onsdag 6. november 2013

Om påvirkning, rosa bobler, lykke, tilgivelse og sånt...

Visst påvirkes vi av omgivelsene, og kanskje i vårt land i særdeleshet hvor blant annet naturen er så dramatisk og været så omskiftelig. Kontraster og nyanser... Det også vi mennesker er gjort av.
Noen dager er jeg full av tristhet og en sorg jeg nesten ikke klarer å bære. Ei heller forklare. En tristhet på et eksistensielt plan... samtidig som jeg er nesten banalt lykkelig; forklar det den som kan...

Livet er gåtefullt og mangfoldig.”Livet, det er jo schvæært” - var det ikke det Odd Børretzen sa? Men hva som er viktig og hva som er godt, og hva som er hva i hvilke relasjoner, er ikke alltid like godt å vite. 

Livskvalitet er et skummelt ord. Det er et diffust begrep som omfatter mange sider av livet. For de aller fleste betyr det  livslyst og livsglede. Det dreier seg om å føle at livet er godt og meningsfylt - iallefall i perioder innimellom bekymringer, sorger, problemer og plager. Det handler om er verdier som er følbare, men ikke målbare.

Det er et begrep vi kan bruke i mange sammenhenger. Vi kan bruke det for å markere at vi ikke ønsker å leve i et samfunn der det er aksept for at noen må leve miserable liv, og det kan jo være nyttig. Men hvis livskvalitet derimot brukes for å sette en standard som vi stadig skal strekke oss mot, farter vi langs villfarelsens farlige vei, synes jeg. 

Kveldens innlegg er en konsekvens av at jeg akkurat nå føler at jeg har fått en overdose av triste, tragiske inntrykk. Samtidig som jeg har friskt i minne alt for mange førstesider i Dagbladet, for mange innlegg på Facebook og for mange blogger om vellykkede mennesker som trener hver dag, følger en supersunn diett, som har en fantastisk familie og mange gode venner, ja, som lever i en rosa boble, der vellykketheten gjennomsyrer alt og alle - der alle synes å ha funnet oppskriften på et lykkelig liv.

Ikke noe galt med det, mennesker som har det godt og er lykkelige har mye å gi videre, og vi kan vanskelig gi noe uten å få bekreftet egen verdi.

Men livet er ikke en rosa boble. Det inneholder alle fargenyanser; fra de dypeste gråtoner til de lyseste, gjennomskinnelige, sølvskimrende hvite. Et hvert menneskes liv er en fortelling. Den kan være full av adjektiver: Berømt, vakker, rik, dyktig, stabilt familieliv, kreativ, rolig, selvsikker, mektig, veltrent, innsiktsfull, travel... det finnes utallige rekker med adjektiver og substantiver som kan fortelle om et vellykket menneske. Og alle ønsker vi vel å lykkes og ha det godt. Men, for alle oss som har levd en stund, vil det alltid - også - være en beretning om levd liv, om identitet, drømmer, om tap og sorger. Og livets omskiftelighet kan frata oss de ytre tegnene på vellykkethet. Blant annet rammes 30 prosent av Norges befolkning i løpet av livet av psykiske lidelser. Til dels tabubelagt, og ekstra belastende dersom man ikke kan holde fasaden oppe.

”Livet er ikke for amatører”, sier vi gjerne. Jo, men det er jo nettopp det det er, og de fleste av oss er glade, gode amatører! Og hvis vi ikke snart begynner å se det, å verdsette dette amatørskapet, kan vi risikere at livet ender opp som en vare vi må ut på markedet for å skaffe oss: "Jeg vil ha en kg selvtillit, takk, for jeg skal i selskap i kveld, og mens vi er i gang; gi meg to liter underholdende reisefortellinger også - og sleng for Guds skyld med en hold-in truse i x-small og et par-tre sprøyter botox... Videre trenger jeg en eske livserfaring, en boks økologisk glede og en tube sorg og smerte".

Men det finnes en annen innfallsvinkel til livskvalitet også. La meg gå fra det sosiologiske perspektivet til det mer personlige og konkrete: Hva har jeg selv opplevd som kan betegnes som godt, hyggelig, verdifullt og fint så langt i mitt eget 53 år lange liv? Jeg innser at overgangen her kan bli litt brå, men likevel; her er en liste over hva som har gitt meg glede fra barneårene og frem til sånn ca. i kveld:

Mammas sang og fortellinger. Tåkelurkvelder på Fyret. Ligge i snøen og se på stjernene. Besøke bestemor (farmor). Bøker. Lørdagskveldsmaten! Gå på Melkebaren med mamma. Være storesøster. Sommerferier hos bestemor og bestefar (morfar og mormor). Lese. Høre på musikk.

Reise. Bli mor. Høre på jazz. Lese. Spise fiskesuppe. Se på kunst. Høre på musikk. Være mamma. Studere. Treffe Ham. Gifte meg. Lage mat. Lange frokoster. Mørk sjokolade. Skrive. Jobbe. Bli bestemor. Ta siste eksamen. Være sammen med familien. Gode samtaler. Se gode filmer. Sitte krøllet opp i godstolen foran peisen. Skrive...

Hmm... Livet ser ikke særlig stort ut når jeg ser tilbake på det på denne måten... Har jeg ikke gjort mer? Er det virkelig dette jeg forbinder med livskvalitet? Er det virkelig så enkelt? Var det slik jeg så for meg at livet mitt skulle bli? Var det alt, liksom? Nei, ikke bare, men disse stikkordene gir et innblikk i noen av mitt livs lyse sider. Det jeg er takknemlig for. Men livet har også vært fylt - noen ganger til over bristepunktet - av smerte, tap, sykdom og tristhet. Men det såre er også en del av livet, og jeg tror at for å kunne kjenne glede må man ha kjent smerte. Underveis i livet henger alt sammen med alt sammen, og det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere.

