onsdag 28. januar 2015

Tanker ved 55

Det meste blir bedre ettersom vi blir eldre...

Jeg er blitt 55 år, og jeg synes det er veldig greit! Jeg nyter livet i større monn enn noen gang før. Jeg har for eksempel ikke lenger noe behov for å være bare seriøs - noe som kan føre til mye moro, gjerne i uventede øyeblikk. Selv mine særegenheter kan være ganske underholdende - bare spør dem som kjenner meg; de har det mye artig på min bekostning... Når jeg møter en utfordring, klarer jeg oftere nå enn da jeg var yngre å se det latterlige i situasjonen. Jeg har hatt nok nedturer for en kvinnealder. Jeg er villig til å ha det bra!
Jeg har større perspektiv og enda litt mer visdom. Jeg har større indre stabilitet. Jeg lar meg gjerne veilede av gode minner, jeg er bevisst mine grenser, og hovedsakelig fokuserer jeg på det jeg kan gjøre - i stedet for det jeg ikke kan gjøre. Langt om lenge - på tide - har jeg akseptert hvem jeg er. Jeg liker meg selv mer enn jeg forventet som ung. Jeg er blitt flinkere til å stole på min egen smak og preferanser. Jeg setter pris på friheten til å hengi meg til mine interesser, både nye og gamle. Mitt hjerte er takknemlig, og lar meg omfavne gleden der jeg finner den.

Jeg setter større pris på folk. Venner, bekjente, og selv fremmede oppdager jeg kan ha uventede kvaliteter, og jeg vet at folk flest er gode nok som de er. Jeg har ikke behov for å endre noen. Jeg innser at det ikke ville gjøre mye godt å prøve, uansett. 

Jeg setter pris på dem som har vært snille mot meg. Jeg har mottatt en god del hengivenhet opp gjennom årene, og slike gaver varer ved. Jeg har vennskap og kjærlighet, nok for resten av livet, ​​selv fra folk som ikke er rundt meg lenger. Jeg er takknemlig for å ha hatt godt selskap på reisen. 

Jeg aksepterer mine feil. Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg setter pris på mangfoldet av personligheter rundt meg, og jeg kan selv være fleksibel eller sta, uvitende eller dyp, snill eller slem; det avhenger av øyeblikket. 

Men et liv med ingenting å være lei seg for ville være ganske begivenhetsløst - meningsløst - kanskje. Så derfor er jeg til og med begynt å sette pris på tidligere "katastrofer". Gammel motgang og nedturer har blitt viktige deler av en fin historie. Det hender at jeg føler en nesten bisarr glede over å ha gjennomlevd de tunge delene av mitt liv. 

Jeg er hjemme i verden. Jeg nyter mine omgivelser. Å møte blikket til mine små barnebarn kan føre meg ut i henrykkelse. Duften av en blomst eller er berøringen av en svak bris virker mer sensuelt betagende enn før, og noen ganger, når jeg tar et blikk rundt i vårt hjem, kan jeg ikke annet enn å nyte hvordan våre eiendeler reflekterer våre personligheter. Kanskje, etter å ha hatt vår del av vanskeligheter, setter vi bare rett og slett mer pris på... alt.
Jeg har mindre å bevise. Underveis i livet sammenligner vi oss med andre, men nå er jeg kommet så langt at dette ikke lenger er en issue, og det er en lettelse! Selvtilliten er ikke alltid den beste, men jeg prøver å fokusere på mine beste personlige egenskaper, og ved å favorisere nåværende interesser, finner jeg noe å glede meg over hver eneste dag. Jeg føler meg ikke så drevet til å gjøre noe av betydning lenger, og stort sett gjør jeg ting for min egen skyld, ikke for å se bra ut i andres øyne, eller for å imponere noen

Men jeg har fremdeles sterke prioriteringer. Jeg er blitt flinkere til å ta hensyn til mine dypere lengsler. Jeg aksepterer mine stemninger, og vet at livet er rikt på nyanser av følelser. Jeg liker å være lykkelig, men vet også av erfaring at det å tillate meg litt grettenhet må til, også. Jeg kan som oftest la tristheten komme - og gå når den vil - uten å gjøre noe vesen av det. Livet har sine oppturer og nedturer. Ingen vits å bli frustrert når det ikke vil hjelpe. Jeg har akseptert mine følelser, og en naturlig oppdrift gjenoppretter vanligvis ro og orden fort nok. 

