Huset i skogen

Idiotisk reklame og nye dypdykk

2012-02-08T17:11:00.001+01:00

På Facebooksiden min i går poppet det opp reklame for «Inngrepsfri Rynkefjerning. Effekt etter kun 15 dager.» «Enkel vei til slank kropp. Ny generasjon slankepiller. Få gratis velkomstpakke verdt 885 kr!» Æ blir så sint!!!! Forbainna!!!Dette er en form for markedsføring som jeg har kjempestore motforestillinger omkring. Æ vil ha mæ frabedt slik intervenering av min integritet!!!!Jukset er så åpenbart, og selve reklamen, bildene og hele greia er så latterlig, så dumt, så hinsides enhver legitimitet og troverdighet at... nei, jeg har ikke ord! Bare fordi man er en dame som har levd en stund, så forutsettes det at man er i målgruppa for både antirynkeprodukter og slankeprodukter, og at det er fritt fram for alle lugubre aktører å komme med "lukrative" tilbud. Ka vet dæm om ka æ vil ha?? Elller trenger??? Eller ønsker...????

Men; jeg må (litt skamfull) fortelle at jeg følte litt på at jeg møtte meg selv i døra, for (mer skamfull) må jeg bekjenne at jeg innimellom både sukker og stønner over rynker og heng, og jeg skulle gjerne hatt tilgang til noen mirakelkremer!!! Bare så synd at noe slikt ikke finnes!

Jeg har jo en mann som er yngre enn meg, og jeg er nok innerst inne litt nervøs (not) for at han skal kaste sine blå på yngre, mer attraktive damer enn meg... Så jeg ojer og akker meg over mitt gammeldamefjes, og løfter på puppene (rumpa snakker vi ikke en gang om; den har kolapsa for lenge siden), mens jeg etter fattig evne prøver å vifte forførerisk med restene av det som en gang var lange, tette øyenvipper, og lurer på om han tror jeg vil bestå blyant-testen...

Stakkars kjære min; hva kan han vel si...? Ta en "spansk" en? Nope; blir for gjennomskuelig! Sannheten? Don`t think sooohooo! Tør han ikke! Okke som ligger han tynt ann...

Ja, ja, og sånn går nu dagene, og om mitt trøtte, usminkede morratryne ikke er noe særlig å skryte av, så er det mitt, og jeg...vel,jeg har akseptert det - er til og med litt glad i det; har liksom blitt vant til det...! Så enn så lenge utsetter jeg Botox-behandlinga... men jeg skulle gjerne blitt servert champagne på lørdagsmorgenen...

Dypdykkene denne uka - uke 18 - ga nedenforstående utfall:
Mandag

Fire år gammel dressjakke, fire år gammelt linskjørt, fem år gamle skoletter, fire år gammelt belte, fem år gammel silkeskjorte og fire år gammelt silketørkle.

Tirsdag

Jakke arvet av eldste datter, tre år gamle jeans, fireår gammelt skjerf, støvler fra i fjor, og fire år gammel silkepolo.

Onsdag

Minst ti år gammel skinnjakke, skinnstøvler kjøpt i Glasgow for tre - fire år siden, fem år gammel bukse, ti år gammel silkepolo, sju-åtte år gammel singlet; også i silke, og stort, varmt ullskjerf fra i år.

Torsdag

Sju-åtte år gammel dressjakke i fløyel, og ti-tolv år gammel polo i silkejersey. Øredobber fått i gave av yngste datter for et par år siden.

Skjerf fra i fjor, og ti år gamle dressbukser.
Fredag

12 år gamle dressbukser, sju-åtte år gammel omslagstopp, fem år gammel t-skjorte og tre-fire år gamle sko.
Over hundre år gammelt skrivebord.

Øredobbene er flere år gamle, de også.

Håper dere som titter innom hos meg har det bra.
Her har det vært en iskald uke - minus 32 kalde grader i går, men i dag har temperaturen steget, og det er ikke mange minusgradene ute nå. Det er godt; frosne kropper er i ferd med å tine opp - ikke for det: livet foran peisen er heller ikke å forakte!

Take care!
Mvh
Janna

Varmende kveldskos...

2012-02-06T19:41:00.002+01:00

Det var en veldig mørk, bitende kald vinterkveld. To personer satt trøtte og fysne foran peisen...
"Hvorfor ikke lage oss noe godt å spise", tenkte kvinnen, "noe som varmer hutrende kropper, og som fyller behovet for en rask og lettvint kveldssnack..."
"Reker",
tenkte kvinnen, "vi har reker fra Yttersida (Senja) i fryseren, la meg se hva jeg ellers finner i kjøleskap og andre skap..."
Som tenkt så gjort...
...enden på visa:

Ikke helt ferdig ennå, men det duftet herlig... og sterkt...
(Hadde glemt løken her...gjorde ingen ting, den ble bare slengt i ei anna panna og frest mens resten godgjorde seg... ) og ble til...
...en lett, frisk og varmende smakfull kvelds-snack inspirert av Sør-India (el. Senja, alt etter som).

Ingredienser:

ca 1 kg rensede reker

ca 6 ss olje

ca 1 ts sennepsfrø

4-6 fedd hvitløk

ca 200 g løk

2 stk friske chili

ca 1 ts gurkemeie

ca 4 ss sitronsaft

ca 1 dl yoghurt
(gjerne litt fløte eller rømme...anbefales faktisk!)

korianderfrisk eller pulver - smak deg fram

salt etter smak

Fremgangsmåte:

Skrell og hakk hvitløk, skrell og skjær løk i tynne strimler. Finsnitt chili. Varm olje. Tilsett sennepsfrø og la dem frese til det popper (sennepsfrøene plukket jeg ut av en pose med sursildkrydder...!!!) Ha i hvitløk og løk. Stek til løken er blank. Tilsett gurkemeie, chili og reker og la det frese 2-3 minutter. Skru av varmen og tilsett sitronsaft og yoghurt og fløte/rømme. Pynt med koriander.

Retten var kjempegod! Og utrolig rask å lage! Rekene ble tatt opp av fryseren og lagt utover et stekebrett på husholdningspapir, tinte i løpet av "no time", og kunne etter kort tid varme kroppene til de to foran peisen, som tødde opp og kosa seg resten av kvelden!

Kanskje ble noen inspirert til å kose seg med denne lille retten...? Håper det :-) Anbefales for de som liker det litt "hot"! I do! Kan serveres med basmatiris hvis man har lyst på dette til middag/hovedrett.

Ha en fin uke videre.
Mvh
Janna

Valg...

2012-02-02T19:02:00.004+01:00

Den eneste som forhindrer deg i å fullt ut leve det liv du virkelig ønsker deg, er deg selv”.
Ukjent

En temmelig provoserende innsikt, som det kan ta tid å fatte i sitt fulle omfang. Men hvis man innser hva dette utsagnet innebærer og klarer å ta det inn over seg, er det også en fantastisk styrke å hente i det.

Bjørg Thorhalldottir:

Om du har en drøm er det fordi du kan nå den

For få år tilbake befant jeg meg ved et punkt i livet mitt der jeg levde med en alltid tilstedeværende følelse av trist mellomtilfredshet. Jeg var kronisk trett og motløs, og jeg kom til slutt dit at jeg erkjente at det var nu eller aldri; jeg måtte ta meg selv, mine følelser og mine behov på alvor: Jeg kunne fortsette ned den velkjente, mentalt nedbrytende stien og fornekte hva jeg dermed gjorde mot meg selv - og ikke minst mot mine barn. Eller jeg kunne velge å se meg selv i øynene, være ærlig omkring konsekvensene av mine handlinger og for første gang i mitt liv ta en beslutning om å sette meg selv, min egenverdi og min egen lykke i fokus.

Det valget jeg den gang gjorde, var tungt, og en stor beslutning å ta. Det krevde mye å tørre å velge mellom det mellomtilfredse livet, som jeg kjente så godt, og noe som kunne bli så mye mer tilfredsstillende, men som var fullstendig ukjent.

For meg handler det i dag om å ha det bra. Om å våge å være den jeg er på den måten som føles riktig for meg. Det handler om å våge å kjenne etter hva jeg ønsker, savner, trenger...

Jeg valgte å følge hjertet, valgte min drøm. Jeg velger å være lykkelig, på egne premisser...

Hva velger du?

Ha en fin kveld.
Mvh
Janna

Lettvint hverdagsmiddag

2012-02-01T19:02:00.002+01:00

I de fleste familier går det sannsynligvis igjen et repertoar av seks-syv retter på middagsmenyen til hverdags. Da jeg vokste opp, var det kokt, fersk fisk, kokt, salt fisk, røkt hyse, fiskekaker med rotgrønnsakstuing, fiskeboller i hvit saus, fiskegrateng med kokte poteter og makaronistuing, stekt seifilet med rømmesaus og kjøttkaker i brun saus.

Mye fisk... og gjett om jeg var glad i fisk? JA, faktisk, allerede som barn elsket jeg fisk i alle varianter, og er det noe jeg savner i matveien i dag, er det all den flotte, ferske storhavsfisken vi spiste i slike mengder da jeg var barn og ungdom.

For dessverre; tilgangen på fersk, god fisk er ikke slik den en gang var, så hverdagsmaten her i huset er nok litt annerledes, men også vi har favorittretter som går igjen og igjen; retter det er lett å ty til når man helt enkelt vil ha en grei og raskt tillaget middag.

En av min yngste datters favoritter i så måte er blomkål - og skinkegrateng. Denne retten er perfekt til hverdager, siden den er så enkel og lettvint å lage.

Blomkål- og skinkegrateng
Ingredienser:

400 g kokt skinke

(eller kjøttdeig; for eksempel av kylling)

1 blomkålhode

½ løk, finhakket

1 purre i tynne ringer

1 ss smør til steking

4 egg

4 dl fløte

(evnt. 2 dl fløte og 2 dl melk)

1 ts salt

½ ts pepper

revet hvitost

Fremgangsmåte:

Del blomkålen i buketter og kok den i lettaltet vann til den såvidt er mør. Varm smør i en panne og surr løken til den så vidt er blank. Tilsett skinke og purre og stek det raskt, ca 1-2 minutter. Purren skal bare så vidt forvelles på pannen. Ha alt over i en ildfast form. Strø osten over. Pisk eggene og tilsett fløte, melk og pepper og salt. Hell over eggeblandingen og stek gratengen på 220 grader, midt i ca 30 minutter eller til eggestanden har stivnet og fått fin farge.

Server med en god, grønn salat.

Bare for å gi dere et inntrykk av hvor fort dette går, så kan jeg fortelle at vi i dag kom hjem kl 1630, og kl 1720 stod maten på bordet. Da hadde vi i tillegg rukket å lage brød, ryddet ut av oppvaskmaskinen og dekket et pent bord. Mannen hadde fyrt i peisen og dattera hadde farget håret...

Ha en fin ettermiddag og kveld, dere også.

Mvh

Janna

Dypdykk uke 17

2012-01-30T23:44:00.003+01:00

Tidløse plagg er noe alle bør ha i kleskapet sitt, de kan pyntes opp og ned i det uendelige!Jeg elsker for eksempel min figursydde Blazer fra Tiger of Sweden, og bruker den både til hverdags på jobb med jeans og skjorte, og til fest over et par mørke jeans og en partytopp. Blazeren er også kul å bruke over kjoler.

Her er de antrekkene jeg fant i mine dypdykk i klesskapet denne uka, den 17. så langt. Samtidig får dere også et lite interiømessig innblikk fra Huset i skogen...
Resten av ukas og de øvrige ukenes dypdykk kan dere se her: Jannas dypdykk i klesskapet

Blazeren fra Tiger of Sweden er fire år gammel, og her kombinerer jeg den med en annen favoritt; mine fem år gamle jeans fra Fornarina. De gråe skinnstøvlene er fra FlyLondon, og er fra i fjor. Den hvite skjorta er fra Benetton, fire år gammel, og det fire-fem år gamle silkeskjerfet er fra NoaNoa.

Ti år gammel dressjakke fra InWear, fem år gammel skjorte fra Day, Fire år gammel tørkle fra Benetton, fire år gammelt skjørt fra Benetton, og de samme støvlene som ovenfor. To år gammelt belte.

(Og ja; det er tilfeldig at klær, puter og roser matcher... ;-))

Ha ei fin, ny uke.

Mvh

Janna

Dessertsøndag

2012-01-29T19:15:00.001+01:00

I går kveld hadde vi gjester til middag, og jeg spekulerte lenge over hva jeg skulle servere til dessert, for menyen var indiskinspirert, og jeg hadde egentlig tenkt å servere papadums med kokos og limekrem, men det var kul umulig å finne ingrediensene jeg trengte her i bygda, og uinspirert i matveien som jeg lenge har vært, fant jeg ut at jeg bare fikk servere en av husets favoritter, en - viste det seg - ganske perfekt blanding av søtt og syrlig, mykt og knasende, en dessert vi heretter kommer til å kalle

"Husfruas tilslørte..."

(hva som er tilslørt blir etter innfallsmetoden; tilgjengelige råvarer etc.)

...og i dag var vi også sugne på litt søtt, så da tilslørte jeg likegodt noen rester, og serverte min mann til ettermiddagskaffen...

Hasselnøttis, cookie-crumbs, ristede hassel- og pistasjnøtter, bringebærcoulis...

...smakte himmelsk; i følge mannen...

Hjemmelaget bringebærcoulis...

...smaker godt, og er kjempeenkelt å lage...

... og "Husfruas karamellfantasi" pynter opp...

...ikke sant?

Litt sjokolade blir vel aldri feil i slike sammenhenger...

...egentlig bare fantasien som setter grenser her..

Ha en fin søndagskveld.

Mvh

Janna

Uinspirert matlaging

2012-01-27T20:07:00.003+01:00

I en travel hverdag kan det være en utfordring å finne ork til å lage spennende, sunne og ikke minst gode hverdagsmiddager. Jeg har selv vært veldig uinspirert i matveien i det siste; og jeg kjenner at jeg har veeeeldig lyst til å bli flinkere til å planlegge, gjøre innkjøp, gjøre det til en glede igjen - hver dag - å lage mat! Jeg elsker elsker jo egentlig å lage mat, er glad i god mat, men vi er glidd ut i en litt kjedelig rutine i det siste, og det liker jeg ikke!

Ikke for det; vi har jo laget noen gode retter nå i januar også; ikke minst lagde vi en laksemiddag her en lørdagskveld som var bare sånn: "Ååååååhhhh, kor godt, uuuuhhhmmmm"...

...men jeg savner å ha flere slike opplevelser, kjenner jeg. Så nå har jeg satt meg fore å bli bedre på dette,
jeg skal prøve å finne matgleden igjen!
Bildene ovenfor er av noen av rettene jeg har laget nå i januar.

Ha en fin fredagskveld; skal du kanskje lage noe godt å spise?
Mvh
Janna

Tanker rundt en fødselsdag...

2012-01-26T20:21:00.001+01:00

Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst...!!!
Larry Lorenzoni

Ja, ja... så er enda ett nytt år kommet. Etter hvert som jeg bli eldre synes jeg at årene kommer stadig fortere. Hvor blir det av alle årene som kommer...?

Jeg kan så tydelig huske min fars 50-års fødselsdag: Wow, det er over 28 år siden! Hva skjedde med de 28 årene? Mye liv er levd i mellomtiden, mange erfaringer er oppsamlet i bagasjen, tallrike opplevelser er nedskrevet i minnenes bok. Likevel føles det som om tiden er gått - eller kommet - like hurtig som lyden fra et knips med fingrene. Tid ER en underlig størrelse... For et øyeblikk siden var jeg mor med tre hjemmeboende barn, hadde et tettpakket program med matpakker, barneselskaper, foreldremøter, masse kamerater på besøk om ettermiddagene og "svosj" så er det mine egne barn som lever det livet jeg til tider føler at jeg akkurat selv har sluppet taket i.

Jo større tallet i min livskalender blir, jo oftere tar jeg meg selv i å tenke tilbake på barndommen, på ungdomsårene, på familie og venner som ikke er her mer... Og det slår meg at alt vi gjør og streber etter i livet, kan på et dypere plan føres tilbake til et ønske om å oppnå lykke for oss selv og de vi bryr oss om. Ikke veldig tankevekkende eller revolusjonerende dette, men poenget mitt er - basert på egne erfaringer opp gjennom årene - viktigheten av å gi seg selv en "time out" innimellom i den som oftest temmelig hektiske hverdagen vi alle sammen lever. Sjekke om kompassnålen er riktig stillet inn... Vi må ta oss tid til å vurdere om vi har ordentlig grep om roret, om vi navigerer vårt skip i den riktige retning. Unnviker vi å ta kapteinslua på, seiler jo skipet avsted likevel. Fremover kommer vi alltid. Spørsmålet er bare, om vi selv vil stikke ut kursen, eller om vi vil la vårt fartøy drive for vind og vær...

Ansvaret ligger i bunn og grunn hos oss selv, og har vi tiden og motet til å gjøre det klart for oss selv hvor vi vil hen, ja, så følger tilfredsstillelsen rett i kjølevannet, utløst av fornemmelsen av selv å ha definert det fyrtårnet, de retningslinjene, vi styrer etter. Ingen kan garantere oss en ubetinget lett reise, men bevisstheten om at man har lagt ut på en reise for å forfølge det hjertet banker for, er vel verdt sjansen for at man kan gå på noen skjær underveis...

Så med metaforen livets reise på det åpne hav, vil jeg ønske meg selv til lykke med dagen; og være glad for at jeg er hele 52 år; for som min svigerfar ville sagt det: tenk på hva alternativet kunne vært! Gamle blir vi alle sammen (med litt hell og en sunn livsstil...). Det det koker ned til, er at jeg til slutt ønsker å kunne se tilbage på mitt liv som... levd...På godt og vondt! For: Livet er som en skitur i et bakkete landskap: det er alltid en bakke til, men, det er i bakkene man lærer; det er det som gjør deg rik og klok.

Ha en fin kveld.
Mvh
Janna

Den nordlige morgenrøden

2012-01-25T17:54:00.000+01:00

I går MÅTTE jeg bare ut for å se på nordlyset. Jeg var egentlig for forkjølet, febersyk og elendig, og hadde bare lyst til å bli under dyna, for ute var det nesten minus 20 grader. Men min kjære nødet meg, og da var det bare å hoppe i diverse lag med ull-og dunklær og pelle seg ut.

Og det angret jeg ikke på - før i dag tidlig, da feberen nærmet seg færlig nær kokepunktet, og jeg måtte være hjemme fra jobb - for nordlyset var spektakulært. Det flammet over den blåsvarte, stjernespekkede vinterhimmelen, var en himmelens poesi, en magisk flammedans i nattemørket, oppført for min kjære, meg og hundene i hundegården. Det strålende, svaiende lyset med grønnskjær i, glødet i buer og bånd. Det pulserte langsomt – sluktes og tentes, og sluktes igjen. Bølger beveget seg langs de langstrakte buene, som om brudeslør av lys blafret i vinden...

Det var som alltid et betagende syn som det er vanskelig å beskrive. Og selv om vi nå i våre dager vet ganske mye om nordlyset, er det fremdeles noen sider ved dette naturfenomenet som ennå ikke har funnet sin fulle forklaring.

I gamle dager - da jeg var barn- var det mye mystikk og mange myter spunnet omkring Nordlyset. Enkelte historier gikk ut på at hvis du vinket til nordlyset eller viftet med et hvitt tørkle, ville nordlyset tro at du ertet det, noe du IKKE burde gjøre; nordlyset ville bli sint og komme og TA deg! En annen, snillere versjon av denne historien sier at hvis du vinket med et hvitt tørkle til nordlyset, så vinket det tilbake til deg :-)

I riktig gamle dager ble nordlyset tatt som et varsel om straff. Man trodde også at det varslet krig og pest. Noen trodde til og med at det var gamle, ugifte kvinner som lagde nordlyset etter at de var døde. Samene mente at nordlyset hadde en overnaturlig kraft, og de kalte nordlyset for det hørbare lyset; de mente at kraftig nordlys kunne høres; nesten som knitring av papir, et flagg som slår i vinden eller suset av en foss.

I dag vet vi at det er kraftige vinder på sola som danner grunnlaget for det lyset vi kan observere på himmlen vinterstid her nord. For akkurat som på jorda blåser det på sola. Disse vindene kalles solvinder eller solstormer. Solvindene sender ut elektrisk ladede elektrone- og ionepartikler. Noen av disse partiklene havner i jordas atmosfære, og kolliderer med gassene som finnes der. Det er disse kollisjonene som forårsaker nordlys. De ulike gassene i atmosfæren brytes i ulike farger av lyset, avhengig av hvor høyt eller lavt i atmosfæren de befinner seg, derfor oppstår det ulike farger på nordlyset, blant annet gult, grønt, rødt og blått.

Den magnestiske nordpolen, som ligger ved siden av nordpolen, tiltrekker seg partiklene fra sola, de som danner nordlys. Partiklene legger seg i en oval ring i atmosfæren rundt den magnetiske polen, og denne ringen kalles nordlysovalen. Områdene som ligger under denne ringen kan se nordlyset når det, som nevnt ovenfor, er mørkt og klart vær. (Akkurat det samme skjer på den sørlige halvkule, men der kalles lyset for sørlys).

Ha en riktig fin kveld, alle sammen.
Og er vi som bor her nord i verden, under nordlysovalen, riktig heldige, kan vi observere nordlyset i kveld igjen.
Husk bare: Ikke vink til det...

Mvh

Janna

Dypdykkene fortsetter i 2012

2012-01-22T15:44:00.002+01:00

Jeg har vært litt lat med blogginga i det siste, det har vært travelt på jobb, og jeg har manglet det lille overskuddet som trengs for å sette meg ned ved pc-en, laste inn bilder, og prøve å skrive noe fornuftig...

Jeg har nesten heller ikke orket å ta bilder, verken av interiør, mat eller å selv bli tatt bilder av, og det å sette sammen kreative antrekk har nok heller ikke vært høyt prioritert. Dessuten har jeg vært borte fra jobb noen dager, og da har jeg daffet rundt i treningsklær her hjemme; ikke særlig bloggbare antrekk, believe me! Men noen bilder har det jo blitt, og har du lyst til se dem kan du jo logge deg inn her:
Jannas dypdykk i klesskapet

Nå er jeg inne i den 16. uka med gjenbruk av nyere og gamle klær, og jeg har på langt nær kommet til bunnen, så det blir nok ennå en stund til jeg blir å legge ut på shopping, og jeg må ærlig og oppriktig si at jeg savner det ikke! Best av alt: Jeg har nok spart en del penger de siste månedene... Good for me!

Jeg har flere ganger sagt at jeg verdsetter stil mer enn kvikke trender, og at jeg er mer opptatt av klassiske snitt, kvalitet og enkelthet enn mote. Jeg ser jo når jeg nå ser gjennom dypdykkene som har vært, at jeg bruker mye dressjakker - jeg har utallige figursydde blazere og dressjakker, og det er jo alltid tidløst, eller hva?

En annen gjenganger i mine "outfits" er dressbukser, og jeg bruker dem både i jobb- og festsammenheng. Jeans er og blir et annet favorittplagg, og jeg elsker å kombinere tøffe jeans som sitter bra over rumpa, med fine dressjakker og blazere; og ikke minstet et par stilige sko.

Figursydde skjorter - helst hvite eller svarte, er også favoritter i mitt klesskap, og de fungerer godt både til bukser og skjørt. Jeg har også mange enkle, knelange kjoler, og de passer til nær sagt alle anledninger, og jeg pynter dem opp og ned, alt etter som.

Enkle og ensfargede skjørt som passer min figur, er også yndlingsplagg, og supert både til hverdag og fest, og jeg liker både blyantskjørt og a-formede skjørt med høyt liv, og jeg kombinerer gjerne med en enkel topp eller en femininn bluse.

Trenchcoater er også plagg jeg elsker, og de går aldri ut av motebildet, likeledes lær-og skinnjakker i klassiske farger som brunt og svart (men jeg har - og bruker - også skinnjakker i knallere farger...).

Har du lyst til å se resten av antrekkene disse første ukene i januar, kan du gå inn på denne siden:
Jannas dypdykk i klesskapet

Vel, jeg vet ikke, kanskje jeg bare tror at jeg er klassisk i stilen, kanskje er jeg egentlig bare kjerringaktig og uttdatert i mine gamle klær... men so what? Det er meg, og jeg gir meg ikke!

Ha ei fin ny uke, alle sammen.Mvh
Janna

Et autentisk liv

2012-01-11T19:40:00.003+01:00

Det er dessverre mange mennesker som baserer sine liv på andres premisser, andres meninger. Men noen prøver som best de kan å bygge seg et liv med innhold ; av og til så skjørt som et korthus, men likevel et liv på egne premisser, i pakt med egne ønsker, evner, drømmer... et autentisk liv med rom til egen tankevirksomhet, refleksjon og kreativitet.

Jeg kjenner at jeg for tiden trenger å leve enkelt, der de enkle premisser rår, og der samfunnets påtvungne oppfatninger og krav ikke når meg.

Min kjære er ofte et offer for mine behov for å lufte dagens opplevelser og inntrykk. Han representerer da et speil for tankene mine og et frirom for følelser, og han er min ledsager på den veien jeg ennå utforsker. Minner, bilder og tanker danner tråder i den veven mitt liv er, og jeg prøver å gjenkjenne mønstre og gjennomleve såre følelser for gradvis å klare å legge helt bak meg det jeg er ferdig med, for å bli mer hel og kunne leve mer i pakt med meg selv og mitt potensiale, med mer tilstedeværelse og glede.

Ingen har vel oppskriften på hvordan man skal leve livet, det former man som regel etter hvert som selve livet kommer. Reisverket vil finne sin styrke i det å være ekte, i troen på at det en gjør er riktig. Den som kan glede seg over lite, har mye å glede seg over.

Ha en fin onsdagskveld, mine venner; finn fram gleden...
...min kjære har i kveld funnet den i nok et krus med varm, krydret eplegløgg, og jeg fant den under et pelspledd foran peisen.
Klem
Janna

Lørdagsformmiddag i Huset i skogen

2012-01-07T11:54:00.001+01:00

Morgenen ble tilbragt foran peisen i dag; en god kopp te ble drukket mens vi ventet på at brødet i ovnen skulle bli ferdig, slik at vi kunne nyte frokosten med ferskt bakverk og de siste rester av julens deilige lammerull - hjemmelaget av min lillebror, som er førstekokk ombord på den nå berømte hurtigruten Nord-Norge.

Det er deilig med fyr i peisen på kalde morgener - minus 10 grader ute i dag; passelig vintertemperatur, det.

I går da vi kom hjem fra jobb, var det 19 kalde grader ute, og da parkerte jeg meg også foran peisen, med te og et godt pledd. Der sovna jeg, og det var den fredagskvelden...

Min kjære koser seg foran peisen, han også...

Ha en fin lørdag, mine venner.
Nå skal jeg snart sette meg til med nynorsktentamenene; har noen få igjen å rette før helgen virkelig kan nytes; med god mat og drikke: Skal lage hvit gløgg i dag, og kanske skal vi sitte ute ved bålpanna i kveld og nyte måneskinnet - hvis det klarner opp; forløpig er det litt grått ute; så muligens kommer det litt snø i løpet av dagen.

Mvh

Janna

Hverdagstilfredshet, tilfredshet i hverdagen, tilfreds hver dag...

2012-01-04T04:53:00.000+01:00

Jula er over, og det kjennes godt å være tilbake i hverdagen. Julebobla er et flott sted å være; en stund, men det er hverdagene jeg liker best. Jeg dyrker rett og slett den gode hverdagen, det er den som gjør meg godt, den som inspirerer og gjør meg tilfreds.

Essensen i en god hverdag for meg er glede, kjærlighet, latter... Så banalt, men så essensielt! Alt dette opplever jeg i mange ting: i mitt arbeid, sammen med min kjære, sammen med mine barn, barnebarnet... over et godt måltid, en måneskinnsnatt i skogen, nyfødte valper...Og det handler for meg om en indre bevissthet, en innstilling til hva jeg kan være for meg selv, men enda viktigere: hva kan jeg være for andre.

Det handler også om å få leve ut min lengsel etter hva jeg virkelig kan og vil, om å utvikle og kultivere det som gjør meg til et bedre menneske, en bedre utgave av meg selv; mer lykkelig, inspirert og tilfreds.

Og jeg tror at livskraft, tilfredshet, å leve livsbejaende, er et valg man gjør, en viljeshandling som man må bekrefte for seg selv, ofte, hver dag. Det er ikke sikkert man vil leve smertefritt på den måten, men det kan være en nøkkel til å leve mer i takt med en selv og sine ønsker.

Store sjeler har viljer; svake har bare ønsker.

Kinesisk ordtak

Ha en flott onsdag!

Mvh

Janna

Å våge å leve

2012-01-02T10:31:00.001+01:00

Jeg leser en bok for tiden som gjør inntrykk, som får meg til å tenke... Blant annet på dette med at mange av oss har det så travelt med å overleve en ultrahektisk hverdag - vi gjør alt vi skal gjøre og gjerne enda litt til - vi glemmer ofte å "leve"...

Etsning av Bjørg Thorhallsdottir

Jeg tenker mens jeg leser at vi alle kunne trenge å bli minnet på å "leve" mer: Slappe mere av, være mere frimodige- kanskje mere enfoldige... Vi må ta flere sjanser, ha flere opplevelser, bestige færre fjell, spise mere is! Vi må samle på øyeblikkene, ikke leve med så stor bekymring for morgendagen.

Men for å" leve" mer må vi kanskje våge å reise med mindre bagasje... Og vi kan vel alle trenge å danse mere, lese mere, ligge mere stille, kjøre mere karusell... Vi trenger vel ikke alltid å planlegge fremtiden så nøye, være så "flinke" hele tiden... La oss nyte å være der vi er; sammen med de gode øyeblikkene, være dem vi er, ikke slik vi tror andre vil vi skal være. La oss være til stede - i det livet vi lever.

Ha en fin dag videre. Tenn et lys... Sett døren på klem... Våg å drømme...
Mvh
Janna

Et nytt år i emning

2012-01-01T20:08:00.002+01:00

I går feira vi overgangen mellom det gode - nå gamle - året 2011 og det nye, ubeskrevne året som ligger foran oss: 2012. Feiringa her i Huset i skogen innebar en stille og rolig fest for kun min kjære og jeg. Helt alene kosa vi oss med god mat og drikke, mens vi tok et lite oppgjør med det gamle året og la noen planer sammen med gode ønsker for det nye.

Min kjære dekket bordet for oss, mens jeg laget middagen.

Synes han var flink...

En del av nyttårsfeiringa vår var prega av ettertanke, både når det gjaldt fjoråret og hva vi skal gjøre i det nye som ligger foran oss - uten at vi kom med de store nyttårsforsettene av den grunn... Men vi er skjønt enige om at vi har vært alt for glade i å være alene, i vår tosomhet, og det eneste forsettet vårt er at vi skal prøve å bli mer sosiale, besøke flere venner, delta i flere sosiale aktiviteter...

Vi har mye se fram til i det nye året, mye spennende ligger framfor oss, og vi gleder oss...

Samtidig så vet vi alle at det er mange som sliter der ute i vår store verden - av forskjellige grunner... La Dire Straits vakre låt fra 1985 - fremdeles en av mine favoritter- symbolisere solidaritet og håpet om en bedre verden...
Brothers in Arms
Dire Straits
Trykk på linken for å høre sangen

These mist covered mountains

Are a home now for me

But my home is the lowlands

And always will be
Some day you’ll return to
Your valleys and your farms
And you’ll no longer burn
To be brothers in arms

Through these fields of destruction
Baptisms of fire
I’ve witnessed your suffering
As the battles raged higher
And though they hurt me so bad
In the fear and alarm
You did not desert me
My brothers in arms

There’s so many different worlds
So many different suns
And we have just one world
But we live in different ones

Now the sun’s gone to hell
And the moon’s riding high
Let me bid you farewell
Every man has to die
But it’s written in the starlight
And every line on your palm
We’re fools to make war
On our brothers in arms

Med ønske om et godt nytt for alle.

Klem

Janna

Gaven

2011-12-30T16:46:00.000+01:00

En kvinne foretrekker ofte en manns gaver fremfor hans selskap.

Marilyn Monroe

Nå vil jeg ikke skrive under på gehalten i dette sitatet, men jeg må bare si at julegaven jeg fikk fra min mann i år virkelig falt i smak - uten at jeg verdsetter hans selskap noe mindre av den grunn!!!!

Men jeg fikk noe jeg har ønsket meg en stund: en lukka; eller luhkka, en samisk poncho/kappe med hette. Den er tradisjonelt laget av tykk vadmel, gjerne pyntet med annet stoff og fargerike bånd. Den luhkkaen jeg fikk var laget av vadmel og lær, og hetten var kantet med rødrevskinn; den var bare aldeles nydelig, bestilt av min mann og sydd til meg av fantastisk flinke Hilde Marie Lund, som eier og driver Kronebutikken i Sørkjosen. Hilde driver også bedriften Reisa Skinnprodukter, en bedrift som virker innen produksjon av pelsvarer. Hilde designer og syr blant annet de vakreste klær i lær, skinn og pels; gjerne etter tradisjonell modell, men hun setter sitt eget personlig preg og tolkning på det hun lager, noe luhkkaen jeg fikk i gave er et nydelig eksempel på.

Bare se for dere selv:

Tusen takk, kjære, for denne vakre gaven!

Ønsker dere som er innom her en fin lillenyttårsaften!

Mvh

Janna

Dypdykk uke 13

2011-12-28T12:07:00.000+01:00

Klær handler - bevisst eller ubevisst - om estetiske idealer, vårt forhold til konvensjoner, vakkert og stygt, og derfor kan klær være et kjempesterkt medium å uttrykke seg gjennom: Fordi klær er så fundamentalt, så nært mennesket, fordi symbolkraften i forhold til mote og kropp er så påtrengende. Dette kan skape et flersidig forhold til klær: for klær kan på sitt verste representere både undertrykkelse og utnytting, på sitt beste: nærhet og glede - alt etter hvilket perspektiv vi har. Jeg våger å si at ingen kan være oppriktig likegyldige til klær. Men klær kan være likegyldige...

Har du lyst til å se de siste dypdykkene i klesskapet jeg blogger i år - den 13. uken så langt-
kan du gå inn på denne siden:
jannas-dypdykk-i-klesskapet

Seks år gammel jakke i speilfløyel fra NoaNoa. Tre år gamle jeans fra Fornarina. T-skjorte fra i fjor. Fire år gammelt smykke fra Arts&Crafts

Ha ei fortsatt fin romjulstid, mine venner.
mvh
Janna

Fredelige romjulsdager

2011-12-27T16:41:00.001+01:00

"En skulle vøri fire år i romjul
da julelysa brente dagen lang
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bessmorfang"

Slik lyder ei strofe i Alf Prøysens vakre vise "Romjulsdrøm". Den handler om lange stille dager, familie og vennskap. Hvem skulle vel ikke gjerne ha en slik romjulstid?

Mange har en oppfatning av at romjula er tiden mellom jul og nyttår, men det er ikke riktig; romjula starter når andre juledag er over, altså når helligdagene i jula er forbi. Selve romjula er ofte en rolig tid, mange har gjort unna de store julefestene - selv om det er vanlig med juleselskaper både, tredje, fjerde og femte juledag...

Her i Huset i skogen har det vært en meget rolig julefeiring. En del av familien har vært fraværende: min eldste datter og hennes lille familie har tilbragt julen i Chicago, min pappa hos sin venninne i Lofoten, og vi har kjent på savnet og lengselen etter dem; julen er jo en tid for nettopp å samles, være sammen. Men slik er det vel for mange, og vi fokuserer heller på at det er godt de har det bra der de er, og vi her vi er; vi er tross alt heldige som har hverandre, er glade i hverandre, får lov til å både gi og motta kjærlighet og omsorg - om enn noen ganger på avstand. Det finnes veldig mange som slett ikke det kan; som har mistet noen av sine kjære, som virkelig sitter og kjenner på både sorg og savn denne jula...

I går reiste min yngste datter til "Syden" med sin far og i kveld reiste min favorittsønn (har faktisk bare én sønn...) til "Byen" igjen, så nå er det bare min kjære og jeg og hundene tilbake her i huset. Vi har akkurat nu kommet inn fra en tur ute i skogen, en mørketidsvandring på kryss og tvers i Baskabutskogen i nydelig vintervær, minus åtte grader, med spredte stjerner på kveldshimmelen over oss og kun dyrespor å se i den nyankomne snøen. Mens vi vandret tilbake langs jordene til nabogården, begynte det å snø lett igjen, og det var bare aldeles nydelig å være ute, kjenne snøfnuggene mot ansiktet - og bare være til!

Nå har vi atter fylt opp koppene med gløgg - den store porsjonen jeg laget lillejulaften har virkelig fått "ben" å gå på - og vi koser oss i vårt stille julehus - alene igjen, men ikke ensomme...

Mitt "bloggehjørne" for tiden

Ha ei fin romjul, dere også.
Klem
Janna

Ekstra god hjemmelaget gløgg

2011-12-22T13:30:00.000+01:00

Gløgg er for mange obligatorisk i julen, og i dag finnes det en større variasjon i gløggtyper enn noen gang tidligere. Og her snakker vi ikke om Tomte-Gløgg på flaske, men hjemmelaget gløgg i mange varianter, servert både varm og kald - eller kjøpt på vinmonopolet på spennende flasker med minst like spennende innhold. Men jeg synes hjemmelaget gløgg - som oftest - smaker bedre enn den man kjøper på butikken, og det er faktisk kjempeenkelt å lage.

Og i dag har jeg tradisjonen tro laget en stor porsjon tradisjonell rød gløgg, og kjelen har jeg satt i kjøleskapet der den skal få stå over natten og godgjøre seg. Så har vi deilig gløgg å kose oss med i morgen; lillejulaften.

Oppskriften jeg bruker er enkel: Kok opp ca én liter vann/rød saft med det du finner av julekrydder, for eksempel stjerne-anis, kanelstenger, kardemomme, muskat, nellikspiker, vanilje og appelsinskall. Tilsett en god slump brunt sukker eller honning (du kan også sukre senere, dersom du vil ha gløggen din søtere). Man kan også tilsette bær, for eksempel vil et par spiseskjeer blåbær bare være nydelig i gløggen!

La blandingen trekke på svak varme (ikke koke) et par timer, eller kok den i ca ti minutter og la blandingen deretter trekke i kjøleskapet natten over. Sil av krydderiene dagen etter. Du har da en herlig, duftende lake som utgangspunkt for den deiligste gløgg.

Du kan tilsette rødvin, blåbærsaft eller solbærsaft, eller en blanding av alle tre. Vil du ha den alkoholsterk kan du tilsette litt rom, akevitt, madeira eller vodka. Blir den for kraftig i smaken, tilsettes bare litt vann. Og sukker gjør den selvsagt søtere. Varm den opp til den ryker og server i store krus med grovhakkede mandler og rosiner til.

Ingredienser i min gløggbase i dag -sånn ca:
Ca 2dl rød saft - sterkere blanding enn vanlig drikkesaft - eller vann
Litt god honning - eller brunt sukker - etter smak
2 stk kanelstenger
ca 3-4 stk hele kardemommefrø... eller pulver - start med én ts... smak deg fram...
ca 2 ss hakket tørket ingefær... eller pulver - start med én ts... smak deg fram...
ca 8-10 stk hele nellik... eller mer; som sagt, prøv deg fram...
et stykke vniljestang- frøene av den
1 stk appelsin - skallet av den
revet muskatnøtt etter smak
nykvernet pepper etter smak
noen dråper sitron

Fremgangsmåte:

Ha sukker/honning, kanelstenger, kardemomme, nellik, appelsinskall, litt revet muskat, nykvernet pepper, vanilje og sitron i ca 2dl vann (eller rød saft) og kok i 10 minutter. Dekk til, la det kjøle seg ned og la blandingen stå i kjøleskapet over natten.

Neste dag:
Sil vekk krydderet, så du får en basis for gløgg med kraftig kryddersmak. Varm opp gløggbasisen, rødvin eller rød saft, akevitt/vodka og madeira, og server med rosiner og hakkede mandler.

Håper det smaker :-)

Ha en fin lillejulaften!
Mvh
Janna

Føjulskveld i skogen

2011-12-14T20:05:00.003+01:00

Her er i skogen er det nå en flott førjulskveld. Det har vært en nydelig førjulsdag; været er akkurat passe etter min smak: mildt - faktisk et par plussgrader, og snødekket ligger kun som et lite drag over skogen og markene. På sin reise over himmelen fra øst til vest, titter månen innimellom fram fra et forrevet skydekke; det virker som vinden leker gjemsel med månen. Han er litt lunefull, vinden; litt sur og bitter i kveld, mens han i dag tidlig bare mildt og kjærlig rusket i skjørtet mitt... vil ha litt oppmerksomhet, antar jeg...

Men uansett lune: vinden skaper en trolsk, mystisk, forventningsfull stemning her i skogen der han lekent river litt i husnovver og takskjegg, mens han med sin heller rustikke stemme synger julecarols på sitt vis.

Vel, vel... min kjære og jeg skal nå drikke litt julekaffe og spise noen kransekaker før vi setter gang med denne kveldens arbeid: å vaske vinduer og tørke støv... Litt om senn kommer disse tradisjonelle julepusleriene oss av hende, vi koser oss underveis, og... ja, vi rett og slett gleder oss til jul!

Ha en fin kveld, natt og ny morgendag.

Mvh
Janna

Dypdykk uke 12

2011-12-11T13:23:00.001+01:00

Årlig kjøpes og kastes det tonnevis av klær, og vi fyller skapene på nytt med nye, ofte dyre klær. Gjenbruk har fått vind i seilene, og for mange er det å skape nytt av gammelt blitt en stor lidenskap.

Jeg skulle ønske jeg kunne sy; vel, jeg sydde en del tidligere, da jeg var yngre. På øyemål og med selvlærte teknikker, klipte og sydde jeg klær til meg selv: Gamle sengeklær og gardiner ble brukt i stor skala som pynt og som stoffgrunnlag for nye kreasjoner.

Jeg har fremdeles en symaskin; kanskje får jeg en dag en kreativ idé... Foreløpig prøver jeg å se potensialet i det jeg har liggende og hengende i klesskapene; blant annet har jeg denne uken brukt flere plagg som er over 20 år gamle!

Vil du se resten av antrekkene denne uka, går du bare inn her:
Jannas dypdykk i klesskapet.
Ha ei fin ny uke, alle dere som titter innom her hos meg.
Mvh
Janna

Dypdykk uke 11

2011-12-04T16:52:00.001+01:00

Mote og klær er synlig nesten over alt hvor mennesker eksisterer, og klær er en sentral del av moderne menneskers identitetsuttrykk og hverdagsliv. Enten man er opptatt av å uttrykke sin personlige smak og tilhørighet gjennom klærne man bærer, eller har et mer funksjonelt syn på bekledning, er man - bevisst eller ubevisst - nødt til å ta valg i forhold til hva man kler på seg. På denne måten er klesmote noe man ikke kan unngå å forholde seg til i et moderne samfunn.

Men hva som til enhver tid er " på moten" endrer seg fort; gjerne raskere enn vi rekker å konsumere den. Bruktfunn er det nye store – men ikke som erstatning, snarere som supplement. Tingene våre speiler oss, og vi speiler oss i dem. I så måte kan vi si at vi er mer forgjengelige enn noen gang. For vårt forbruksmønster gjør at både klær og gjenstander raser forbi oss, gjennom oss, fortløpende, de fôrer oss med nye "karnevalsmasker" i et tempo som ville gjøre en Thoreau-fan svimmel av schizofreni.

Gjennom mine "dypdykk" i klesskapet ønsker jeg å skape min egen, personlige motvekt til forbruksmentaliteten samfunnet er gjennomsyret av. Også det at jeg generelt heller kjøper brukte ting enn nye, er en måte å oppveie vår tids "bruk-og-kast-mentalitet".

Janna gjør dypdykk i klesskapet, uke 11,

kan dere se her:

Jannas dypdykk i klesskapet

Nå skal min kjære og jeg vaske bokhyllene på galleriet; litt "advents-stress-arbeid" må til for å få den ekte julefølelsen, ikke sant... Ikke stressende i det hele tatt, synes vi; bare koselig, for her tar vi det helt med ro; har sovet leeeenge i dag, bakt brød, og egentlig bare slappet av. Fin musikk på radioen... Med andre ord: vi har en deilig andre søndag i advent!

Ha det godt, dere òg!
Klem
Janna

Forventningenes tyrrani

2011-11-29T09:56:00.001+01:00

Jeg sitter igjen på UNN - Universitetssykehuset i Nord-Norge, jeg spiser frokost i spisesalen på pasienthotellet og jeg ser en liten, blind gutt, fem-seks år gammel, sittende i rullestol, bli matet av sin mamma. De prater om julen som står for døren, om julegaver, familiebesøk... Det er rolig på spisesalen, tente lys og julestjerner på hvert bord; høytid i emning.

Utrolig mange følelser og forventninger er forbundet med julen. Vi husker vel alle vår barndoms jul med en søt glede. Men her jeg sitter kjenner jeg at jeg, som mange ganger før, er litt ambivalent i forhold til julen - til forventningene som tårner seg opp, der julaften troner som det ultimate høydepunkt på den superhyggelige, familiekoselige førjulstiden alle drømmer om...

For bak all hyggen det legges opp til, lurer også det besvær som julen kan bringe med seg. Hvor mange ganger har man ikke opplevd at man i løpet av førjulstiden styrer og steller og går på akkord med seg selv; for å rekke alt, for å leve opp til alle forventninger som skapes - av samfunnet,men ikke minst av en selv: Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg alltid har satt nesten umenneskelige krav til alt jeg skal gjøre, rekke, og perfeksjonist som jeg er - på godt og vondt - har jeg ofte sittet på julaften og vært utslitt i både sinn og skinn.

Misforstå ikke; jeg, som de fleste andre, er veldig glad i advents- og julehøytiden, men etter at min mor døde for femten år siden, har julen - hvor koselig den enn er - også vært en vanskelig tid for meg; jeg er spesielt emosjonell, trist, jeg gråter lett; savnet er fremdeles så stort og sårt...

I voksen alder tilbrakte min familie og jeg alle julene i mitt barndomshjem, med mor og far og mine to brødre, og mor var familiens selvskrevne midtpunkt. I dag prøver jeg som best jeg kan å skape den tradisjonelle julen mor lagde, samtidig som vi har skapt våre egne tradisjoner.

Men ofte føler jeg på at jeg ikke strekker til, og hvem av oss har vel ikke opplevet at julen ikke forløper som man har ønsket og gledet sig til. Skuffede forventninger blir som kjent lett til vrede, og derfor opplever mange flere konflikter i julen enn ellers.

I år skal jeg skru ambisjonene ned. Lukke øynene for alle de ytre krav og oppgi drømmen om den perfekte jul. Jeg skal slappe av og kanskje til tider ta noen lettvinte løsninger... Jeg vil holde fokus på det som er viktig, det julen handler om: Gode stunder, varme og hygge.

Ha en fin kveld videre. I morgen er det første desember - og jeg gleder meg!

Mvh

Janna

Tapasribbe med chili

2011-11-27T20:58:00.000+01:00

Nå når vi går innn i adventstiden er det vel ok å minne om det norske hjems store julefavoritt: Ribbe; for det finnes vel ikke mange norske hjem der ribbe ikke blir servert i løpet av jula.

Ribben har vært en del av det norske kostholdet siden midt på 1800-tallet. Ribbe - da som nå - ble vanligvis tilberedt i fersk tilstand, og det var om å gjøre at ribba var både fet og stor. Griseslaktingen foregikk sent på høsten, og hvis det var kaldt i været holdt kjøttet seg til jul og det var vel slik tradisjonen med juleribba kom i stand.

I dag spiser over halvparten av oss ribbe på julaften, men tilbehøret varierer. De fleste har rød- eller surkål til og gode poteter. Ribbesjyen hører med - gjerne som basis for en god saus, og en del fyller på med medisterkaker og pølser. God sennep er det også noen som setter på bordet.

Den "store" bekymringa for mange er i denne forbindelsen om svoren blir sprø... Jeg er ikke så opptatt av sprø svor, jeg lager faktisk like gjerne ribbe der svoren er skjært bort! For eksempel tapasribber i forskjellige former; ribbe er jo fantastisk mat for oss på lavkarbo, og jeg har laget ribbe i mange forskjellige varianter denne høsten - godt med kald ribbe til lunsj på jobben! Denne chilimarinerte ribben lå og godgjorde seg flere dager i kjøleskapet med salt og pepper før jeg smurte den inn med fersk, rød chili og hvitløk og lot den ligge et par døgn til. Den ble bare fantastisk god!

Chiliribbe

Hvis du har lyst til å teste oppskrifta på denne ribba, finner du den her, på min nye side; Lavkarbo.

Ha en fin første søndag i advent.

Mvh

Janna

Dypdykk uke 10

2011-11-26T17:45:00.001+01:00

Jannas dypdykk i klesskapet, uke 10
Trykk på linken for å komme til fanen der du kan se resten av ukas antrekk

Clothes and manners do not make the man, but when he is made, they greatly improve his appearance.

Henry Ward Beecher (1813-1887)

Her i Huset i skogen driver vi og småpynter litt til advent; ikke mye, bare sånn litt for å markere at adventstiden er (snart)innledet.

Ha ei fin helg videre.

Mvh

Janna

Pssst, en ny side ved meg...

2011-11-24T19:44:00.001+01:00

Vel ny og ny... jeg er ikke ny, men her finnes nå en ny side/fane. Innholdet foreløpig ikke nytt, bare samlet!

Janna gjør dypdykk i klesskapet er nå samlet under en egen fane/side her på bloggen, og heretter vil jeg legge oppdateringer vedrørende min roting i klesskapet på denne siden.

I morgen - fredag- vil jeg antageligvis oppdatere siden, men jeg har problemer med blogger og det nye gransesnittet, og vet at det ikke vises i leselistene til mine følgere når jeg oppdaterer; er det noen andre som har opplevd problemet, og vet om en løsning...?

Ha en fin torsdagskveld.

Mvh

Janna

November-blues

2011-11-24T19:39:00.000+01:00

Dagen i dag bød på regn og vind, og det vakre landskapet vi har kunnet betrakte de siste dagene; snødekte marker, skogen kledt i hvite gevanter, jomfruelig hvit og uskyldig, så novemberlys, ble over natten forvandlet til humørløs og trist mørketid.

Men jeg er vel egentlig ikke en "O- Sole- Mio-type", og slike dager passer meg i grunnen bra innimellom; jeg elsker mørketiden, er ikke så veldig glad i snø - selv om fenomenet kan by på de vakreste scenarier - men jeg synes faktisk det er ganske så spennende med den nordiske melankolien mørketiden kan by på; den nesten sentimentale, men likevel ikke så sentimentale ettertanken denne årstiden vi nå går inn i inviterer meg til... Den kjølige distansen... Dybden er fantastisk...

Det er tid for å dvele... ved året som har vært, ting jeg har opplevd... Jeg dveler ofte ved fortiden, men jeg er meg meget bevisst at fortiden er forbi; og fremtiden er ennå ikke her...Det er nuet som gjelder, som vi må oppleve med alle sanser, ta inn over oss, la synke inn, på godt og vondt.

Jeg har lært meg å erkjenne og akseptere mine ”dårlige” sinnsstemninger i stedet for å undertrykke dem. Det kan faktisk være”godt” å ha ”dårlige” følelser i mange vanskelige situasjoner, det viktige er å snu slike følelser eller sinnstemninger til noe positivt.

For alle mennesker gjelder det at når man har vonde følelser vil ens første reaksjon være å forsøke å bli kvitt dem. Men alle vet hvor vanskelig det kan være. Det er bedre å lære hvordan man går frem for å omforme følelsene, det vil si hvordan man skal finne en positiv side ved dem; slik kan kankje en bør blir lettere.

Jeg jobber stadig med å la mine mange sinnstemninger arbeide for meg og ikke mot meg, prøver å forandrer dem til nyttige følgesvenner, slik at jeg kan utvikle meg i takt med "årstidenes skiftende syklus"...

Så: jeg tenker i dag at min november-blues, min melankoli... det er en del av det å leve; syklusen vi alle gjennomlever fra vugge til grav... Å omfavne livet betyr for meg at jeg må våge å kjenne på også de "grå dagene", "tåken" som siger innover - trykkende; kanskje, men ikke nødvendigvis mindre vakker av den grunn! Dager som legger et glemselens tåkete slør over landskapet jeg vandrer i, dekker til, mykgjør... gir meg tid til ettertanke, til å dvele... Det er godt og det er nødvendig...

Vi trenger kanskje alle vår november, før vi entrer lyset og stiger inn i desember...

Ha ei fortsatt god uke, mine venner.

Mvh

Janna

Betraktninger fra en sykehusseng

2011-11-17T09:59:00.000+01:00

Ønsker du å bli frisk, er du alt på helbredelsens vei.

Lucius Annæus Seneca

I dag har jeg tilbrakt store deler av tiden i en liggestol på dialyseavdelingen på UNN. Mens dagen grydde utenfor vinduene, regnet pøste ned og vaske bort restene av snøen som kom forrige dagen, kunne jeg se kronisk syke mennesker få blodet sitt renset av maskiner - en livsnødvendig assistanse på livslang basis for mange nyresyke mennesker.

Jeg så kropper som ristet i frostrier, mens blod ble pumpet gjennom metervis av gjennomsiktige slanger - der den sykes puls ble reflektert i slangens regelmessige ryktninger...

Jeg så smil gjennom tårer, hørte spøkefulle kommentarer og latter mens mennesker kledd i hvite uniformer håndterte slangesett, nyrefilter og utførte priming av maskiner. Jeg så tepper bli lagt rundt frosne kropper, kaldsvette bli tørket av varme... Jeg så omsorg og ekte engasjement.

Mens jeg så mørket komme sigende innover byen igjen, så jeg - en betrakter kun - mennesker på randen av livet. Jeg så lidelse, men også livsglede og evne og vilje til å leve i nuet; glede over å kunne spise noen saftige, søte blå druer, drikke en god kopp te og lytte til god musikk...

Jeg føler meg privilegert som fikk se dette. Livet er skjørt; vi vet aldri hva morgendagen vil bringe. For meg ble dette en påminnelse...

På vei inn i onsdagsnatten og en torsdag i emning, vil jeg ønske dere en god dag, mine venner.

Mvh
Janna

Dypdykk i klesskapet, uke 9

2011-11-13T23:51:00.001+01:00

Hva kan det nytte at man kler seg etter den siste nye motejournal - når man ligner seg selv allikevel.

Storm P

Det er nå snart tre måneder siden jeg tok en stor-opprydding i garderoben min, og prøvde å få en oversikt over hva jeg har. Poenget var at jeg ikke hadde lyst til å kjøpe nye klær, for jeg visste at det gjemte seg mange skatter i klesskapet mitt, og at jeg i grunnen hadde en flott basisgarderobe; bestående av klær jeg i utgangspunktet kan bruke hver dag, til enhver anledning. Hvorfor skulle jeg da kjøpe nytt? Det viktigste for meg er ikke nye, flotte moteklær, men at de plaggene jeg har formidler min personlige stil.

Mandag:

Chiffonskjorte fra Floyds, kjøpt i år. Silkekjerf fra NoaNoa, tre-fire år gammelt.

Klar for tur til Alta i tre år gamle jeans fra Fornarina, jakke i ull, arvet av eldste datter. Sløyfer og rysjer og andre ladylike detaljer er populært denne sesongen, men ladylike trenger ikke å være kjedelig. Jeg liker å kombinere søte og feminine bluser og skjerf med for eksempel litt røffere plagg; slik som her: med et par fine jeans og tøffe skinnstøvler.

Tirsdag:

Jakke i lin fra NoaNoa: fem år gammel.

Skjerf: fire-fem år gammelt, paisleymønstret topp: ca 10 år gammel. Ensfarget, langermet basic t-skjorte: to år gammel.

Grå skinnstøvler kjøpt i høst.

Onsdag:

Dressjakke: fra Bruunz Bazzar, tre-fire år gammel. Skjørt: to år gammelt, fra Vila.

Høyhalset genser i lammeull fra Bruuuns Baazar, tre år gammel. Klokke fra Dolce&Gabbana: fem-seks år gammel.

Ti år gammel ull-lue fra Sisley.

På tur til Alta igjen!

Torsdag:

Tre år gammel kjole fra HM. Belte fra i fjor. Sko fra Jeffrey CampBell, lånt hos yngste datter.

Et belte på hoftene egner seg godt til å skjule
"Marilyn Monroe-magen" min - les: en liten kulemage!;-)

Klar for jobb i tre år gammel dressjakke fra Mexx, kjole fra HM, tre år gammelt silkeskjerf fra NoaNoa, og de ovenfornevnte skoene lånt av yngstedatter på 16 år, kjøpt i USA i sommer.

Fredag

hadde vi fri fra jobb, så da var det hjemmedag, og jeg orket ikke ta
bilder...

Her har søndagsnatta akkurat bikket over i mandag, og det snør og blåser utenfor vinduene våre, tipper vi våkner opp til et hvitt landskap; vinteren har nok ankommet!

Ha en flott ny uke, mine venner.
Mvh
Janna

Mørketid i emning

2011-11-11T17:37:00.007+01:00

Jeg elsker den årstiden vi går inn i nå: Mørke kvelder og levende lys... musikk... gode bøker...

Denne julestjernen er fra i fjor jul. Tror neppe den blomstrer til jul i år, men jeg har ikke hjerte til å kaste den heller.

Vinteren er for meg en tid der vi tar vare på kveldene og roer ned på en en annen måte enn ellers i året. Naturens dvalelignende tilstand påvirker meg: jeg finner mer tid og ro til å hvile: i tilværelsens roligere rytme...i meg selv... Sjelen får ro og tanken hvile, og jeg opplever på mange måter å komme nærmere livet, meg selv... Ettertankens årstid, kaller jeg gjerne mørketiden.

Samtidig får jeg energi av forventningene som årstiden bringer; adventstid, jul... samvær med familie, gode venner... Men også en tid for å kjenne på savnet etter de som er borte, de som ikke lenger er i blant oss..., men det er godt det også: de gode minnene består...de andre gjør vi best i å la fare!

Men noen ganger gjør det vondt med ettertanke, og melankoli er ettertankens bror. Den krever som oftest noen erkjennelser, den utfordrer ens valg, setter kanskje krav om endring. Endring kan være positivt, men all endring innebærer også tap: Er man heldig sitter man igjen med selvrespekt, livserfaringer, minner og aksept av egne valg.

Jeg er det man kaller godt voksen, og jeg har opplevd store livsendringer de siste årene. Disse har hatt sin pris, men jeg sitter igjen med en uendelig stor takknemlighet og glede over det livet jeg lever i dag. For følelser lever uavhengig av alder. Og som skrevet i et innlegg for et par dager siden: Livet er her og nå - og forventning og glede over ting som skal komme er absolutt en del av livet her og nå...!

Min kjære og jeg hadde bryllupsdag på mandag...

Ha en fin helg, mine venner.
Klem,
Janna

Jannas dypdykk i klesskapet, uke 8

2011-11-06T11:01:00.003+01:00

People seldom notice old clothes if you wear a big smile

Lee Mildon

Mandag

10 år gammelt fløyels-skjørt fra Benetton, opprinnelig kjøpt til min eldste datter som nå er 25, tre år år gammel, strikket jakke fra Oxmo, 10 år gammel, brun ull- lue fra Sisley, fire år gammelt skjerf, tre år gamle pulsvarmere, strømper fra i fjor, og brune skinnsko fra i høst.

Øredobber fra "smykkeskrinet" matcher perfekt...

Tirsdag:

Fem-seks år gammel strikket jakke i silke, skjørt i kokt ull, og silkeskjerf: alt fra NoaNoa.

Sløyfer er veldig "in" i år...;-)

10 år gammel kåpe, opprinnelig kjøpt til eldste datter; fem-seks år gamle skinnhansker fra NoaNoa.

Onsdag:

Fem-seks år gammel jakke fra InWear, tre år gammel topp fra Benetton, fem-seks år gammelt skjerf fra InWear, tre år gamle nickersjeans fra Levis, og tre år gamle skinnstøvler fra AirStep.

Torsdag:

Fire år gammel jakke fra NoaNoa, fem-seks år gammel skjorte fra InWear, tre år gammelt belte fra Benetton. Rose fra Glitter.

Tre år gammelt, sort pencil-skjørt fra Floyds. Fire år gamle sorte skinnstøvler - husker ikke merke.

Fredag:

Tre år gammel kjole, husker ikke merke, to år gammelt belte, tre år gamle strømper, og 10-12 år gamle sko.

To-tre år gammelt skjerf i silke.
Kledd for jobb på fredag: pynter meg alltid litt ekstra denne ukedagen, litt viktig å markere at det er helg...

Klær er en måte å uttrykke personligheten på, de identifiserer hvem du er og hva du vil uttrykke. Jeg liker klær som er feminine, behagelige og sensuelle - og som skiller seg ut fra mengden. Jeg er ikke opptatt av mote; mote er et kortlivet fenomen, men stilen varer. Jeg tror jeg har en ganske personlig stil, basert på nettopp det at jeg blåser i hva som er "mote", men kler meg i det jeg liker og tror kroppen min kler.

Hvordan er det med deg; har du et bevisst forhold til hvordan du kler deg?

Ha en fin søndag.
Mvh
Janna

Livet er her og nå

2011-11-05T18:46:00.012+01:00

Livet er her og nå; ikke neste time, eller i morgen, eller i går... i fjor... for 10 år siden...Det er i her, nå, i øyeblikket...Så umistelig, så verdifullt, så godt... Derfor prøver jeg som best jeg kan å leve med forstand og glede over hvert øyeblikk. Jeg tar med meg erfaringene jeg vinner i alt jeg gjør og opplever... både gleden og sorgen.... for alt er med på å forme meg; i ett med alt...

Jeg prøver å aksepterer hvem jeg er, og være tilstede i mitt eget liv; leve med sansene, med vidåpne øyne, med åpent sinn, med et positivt fokus og glede over det livet jeg har!

Men av og til butter livet imot: Hvem opplever ikke det; uansett hvor bra man har det... Man kjenner seg sliten, liten, motløs, lei seg... man griner, føler seg alene... Også jeg; konstant plaget av muskel og sjelettsmerter, tidvis intens pms og diverse bad tantrums!

Men slike stunder varer heldigvis aldri lenge, og jeg prøver, som sagt, å være positiv til alt livet byr på. Samtidig prøver jeg ydmykt og etter fattig evne å selv spre litt glede omkring meg...

...for eksempel ved å bake boller til min "svigersønn... :-)

Vi har hatt en meget avslappende dag her i Huset i skogen: har spist boller og annet godt i en meeeget sen og lang brunch sammen med yngste datter og kjæresten hennes, lyttet til cool jazz, og bare hatt det... fint!

I kveld skal vi se på de to siste episodene av Dexter, sesong fem: vi er helt hekta på serien, og gleder oss til sesong seks kommer ut - sønnen får DVD-ene fra USA; han klarer ikke vente til de kommer på norsk, og det kommer oss til gode da han tar dem med hit slik at vi også kan glede - og grøsse - oss over de gruoppvekkende episodene med mord og ondskap!

Ha en fin lørdag, dere også.
Klem
Mvh
Janna

Valg av klær...

2011-10-30T16:46:00.013+01:00

Valg av klær og klesstil er som oftest ikke et nøytralt eller subjektivt valg, og våre små hemmeligheter kan ofte avsløres av våre valg... Coco Chanel sa en gang:

Hvis en kvinne er dårlig kledd, er det klærne vi ser, men hvis hun er upåklagelig kledd, er det kvinnen selv vi ser." ..!

Hva sier dine valg av klær om deg?

Eller hva sier

Jannas dypdykk i klesskapet, uke sju

om meg?

Mandag:

Slangemønstrede thigts fra Floyds, to-tre år gamle, tunika fra VeroModa; fra to år tilbake, og langermet t-skjorte fra Benetton. Laaangt silkeskjerf fra Hebbeding, ca ti år gammelt. Grå, ankellange skinnstøvler fra i høst.

Tirsdag:

Dressjakke ull fra Benetton, tre år gammel, mine favorittjeans fra Fornarina, fire-fem år gammel, chiffontopp arvet etter eldste datter, også en fire-fem år gammel, armbånd fra "don`t-knows-where", og øreringer fra Praha; fått i gave fra yngste datter :-)

Belle er en ni år gammel Shetland Sheepdog-jente, en trofast følgesvenninne og verdens snilleste hund.

Onsdag:

Dressjakken fra mandag - fra Benetton - er en del av et tre år gammelt ensemble bestående av jakke, skjørt og bukse. Her er jakken og skjørtet. Under jakken skimtes en ullgenser med v-hals; også fra Benetton, fra samme sesong som dressen. Ankellange, brune skinnstøvler fra i høst matcher antrekket perfekt. Fargerikt skjerf fra HM fra flere år tilbake.

Torsdag:

11 år gammel kjole som jeg kjøpte til min eldste datter da hun var 14 år gammel!

Skinnjakke kjøpt i Stockholm for fire-fem år siden. Passer perfekt til kjolen synes jeg :-) Skinnhansker fra NoaNoa: også fire-fem år gamle. Skinnstøvler fra Bubetti; tre år gamle, og meeeget velbrukte! De ers å gode å gå i.

Jeg trivdes kjempegodt i dette fargerike antrekket!

Parfymen Nr.5 fra Chanel har vært en av mine favoritter i mange år.

Fredag:

Antrekk fra NoaNoa. To tre år gamle silkekjoler med forskjellig struktur + underkjole. Sko fra i høst.Jeg følte meg veldig frøkenaktig i dette antrekket - en gammledags lærerinne med hornbriller, perlesmykker og ullstrømper! ;-) Kanskje ikke helt meg, men-men, av og til bommer man jo!

Vel, vel,i morgen starter en ny uke, med nye muligheter. Håper dere som er innom bloggen min får fine dager, og at dere koser dere i hverdagen - det er jo dem vi har flest av, så husk å skatte hver eneste én...

Klem

Janna

Ribbe med sydhavssmak

2011-10-29T17:21:00.007+02:00

Tidligere denne uka serverte jeg ribbe med sydhavssmak; det er jo sesong for ribbe nå, og jeg liker å prøve ut forskjellige vrier på den tradisjonelle ribbestesteika.

Jeg synes også det er greit å lage litt ekstra når jeg først er i gang; kald ribbe til for eksempel lunsj på jobben er kjempegodt; med en grønn, smakfull salat til blir det et fullverdig lavkarbomåltid!

Ingredienser:
Til en ribbe på ca1,5-2 kg ribbe bruker jeg:
salt og pepper
ca 3 ss fersk, revet ingefær
3 dl soyasaus (japansk)
ca 0,5-1 dl chilisaus
4 finhakkede fedd hvitløk
0,5-1 dl soyasaus (helst japansk)
ca 0,5 -1 dl rødvinseddikedikk
1-2 ss fransk sennep
2-4 ss mørk sirup
0,5-1 ts tabascosaus
1- 2 ts worchestersaus.
2 -4 ts tørket pulverisert timian

(prøv/smak deg fram til du finner den smaken du liker selv like rpå sausen)

Slik gjør du:
Gni ribben inn med salt, pepper og ingefær. Hell over soyasaus og la den marineres minst ett døgn eller mer (i kjøleskap). Sett ovnen på 125 grader. Bland sammen alle ingrediensene til en grillsaus. Legg ribben på en rist og pensle godt med grillsaus. Sett den i ovnen og pensle til sausen er brukt opp. La ribben steke i et par timer - minst... fet ribbe blir ikke tørr...:-) Skru deretter opp temperaturen til 225° C og stek til den er gyllen.

På slik tapasribbe pleier jeg egentlig å skjære av svoren på ribba mens jeg prøver å beholde mest mulig av fettet. Fjerner deretter beina på innsiden av ribba. Dette glemte jeg på denne gangen, så de to jeg lagde ble stekt med svoren på...

Denne gangen hadde jeg også glemt å kjøpe fersk ingfær, men hadde i pulverform, så da gned jeg det inn sammen med saltet og pepperen (men best med fersk, som sagt ovenfor).
Glemte også å ta bilder av den ferdigstekte ribba...!!!

Til denne ribben kan man gjerne servere for eksempel sursøt rødkål med eple, og da trenger man følgende ingredienser (til 3-4 pers):
0,5 rødkålshode
1 løk
2 dl røkt bacon i terninger
0,5 dl eddik (helst rødvinseddik)
1,25 dl vann
3 ss brunt sukker (splenda hvis du er er på lavkarbo)
1 eple (grønt, syrlig)
saften av 1 sitron
salt og pepper

Del rødkålen først i båter og skjær så i strimler. Skrell løken og skjær i tynne skiver. Brun løk, baconterninger og kål i litt olje i en kjele. Hell over rødvinseddik, vann og sukker. La det koke, under lokk, i 30 minutter. Skjær eplet i terninger og bland det inn i kjelen. Tilsett salt, pepper og sitronsaft etter smak.

I dag har vi en fredelig hjemmelørdag her i Huset i skogen. To av "barna" er hjemme, og vi har laget en haug med "høykarbo-horn"; fylt til randen med salami, ost, chili..., men også lavkarboknekkebrød og lavkarbobrød. Nå har vi fyrt i peisen i "hytta", en mengde stearinlys er tente, og nå synes jeg det er på tide å ta meg et glass vin... Trivelig med helg!

Ha en fin weekend, dere også.
Mvh
Janna

Det gode liv med mat...

2011-10-25T07:28:00.005+02:00

Norge var det første landet i verden som fikk en offisiell ernæringspolitikk, men det betyr ikke at folk flest er kjent med hva et sunt kosthold innebærer, og det har vært mye "forvirring" og diskusjon omkring mat, kosthold, sykdom og helse her i Norge i det siste. For til tross for "opplysning" , informasjon og tilrådninger: Faktum er at stadig flere lider av overvekt, spiseforstyrrelser og matallergier, og det er dessverre store sosiale forskjeller innen ernæring, helse og levealder i vårt lille land. Jeg skal ikke forfekte verken den ene eller andre kostholdsfilosofien her; de som leser bloggen min jevnlig vet at jeg prøver å leve på et moderat lavkarbokosthold. Jeg er ikke fanatisk på noen som helst måte,og jeg har ikke kuttet karbohydrater helt fra kosten, men jeg prøver å velge karbohydratkilder som ikke gir for stor blodsukkerbelastning.

Men god mat er en viktig del av livet. Verdien av å kunne samle seg rundt et bord og spise et godt måltid er en betydelig livskvalitet som er en del av "Det gode liv" for veldig mange - også for oss her i Huset i skogen. Å smake, kombinere og nyte god mat og drikke er viktige ingredienser i hverdagsgryta og noe vi er genuint opptatt av, og vi forsøker som best vi kan å nettopp i hverdagen å leve i overensstemmelse med det vi tror på og synes om: For eksempel det å lage et godt måltid fra grunnen av, dekke et koselig bord og slappe av med levende lys og en god samtale. Gjerne med et glass vin til. Fredagens kveldskos var:

Kjøttboller med tomatsaus

(sef. lavkarbo!)

Start med sausen, den blir bedre jo lenger den koker.

Ha noen spiseskjeer med olivenolje i en kjele. Knus/finhakk en japansk hvitløk og ha den i sammen med oregano og chili. Pass på at det ikke er for varmt slik at hvitløken svir seg. Ha i et par bokser med knuste tomater. La sausen gjerne putre en time eller mer under lokk. Mot slutten tilsetter du eplesidereddik eller rødvinseddik, hakket basilikum og god olje. Jeg tilsetter ofte også en skvett eller to med fløte - blir så rund og god smak da... Smak ellers til med salt og pepper - og gjerne litt splenda el. sukrin.

Ingredienser til kjøttbollene:

ca 500 kjøttdeig

ca 3 ss marinert fetaost

ca 2 ss soltørket tomat i olje, finhakket

3 fedd hvitløk eller en halv japansk hvitløk - hakket

ca 10 skiver sprøstekt bacon

2 ss hjemmelaget pesto

2 egg

ca 1 ss sambal oelek/chili pasta

godt med krydder;havsalt, pepper, basilikum...

Slik gjør du:

Kjør kjøttdeigen seig sammen med salt i en blender (jeg bruker bare stavmikseren - sparer oppvask!). Ha deretter i resten av ingrediensene og bland alt godt for hånd - ikke blender her; det er godt med store biter feta... Form små kjøttboller og stek dem i olje/smør i en stekepanne, eller gjør som jeg: Hell godt med egnet olje i en jernpanne og frityrkok kjøttbollene! De blir kjempegode, saftige inni og sprø utenpå...uhmmm, deilige!
Server med en god salat.

Ha en fin dag.
Mvh
Janna

Dypdykk i klesskapet uke seks

2011-10-23T14:34:00.007+02:00

Mote er som arkitektur: Det er et spørsmål om proporsjoner.
Coco Chanel

Jannas dypdykk i klesskapet, uke seks

Mandag

16 år gammelt ullskjørt, 15 år gamle sko, og ei skjorte som er ca. åtte-ti år gammel.

Lange skjørt er faktisk moderne igjen!

Tirsdag

Fem-seks år gammel kjole, tre år gamle støvletter, og et par år gamle thights. Belte og silkeskjerf: fra i fjor.

Onsdag

Seks-sju år gammel dressjakke fra In-Wear, fire år gammel skjorte, og ti år gammelt slips.

Jeans og sko fra i fjor.

Torsdag

Ti år gammel dressbukse, topp og langermet t-skjorte fra i fjor.

Fredag

Sju år gammel dressjakke, fem år gammel silkeskjorte, og fem år gammelt silkeskjerf. Jeans fra Replay fra i fjor; en favoritt for tiden...

Skolettene i brunt skinn er tre år gamle.

Vi har hatt en fantastisk koselig helg her i Huset i skogen: Alle mine tre barn har vært hjemme, og vi har kost oss i lag alle sammen. Men nå går det mot en ny uke, og for oss her i skogen vil det si at min kjære og jeg starter uka alene; min eldste datter og barnebarnet James reiser tilbake til USA i dag, og sønnen reiser tilbake til Tromsø. Det vil nok merkes: Vi kommer til å savne dem alle sammen; men spesielt barnelatteren og den lille, strålende klumpen som kom løpende mot oss med utstrakte armer og ville ha kos når vi kom hjem fra jobb. En 17 måneder liten krabat som ler og pludrer og skaper liv i heimen er et vidunderlig under i hverdagen, og det blir veldig rart og trist når de nå reiser.

Men nå venter travle tider på jobb: retting av prøver og innleveringer, periodemeldinger skal skrives, elevsamtaler og konferansetimer skal avholdes, møter skal man møte på... Travelt, men likevel; så glad jeg er for at jeg har en jobb, så inderlig glad jeg er for at jeg er i stand til å jobbe, og så inderlig glad jeg er i akkurat den jobben jeg har!

Så alle dere:
Ha ei fin ny uke!
Klem
Janna

Dypdykk i klesskapet uke fem

2011-10-16T17:55:00.022+02:00

Det kunne være interessant å vite i hvor høy grad menneskene ville være i stand til å bevare sin respektive rang hvis man tok fra dem klærne.

Henry David Thoreau

Antyder dette sitatet at hvordan du kler deg kan ha betydning for hva du oppnår? Og i så tilfelle: tenker du over hva du signaliserer med klesstilen din? Kler du deg autoritært, seriøst, kreativt eller sporty? De fleste aksepterer til en viss grad at "klær skaper folk", men hvor mange av oss er bevisste på hva vi vil formidle sånn til hverdags?

Forskning tyder på at et fordelaktig ytre har betydning for hvor positivt våre kvalifikasjoner blir vurdert. Da kan det være rimelig å anta at hvordan vi kler oss kan ha tilsvarende betydning; at hvordan vi kler oss har stor betydning for hvilke signaler vi sender ut. Vi kan vel ikke nekte for at vi gjerne putter folk i båser ut fra hvilken klesstil de har.

Spørsmålet blir da:

Hvilke klær bør vi velge? Bør alder ha noe å si for valg av klesstil? Finnes det en kleskode for voksne kvinner?

Jannas dypdykk i klesskapet, uke fem,

resulterte i de antrekkene dere ser nedenfor - forøvrig uten at de ovenfor stilte spørsmålene ble tatt opp til vurdering!

Mandag:

Lilla omslagskjole med lyseblå prikker fra NoaNoa, fire år gammel. Topp fra samme, men fra i fjor. Gaaaammelt chifonskjerf.

Skoene er nesten et klenodium; kjøpt i Roma for 10-12 år siden!

Tirsdag:

Må få på meg ansiktet før photoshooten tar til!

(Gubben er visst utålmodig...!)

Ready!!! Shoot!

Topp kjøpt i Glasgow for 25 år siden! Baggy bukser fra i fjor, og skinnstøvler kjøpt i høst på Rikke i Tromsø (nyetablert butikk der de selger masse fine sko; ny favorittbutikk...). Silkeskjerf i halsen (as almost always...) Bredt belte i livet: fra i fjor.

Onsdag:

Strikkejakke og skjørt i brune naturtoner fra VeroModa, fra i fjor: Fire år gammel t-skjorte. Tre år gamle skinnstøvler. Fire-fem år gammelt silkeskjerf i toner som passer til resten av antrekket.

Hi!

Fredag:

Bukse: fem år gammel, fra Day. Prikkete t-skjorte: minst fire-fem år gammel. Bolero: et par år gammel, fra Floyds. Smykke: fra i fjor. Skinnstøvler: fra i høst.

Muskelløs... (ja; ikke særlig muskuløs.!).

Ha ei fin ny uke.

Mvh

Janna

Dypdykk uke 5

2011-10-12T19:03:00.001+02:00

Kle deg så kostbart som din pung kan tåle, men uten luksus - rikt, men ikke glorete, for ofte kunngjør drakten hvem man er.

William Shakespeare

Jeg fortsetter mitt eget lille, personlige prosjekt: dypdykkene i klesskapet. Det har gått sport i dette nå, og jeg merker at jeg er ansporet av dette også i andre henseender: For eksempel har jeg lenge sett at vi trengte en lampe til en vegg i kjøkkenet - det begynner som jo å bli mørkere ettermiddager og kvelder nå, og plutselig slo det meg at det var på tide å få noe lys opp der... Men i stedet for å kjøpe ny lampe, sendte jeg min kjære på skattejakt ut i sjåen; for jeg visste at vi der skulle vi ha en grei lampett liggende...

Og lampetten ble hengt opp på veggen, den, men ikke der jeg hadde tenkt, for min datter foreslo å henge den på veggen under trappa i stua; en relativt mørkt krok som virkelig trengte opplysning! Og som foreslått; så gjort! Og det ble kjempebra: lampa passer veldig godt på veggen der og er så fin - men ikke ny, og det passer jo godt inn i filosofien her i Huset i skogen!

Dypdykkene hittil i uke fem har resultert i følgende antrekk:

Mandag:

Lilla omslagskole med lyseblå prikker fra NoaNoa, fire år gammel, topp fra samme, fra i fjor, gaaaammelt chifonskjerf funnet på loftet, lilla strømper: to år gamle. Skoene er nesten et klenodium, kjøpt i Roma for 10-12 år siden!

Smykket og armbåndet, fra Arts&Crafts, er en gave fra min eldste datter.

Klar fora dra på jobb.

Tirsdag:

Det er viktig å få på seg ansiktet før man drar på jobb!

(Gubben er visst utålmodig...)

Ok, nå er jeg klar for photoshoot;-)

Topp kjøpt i Glasgow for 25 år siden! Baggy bukser fra i fjor, og skinnstøvler kjøpt i høst på Rikke i Tromsø (nyetablert butikk der de selger masse fine sko). Silkeskjerf i halsen (as almost always...) Bredt belte i livet: fra i fjor

Klokke lånt hos yngste datter. Passet så godt til toppen, syntes jeg.

James og Belle er trofaste følgesvenner på badet. Av og til må jeg fortelle dem at det er er en menneskerett å få være alene på do...

Ha en fin onsdagskveld
Mvh
Janna

Dypdykk og barnerim

2011-10-12T07:40:00.003+02:00

Kom over dette diktet i går- egentlig skrevet for barn - men jeg kunne ikke motstå å dele det med dere; siden temaet var klær...

I like to wear my mummy’s clothes
Spider lashes too
And sneak into her wardrobe
To slip on high-heeled shoes

I like to use the brightest red
Lipstick smudged and fat
A snaking feather boa
A coat of fake fur cat

I like to head bang in a wig
Style the latest trends
Then leap before the mirror
To greet my favourite friend

Now new, improved and fabulous
Bouncing on my bed
Pretending I’m in concert
I sing and shake my head

The toys watch in astonishment
Screaming, "We want more!"
Just Action Man is scowling
So I shove him in the drawer

The big finale, here I go
Screeching out my song
I bounce towards the ceiling
And feel that I belong

I crash land from my fantasy
Thudding from great heights
When in he storms, my daddy
And growls, “You’re never right!”

He turns the music down and shouts:“Take off your mummy’s things!”
He doesn’t know when I'm dressed up
I feel that I have wings

I cry because he’s furious
I ask why he’s annoyed
“Dressing up’s for girls,”

he says

“And you’re a little boy!”

Ha en fin dag!
Mvh
Jannna

Lavkarbokjeks

2011-10-11T08:09:00.004+02:00

Lavkarbokostholdet fortsetter her i Huset i skogen selv om det stormer rundt kostholdsfilosofien om dagen.

Jeg sier ikke at et lavkarbokosthold passer for alle: hva vet vel jeg; jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men basert på de erfaringene jeg personlig har gjort meg i løpet av de månedene jeg har fulgt denne matfilosofien, mener jeg at dette er det optimale kostholdet for meg. Jeg er absolutt ikke en karbofrik, spiser ikke ekstremt mye fett, og har ikke kuttet ut all "kos" i hverdagen i det hele tatt: tvertimot: jeg koser meg mer enn noen gang med mat; det er jo så enormt mye godt man kan spise på "lavkarbo"!

Hvor lite karbohydrater et karbohydratfattig kosthold innebærer kan variere alt ettersom hva som ligger til grunn for at man velger et slikt kosthold. Noen spiser lavkarbo for å slanke seg, og kan legge seg på et inntak ca 20-30 g karbohydrater om dagen. Andre gjør det av andre årsker og trenger kanskje 50-70 g karbohydrater eller mer for å føle seg vel. Mange kan leve godt på dette uendelig lenge. De som trener mye trenger litt mer karbohydrater enn de som beveger seg lite.

Det jeg legger vekt på i kostholdet her i huset, er å spise mest mulig naturlige matvarer og skånsom tilberedning. Teller ikke karbohydrater, men har kuttet ut sukker, poteter, brød av tradisjonelle melsorter, ris og pasta. Spiser heller ikke mye frukt, siden fruktsukker i store mengder blant annet fører til betydelige svingninger i blodsukkeret og derfor er ugunstig for meg.

Men kos er som sagt fremdeles viktig i hverdagen, og i går ettermiddag bakte jeg kjeks, inspirert av en oppskrift i Hexebergs bok: Frisk med lavkarbo. Frokost og lunsj

Jeg hadde ikke alle ingrediensene, men improviserte etter beste evne, og kjeksene ble veldig gode, de. Nedenfor finner du den opprinnelige oppskriften til

Lavkarbokjeks

Ingredienser:

1 strøken ss fiberhusk
2-3 dl vann
1 dl sesamfrø
1 1/2 dl solsikkekjerner

2 dl mandelmel
(jeg malte mandlene selv)

1/2 dl fiberfin
(hadde ikke fiberfin, så jeg brukte havrekli i stredet i dag)

1 ts knust havsalt

1/2 dl olivenolje

(tørket rosmarin eller noe annet krydder)

Slik gjør du:

La fiberhusken svelle i vannet mens du knuser frøene med en stavmikser. Bland alt det tørre. Tilsett fiberhuskvannet og oljen. La røren svelle i 10 min. Lag små boller - slik som når du lager kjøttboller el. lignende. Legg dem på et bakepapir og trykk dem flate med en skje. For å unngå at deigen setter seg fast, dypper du skjeen i et glass med vann innimellom. Dryss gjerne over noe krydder eller evt litt knust havsalt til slutt.

Stek midt i ovnen på 160 grader i ca 40 min. Avkjøl kjeksene på rist. Smaker kjempegodt med for eksempel smør og ost - og en god kopp te til!

Ha det fint i dag.

Mvh

Janna