I mitt  retrospekive tilbakeblikk ser jeg at de gode relasjonene og prosessene - og ikke minst følelsene - nesten er blitt borte, enda de egentlig har vært viktigere enn noe annet.

I det siste har jeg tenkt en del på tilgivelse og forsoning mellom mennesker. Om å tilgi. Så ikke bitterheten blir liggende å gnage. Om å be om hjelp til å tilgi; ikke som en prestasjon eller noe som kan forlanges. Men som noe som ikke minst er frigjørende for den som tilgir. Det er jo dette kjærlighet i bunn og grunn også handler om. Å bli tilgitt og å tilgi. 

Vel, vel, det kan ligge mye egenterapi i å sette ord på sine innerste tanker og følelser (og i å eksponere seg i fornuftig grad ;-) ). 

Ha en fin natt, og ny dag.
Janna

9 kommentarer:

  1. For de alle fleste av oss er det både opp- og nedoverbakker i livets innhold og det sies at det er i motbakke det går oppover. En annen ting er hva man velger å eksponere. Der er man jo forskjellige.

    Ha en fin kveld og igjen et godt reflekterende innlegg fra deg.

    SvarSlett
  2. Du skriver så fantastisk godt!
    Jeg tror ikke det finnes mennesker som ikke har en eller annen "bagasje" som innimellom dukker opp og gjør tilværelsen tyngre......men alle de gledene du nevner her, de hadde vi ikke sett hvis vi ikke hadde hatt en tilsvarende "minusliste"...klemmer til deg!

    SvarSlett
  3. Jeg synes dette er klokt og godt..Og jeg tenker noen ganger at vi kanskje mister perspektivet i dette landet som er trygt og godt for de aller fleste?
    Takk for gode tanker å begynne dagen med. :-)

    SvarSlett
  4. Fine og eftertænksomme ord. Tak Janna. Jeg genkender mig selv og mine refleksioner i meget af det, du skriver. Og måske vil du genkende sig selv i det, jeg har skrevet på bloggen i dag?

    Egentlig har jeg lyst til at skrive meget mere, men ordene kommer, når de skal. Klem og god weekend til dig. <3

    SvarSlett
  5. Takk for fine refleksjoner. De passet veldig fint for meg i natt.

    SvarSlett
  6. Du er altså god til at reflektere over livet Janna. Lykke er for mig meget individuelt, for nogle er de menneskelige egenskaber lig med lykke, for andre er lykke lig faglige kompetencer og økonomisk høj status, samt materielle goder.
    Det du beskriver som lykkelige stunder op igennem din barndom, ungdoms år, med familien, ligge i sneen og se stjernerne mm. Lyder for mig som noget der også kan begejstre mig, for med tiden bliver vi mere og mere bevidste om de nære ting og oplevelser i livet, mere end kompetencer og økonomisk velstand, ihvertfald for nogle. Undersøgelser viser også at mennesker med økonomisk succes ikke nødvendigvis fungerer optimalt på det menneskelige plan, de føler sig ofte alene og uden den store familiemæssige succes, eller den store vennekreds. Jeg er selv meget optaget af personlig udvikling, som du jo nok er bekendt med qua min blog, og igennem de seneste 10 års selvudviklings arbejde, er jeg nået frem til at al udvikling starter med mig selv, og i den udvikling jeg selv gennemgår, spiller ikke mindst tilgivelse en stor rolle, som du jo også selv nævner i dit indlæg her.
    Men også det mine følelser fortæller mig, har lært mig meget om, hvordan jeg skal vælge at reagere på udefrakommende påvirkninger i hverdagen. Ligegyldigt hvilke påvirkninger jeg bliver til del, er det ikke påvirkningerne der har ansvaret for, hvordan jeg vælger at reagere, det er mine egne følelser der spiller en afgørende rolle her, og her er det helt klart mit ansvar, på hvilken måde jeg vælger at reagere på mine omgivelser.
    Tak for et godt indlæg.
    Knus herfra.

    SvarSlett
  7. Bare som har oppfattet dybden kan gjenkjenne også høyden i livet. Og jeg mener det er mye arbeid selv også. Øke gleden og dybden å overvinne. Være bra til andre og til deg. Jeg er prøver:-)
    Ha en herlig uke fortsatt.

    SvarSlett
  8. Tusen takk Janna for dine gode ord ! Akkurat nå føler jeg meg som den største amatøren ;-) God klæm tel dæ

    SvarSlett
  9. Hei Janna ...Nydelig du skriver om noe som er veldig viktig å sette ord på , jeg har kommet innpå bloggen fordi jeg ville lage Nan-brød og nå har tida løpt fra meg når jeg har tittet på alle de fine bildene og lest noen av innleggene dine .. Jeg drømmer selv om det gode liv på landet , med min(e) kjære.. men vi må vente noen år, til barna blir større ;) Jeg vil følge bloggen din for å få videre inspirasjon til å realisere drømmen min ! Tusen takk og en fin dag til deg !

    Vennlig hilsen Caroline

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg, både ros og ris mottas med takknemlighet; bare slik kan jeg utvikle meg! Kanskje har du et spørsmål eller to...

Vennlig hilsen Janna