Jeg tar meg tid til å reflektere, jeg tenker mer over livet enn tidligere. Mysteriene utenfor, bortenfor, innenfor... fasinerer meg. Noen finner roen gjennom å meditere, andre gjennom strikking, atter andre finner den under en daglig spasertur. Det handler rett og slett om å være mottakelig for noe utover våre vanlige tanker - ved hjelp av den gaven som erfaring og god hukommelse er. Å reflekterer over både fine- og mindre fine øyeblikk på livsreisen minner oss om rikdommene i våre liv. Og de er mange!

Ha det godt. 
Vennlig hilsen

Janna

10 kommentarer:

  1. Spennende å lese om dine tanker og refleksjoner over livet - det var igjenkjennende og fint. :) Hilsen Else Britt

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Du er en mester med ord!! Jeg deler dine erfaringer med alderens fordeler..selv om jeg innimellom syns det er "ille" å se seg selv i speilet og innse at avstanden mellom indre og ytre blir større og større..men på samme tid er jeg sikrere på meg selv enn noen gang før..gir mer blaffen på noen områder...men er nok en person som "værer" andre gjennom syn og hørsel mer enn andre gjør, og det er slitsomt innimellom..men da må jeg bare prøve å riste det av meg og benytte meg av mitt gode humør, som jeg takker alle guder for:))) Takk for en god leseopplevelse.. igjen!

    SvarSlett
  4. Dine tanker om å bli 55 er nydelig beskrivende! Jeg har vært i gjennom noen flere livsfaser, og det er alltid nye tanker som vil komme fram i dagen etter hvert som åra går. Du er en flott og sterk kvinne! Fint å lese dette innlegget.

    SvarSlett
  5. Fantastisk skrevet :) Takk

    SvarSlett
  6. Du skriver vidunderlig.
    Skal lese det en gang til.

    SvarSlett
  7. Jeg har også en følelse av at jo eldre man blir, jo dypere og mer reflekterende blir tankene. Man tar ingen ting som en selvfølge lenge for vi har erfart og lært så mye opp igjennon årene.

    Ordene dine kan leses mange ganger.

    SvarSlett
  8. Godt å lese innlegget ditt.
    Flott skrive.

    SvarSlett
  9. Et dejligt indlæg Janna. Jeg kan sagtens nikke genkendende til dine ord, jeg har været meget af den samme rejse igennem livet/hverdagen.
    Men med alderen ændrer det sig. I dag er jeg meget bevidst om hvem jeg er. Jeg har i mange år været mig bevidst om hvad jeg indeholder som menneske, mine værdier, personlighed og ikke mindst mine svagheder, men jeg har ikke været så god til at udbrede mit budskab, mit kald i livet. Siden jeg fandt ud af dette medie og fik lyst til at ytre mig igennem det at skrive, syntes jeg faktisk at det er lykkedes mig at give mig til kende på en positiv måde.
    Jeg har igennem dette medie fulgt dig og dine skriverier og syntes faktisk at jeg kan genkende meget af min hverdag i dine fortællinger her på din siden.
    Livet er fantastisk skønt, både på Norsk og Dansk.
    God dag til dig og dine Janna.

    SvarSlett
  10. Så deilige ord å lese.
    Godt å vite at man modnes med alderen......jeg fyller 50 om et halvt år, og gleder meg faktisk til det.
    Og jeg har funnet ut at det beste er å være den man er. Man er god nok.
    Ha en fin Kvinnedag.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna