fredag 21. september 2012

Prosesser


Alt er i konstant forandring og utvikling. Det betyr at alt opphører og at ingenting varer ved. Samtidig har livet en syklus, en rytme; som flo og fjære, storm og stille, larm og ro. Jeg prøver å kjenne på rytmene, leve med dem, og prøver å ikke bekymre meg unødig. Men det er jammen meg ikke alltid like lett. Jeg har vært inne i en lengre periode nå der ting har ballet på seg, det har stormet litt rundt helsa, og jeg har virkelig måttet kjempe for å ikke bli helt revet overende av stormkastene.
 Jeg liker å tenke  - og prøver å leve i henhold til det - at vi selv er ansvarlige for vårt liv og virke, og alt kan skapes. Mulighetenes opphav er ingenting annet en ren bevissthet. Uansett hva vi tenker - negativt eller positivt - setter det preg på vår virkelighet. Tankene setter frø i sinnet! Planter vi positive frø, og dyrker og nærer disse frøene,  vil de vokse opp, og inneha en positiv, skapende kraft...

Så når livet oppleves som en eneste stor krise; når det ene avløser det andre, blir det eksta viktig for meg å nyte de øyeblikkene som gjør at livet tross alt føles godt å leve. Bare det å ta med tekoppen ut på trappa, nyte dagen, nyte sostrålene et par minutter... se min kjære i arbeid på huset vårt; drømmehjemmet vi har skapt for oss selv her i skogen. For kanskje et lite øyeblikk å glemme det uakseptable, det som jeg kjenner at jeg har vært så himla redd for i det siste, som  har gjort nettene lange og søvnløse.

Men heldigvis - og jeg har ikke ord for å beskrive den følelsen av lettelse og glede da jeg her om dagen fikk beskjed på sykehuset om at alt var i orden - det vi hadde fryktet var ikke noe å bry seg om! Fremtiden var fremdeles en realitet.
 
Jeg har vært igjennom denne prosedyren så mange ganger, og jeg har alltid vært overbevist om at ting ville ordne seg. Jeg kommer fra en familie med uhyggelig mange tilfeller av kreft, og helt siden jeg var 19-20 år har jeg vært innrullert i et mammografiprogram, med ultralyd , MR og vevsprøver ved den minste lille mistanke om at noe kunne være galt. Jeg er gentestet, sjekket og kontrollert så nøye at det hele er blitt ren rutine. Flere ganger har man funnet "noe", men alltid har dette "noe" vist seg å være "ufarlig". Jeg har aldri vært nervøs før, men denne gangen var det tøft å vente på prøvesvarene: Var den kulen jeg hadde kjent så lenge, som legene ut i fra bildene etc. mente var mistenkelig, ondartet?

Det er opprivende å gå gjennom en prosess der man frykter at man er alvorlig syk, spesielt for de av oss som har sett våre kjære svinne hen, og til slutt dø. Jeg unner ingen den grufulle opplevelsen det er å være i en slik situasjon. Min mor døde da hun var 64 år gammel, etter en nesten 26 år lang kamp mot kreften; frykten denne siste tiden har vært at mine barn, mine kjære, skulle måtte gjennomleve noe slikt.
 
Men jeg har vært heldig, og ingen aner hvor takknemlig og ydmyk jeg er i forhold til det at jeg er frisk! Jeg takker for det - hvem aner jeg ikke, men uansett sender jeg et stort og inderlig "Takk" ut i evigheten og lar det være med det!

Nå håper jeg bare at nerveskaden etter nyredonasjonen blir leget, og at formen og energien kommer tilbake, slik at jeg kan komme meg på jobb igjen snart!

I alle fall: Det ser ut til at regnet har tatt seg en pause, for sola skinner (inn gjennom ufattelig skitne vinduer, men det gir eg blanke i!), så jeg skal ta meg en luftetur ... kanskje finner jeg noen tyttebær...

 Ha en strålende fredag, mine venner.
Mvh
Janna

11 kommentarer:

  1. Kjære Janna
    Godt å se bloggen din "på" igjen. Du skriver så godt om de vanskelige tingene. Kreft er spøkelset også i min familie, og søsteren døde for to år siden etter en lang kamp. Jeg tror den lavkarbomaten du skriver om er med på å styrke kroppen for alle slags angrep, så vi bruker for det meste den typen mat. Fortsatt god bedring til deg.
    Med hilsen Sissel

    SvarSlett
  2. Huff Janna, du har virkelig hatt dine stunder i det siste, og det aner meg for en påkjenning det må være og gå slik å vente og lure på om man er alvorlig syk eller ikke. Såå godt å høre at prøvene var fine.
    Håper skadene etter operasjonen leger seg fort, skjønner din utålmodighet etter å komme i skikkelig vigør igjen.
    Ønsker deg ei riktig god helg, klemmer fra mæ;)

    SvarSlett
  3. Jeg har skjønt at du har hatt det tøft, og det var uendelig godt å lese dette innlegget. Jeg pustet ut på dine vegne, og kjenner skuldrene senke seg!!

    Min mor ble operert for kreft for en god del år siden, måtte det aldri dukke opp igjen.
    Stor klem til deg som klarer å se de lyse øyeblikkene gjennom vanskelige stunder.

    SvarSlett
  4. For et flott innlegg du har gitt oss.....jeg skjønner veldig godt hva du skriver om og hvordan det kjennes ut. Jeg er i samme båt og har gått til jevnlig mamografi siden jeg var 25, men har valgt å ikke ta gentest. Min søster har allerede fjernet et bryst, min mor døde 57 år gammel av brystkreft. Heldigvis er min mamografi sånn at jeg sitter og venter på svar der og da. Håper du får en fin og energifylt høst og en nydelig helg.

    SvarSlett
  5. Kjære deg, sender deg en varm klem og repeterer ditt TAKK; både for at dine prøver var fine, og også for min egen del....Fikk også en sånn beskjed denne uka - frisk som en fisk :)
    Største rikdommen som fins!
    God helg til deg, og som sagt; en god,varm klem fra Hilde, litt lenger sør i Troms.

    SvarSlett
  6. Det må ha vært vanskelig for deg...
    Jeg er glad du er tilbake på bloggen din igjen.
    En varm god-bedring-klem til deg fra en fast "følger"

    SvarSlett
  7. Hei Janna ღ
    - sender deg en stor klem ღ
    Godt å høre at prøvene var fine
    Skjønner at dette her må ha vært
    både vanskelig, tøft og en stor
    påkjenning både for deg og for din
    familie - jeg kan ikke forestille
    meg hvordan du har hatt det...
    Ønsker deg alt godt fremover og så
    håper jeg at du får en fin høst ღ
    - stor klem fra Mette

    SvarSlett
  8. Du har nok hatt det tøft, frykten for alvorlig sykdom kan ikke være lett å bære. Godt at prøvene var fine, kan ane den lettelsen du må føle nå.
    Ønsker deg god bedring og at du snart blir bedre slik at du virkelig kan nyte tida framover!

    SvarSlett
  9. Det er mig der sidder med følelsen af at være ydmyg her Janna, at skrive sammen med et så dejligt og ydmygt menneske giver mit liv en stor værdi, alt det du har været igennem og så har du alligevel overskud til at være organdonor, et sådant menneske kan vi heller ikke undvære her.
    Jeg kan sagtens følge dine tanker med det du selv har overværet tidligere og nu her senest været igennem, men igen, du er enestående og hvor er det dejligt at læse at "solen" igen skinner på huset i skogen.
    Rigtig god weekend.

    SvarSlett
  10. Kære Janna. Og så er jeg næsten tom for ord, men tårerne løber ned af mine kinder. Så uendelig glad for, at alting er godt og bliver endnu bedre, når du igen bliver frisk. Så dejligt at du har fået den gode besked fra sygehuset. Det må på mange måder have været en rædselsfuld sommer. Ventetiden, usikkerheden og bekymringerne. Åh kære ven, så glad for, at det fik en lykkelig udgang. Og at du er i stand til at nyde de gode øjeblikke, trods alt, sidde med koppen på trappen, betragte, se dagen, dine kære, mærke taknemmelighed, det er en gave og en styrke.

    Nu krydser jeg fingre for, at det går fremad for dig. Med dit helbred, så du kan komme tilbage på job og i det hele taget. Et skridt af gangen.

    Jeg sender dig en stor varm klem, kære du, er virkelig glad for, at du er på god vej igen. :)

    SvarSlett
  11. Kjære Janna, det gjør godt å lese dette innlegget. Gled deg over livet og de små tingene som gjør hværdagen til ne unikt, goklæm <3. Tone

    SvarSlett