg, og nydelige bilder. Gir inspirasjon! Ha en fin helg!

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Janna, for et nydelige tanker og refleksjoner til ettertanke og til å ta med seg videre. Ønsker deg og dine en strålende helg i skogen.

    SvarSlett
  3. Du skriver så flott!!! Jeg er ikke helt der...har aldri vært en morgenfugl, men kan ha samme tanker på sen kveldstid når sola går ned..erindre dagen og se fram mot en ny:)

    SvarSlett
  4. Fine, reflekterende og poetiske ord, kære Janna. Jeg har det akkurat som du, jeg elsker morgener med stilhed og tid til at vågne. Det føles som det naturligste tidspunkt på dagen og at være med det er en gave! :)

    God weekend. Klem.

    SvarSlett
  5. Hei, Janna.

    Herlige øyeblikk! :) Ble så glad av å lese dette, og se på de vakre bildene.

    Alt det beste! :)

    SvarSlett
  6. For en billedlig og flott beskrivelse av øyeblikket
    Kjente meg igjen i mye av det du skriver her - morgenstund har gull i munn.
    Bare jeg våkner i tide....C",)
    Ønsker deg mange flotte morgenstunder
    Bente

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna