fredag 25. februar 2011

Rustikke detaljer

Da vi planla huset vårt - Huset i skogen - ønsket vi et interiørmessig uttrykk som var rustikt, men likevel klassisk i stilen, der naturlige materialer og gamle og nye møbler i en harmonisk blanding, skulle være rammen om vårt liv her i skogen. Det skulle speile oss, si noe om hvem vi er, og gi en inviterende og god stemning.

Vi har brukt rolige, naturlige farger, men vi har også lagt til noen fargesterke elementer som de gamle, røde rokokkostolene og sofaen.  Det eldete gulvet, året og teksturert, gir også interiøret en rustikk følelse.



Trykk på bildene så får du dem opp i et større format, der detaljene kommer tydeligere fram :-)

Et stilleben som jeg er veldig glad i. 
Stettfatet fra G&C Interiors, og det samme er den nydelige krukken til høyre.

Lampene er fra G&C Interiors, og er kjøpt hos Marie og Edvard i Tromsø.



Den røde rokokkosofaen er kjøpt brukt, og den svarte er ny, og kommer fra Brødrene Andersson.



En elg glir rett inn i et rustikt interiør i et hus skogen...

Belle er en livsnyter, og liker å stå og betrakte "verden" gjennom et av de mange vinduene her i huset.
Krukken er fra G&C Interiors.

Håper noen fant dette inspirerende. 
Ha en god fredagskveld, og på gjensyn.

Mvh
Janna

onsdag 23. februar 2011

Lesingens magi

For tiden holder vi på å lese Markens Grøde, av Knut Hamsun, i 10. klasse. Dette er en del av et litterært tema vi jobber med, og jeg har i ukesvis forsøkt - med diskutabelt hell - å formidle glede over litteratur til en gjeng med tidvis nokså umotiverte 15-åringer - som er alt annet enn glade over å måtte lese "gammelnorsk", som de kaller språket romanen er skrevet på. "Markens grøde" ble skrevet i 1917, og språket som er benyttet er slik det ble skrevet den gang, altså riksmål.


Romanen Markens Grøde er i utgangspunktet en historisk roman, der vi møter nybrottsmannen Isak Sellanraa. I arbeidet med å bryte jord og skape seg et levebrød i utmarka et sted i Nord-Norge, møter han stadig nye utfordringer. Hamskiftet i bondesamfunnet med overgangen fra natural- til pengehushold, fra bondekultur til industrisamfunn er i gang, og det er på dette bakgrunnsteppet handlinga i Markens Grøde foregår.




Romanen om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans kone Inger ble en av Hamsuns mest populære, og han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920 på bakgrunn av denne romanen. Boken ble kåret til Gyldendals beste bok gjennom tidene av norske bokhandlere i år 2000.

When you reread a classic you do not see more in the book than you did before; you see more in you than was there before 
Clifton Fadima.

Jeg leste selv Markens Grøde da jeg gikk i niende klasse i 1976, det var mitt særemne, og boken ble min introduksjon til Knut Hamsuns fantastiske romanunivers. Hamsun har siden vært en av mine favorittforfattere. For Hamsun er en fortellingenes mester, en ordkunstner og en skildrer av stemninger og miljøer som er enestående i sitt slag.

En god bok/roman og lesingen av den kan opleves som magi! Av og til opplever jeg at jeg har behov for å "flykte" inn i bøkenes verden, bøker som beskriver livet, kjærligheten, sorgen, lengselen, krigen, døden, mellommenneskelige forhold... med så vakre ord at de kan få meg til å glemme alle livets vidervordigheter. Av og til er min lesing bare et studium i og av tekstene. Da leser jeg billedlig talt med lupe. Jeg merker meg og reflekterer over alle detaljer. Jeg kan bruke timer på å reflektere over et begrep. Ofte kan det resultere i fantastiske leseropplevelser, for det er jo gjerne slik at hvis vi leser mye, er det lett å "glemme" kunsten å oppdage hver minste lille detalj, og tenke over hva som ligger bak. 

Jeg har "alltid" lest: jeg kan huske at jeg i ti-tolv-årsalderen kranglet meg inn på voksenavdelingen på folkebiblioteket i Vardø. Jeg saumfarte hver hylle for en ny bok, og ga meg til å sluke dem så intenst at jeg fort gjorde kål på flere bøker i uka. Og siden har jeg fortsatt å lese...

Så: Kan jeg motivere og smitte noen av mine elever med min egen glede for litteratur og lesing, har jeg oppnådd noe som lærer!

Ha en fin dag!
Mvh
Janna

tirsdag 22. februar 2011

Galleriet: Arbeidsrom, bibliotek og musikk- og TV-stue

Et av favorittrommene her i huset, er Galleriet. Spesielt ungdommene som er innom liker å sitte her oppe: se film, høre musikk eller bare sitte og prate... Det er et rom som oppleves som innbydende og trivelig, luftig og åpent.

 Her har vi møblert med to store Howardsofaer, her er mange meter med custom-made reoler for oppbevaring av bøker, TV, musikkanlegg etc., og her finnes et stort og godt skrivebord med plass til to; min kjære og jeg sitter ofte sammen og arbeider; vi er lærere begge to, og jobber på den samme skolen, så her sitter vi og blant annet retter bunkevis med stiler.

For flere bilder av trappa og galleriet, trykk her

Trappa opp til galleriet, spesiallaget av Solli Trapp på Senja.

Galleriet...

Arbeidsplassen med plass til to. Koselig å sitte her og blogge på morgenkvisten.

Meter på meter med bøker...
 Reolene har jeg tegnet og designet, og de er laget av Finnsnes Interiør og Møbler AS

... og noen gamle LP-er...

... noen CD-er...

... flere bøker...

... og en stor og  koselig sofagruppe bestående av to Howardsofaer, to småbord i solid eik, et salongbord, og to lamper. Mange, myke puter, et deilig skinn av villsau, kjøpt på Kronebutikken i Sørkjosen gjør dette til et yndet tilholdssted for både oss gamle og de unge i huset. 

Litteratur... kilde til kunnskap, glede, latter, tårer, avslappning...
 Må ha det, bare må ha det... ;-) 

Og enda flere bøker. Her er mange, gamle skatter. Jeg beynte å lese min mors og fars bøker da jeg var i ti-.arsaldere, leste alt jeg kom over av bøker hjemme, og brukte ellers skolebiblioteket flittig. Begynte å kjøpe og samle egne bøker da jeg var 18, og har siden bare fortsatt... 
Antikvariater... Oh, joy!

             Mors gamle lampe passer kjempegodt inn i stilen her i huset.

Utsikten fra galleriet mot sør, opp dalen.

Det vi nå er på jakt etter er et par gode stoler til å ha her oppe, likeså en stor pall av et eller annet slag. 

Ser forøvrig at den rustikke, naturbaserte trenden er i ferd med å bre mer og mer om seg. Treverk og tømmer er trendy som aldri før, sammen med andre naturlige materialer som kurv, lær og skinn. De slitte overflatene som vi har sett så lenge, vil nok fortsette å være populære en stund til, men trenden for interiør er nå mer naturlige materialer og roligere farger.

Da vi startet arbeidet med Huset i skogen, visste vi hvordan vi ville ha det fra første stund: Ingen glatte, sterile blanke flater, ikke hvite møbler eller vegger... Vi ville ha lune og koselige farger i kombinasjon med naturlige materialer som mørkt treverk, en rustikk stil med gammelt og nytt i en salig (?) blanding! Men samtidig ønsket vi at helhetsuttrykket skulle bli litt elegant og sofistikert.

Vi hadde bestemt at vi skulle ha beisede vegger i vårt nye hus, men for et par år siden var det umulig å få tak i et fargekart med beisprøver. Til slutt fant vi noen gamle fargeprøver liggende og slenge i et hjørne på vår lokale byggevarebutikk. Da jeg forleden var innom denne butikken for å kjøpe maling til "lillegangen" - inngangen - fant jeg et kjempefint, helt nytt fargekart! For interiørbeis! Typisk! Fargene i det nye kartet er inspirert av naturens egne, og har navn som drivved, fjæra, shabby, patina, hvitkalket, mokka og kullsort.

Den fargen vi har brukt, og som vi valgte ut i fra disse kjempegamle beisprøvene, er også å finne på det nye fargekartet til Jotun! Man kan også beise med Tyrilin InteriørbeisKlikk deg inn og se og ƒå inspirasjon.
Men vet dere hva:
Selv om vi hadde hatt tilgang til disse fargekartene for to år siden, ville vi ikke ha valgt noen annen farge
Så da så...;-))

Håper noen fant litt inspirasjon her...
Ha en fin tirsdag.
Mvh
Janna

søndag 20. februar 2011

Takk!

Jeg vil i dag få lov til å takke alle dem som kom med så fantastisk gode, omtenksomme og snille tilbakemeldinger på mitt innlegg om valg og verdier i tilværelsen, både her på bloggen og i form av meldinger og kommentarer på Facebook. Alle dere fortjener en stor blomsterbukett av de vakreste roser. 



Det var så godt for meg å lese, og så godt å oppleve den mobilisering av støtte og omsorg en slik sak kan avstedkomme: det viser at dette er et tema mange - av ulike grunner - er opptatte av.

Mange av kommentarene gikk på det at jeg bare måtte velge å overse smålighet og nedrig misunnelse, velge bort Janteloven, velge å se de positive tingene. Jeg tror at dette er gode råd - og igjen er det snakk om valg: Vi kan - til en viss grad i alle fall - kanskje også velge å være lykkelige, glade, triste, leie...? 

Hele livet er stort sett et resultat av de valgene vi gjør - kontinuerlig! Vi velger livsstil, levemåte, vi velger mellom verdier, velger venner, miljø, utdanning, yrke ... Vi velger oss kanskje også glede eller sorg...?

Alle disse valgene gjør vi med bakgrunn i de verdiene som er viktige for oss. Alle har vi en bagasje med oss på livsreisen, og en del av den bagasjen er de verdier som gjør at vi velger som vi gjør. De fleste reflekterer ikke bevisst over hvilket verdigrunnlag de lever etter, men ved å nettopp bevisstgjøre seg det, vil man kanskje lettere kunne ta de riktige valgene for seg selv. 

Ethvert menneske vet selv best hvordan det skal leve sitt liv. Man vet innerst inne hva man trenger for å leve i pakt med seg selv, og hva som er riktig for en. Det kan være perioder i livet hvor man ikke ser dette så klart, men ved å bli bevisst på egne behov,  hva som skal til for å ha et godt liv, og i størst mulig grad prøve å leve i pakt med det - selvfølgelig uten at det går på bekostning av andre mennesker - vel, noen ganger er man kanskje nødt til å tråkke på noen tær - ja, så har man større forutsetning for å leve et lykkelig liv - med alle sine opp- og nedturer - for disse er uvegerlig en del av livet. 

Meningen med livet er enkel: å leve det mest mulig! Lykkeligst mulig... Hva som gjør en lykkelig, vel, det er det opptil hver enkelt å finne ut. Alt for mange strever og kjemper i eget liv, jeg synes at vi bare skal gi litt faen og glede oss over det vi har, den vi er. Det er lett å finne- og fokusere på elendighet: i eget liv, i verden. Men hvorfor ikke fokusere på glede... positivitet... i stedet...? Og jeg tror at spiren til glede finner man i seg selv.

Jeg vil avslutte dette med disse kloke ordene:

When I was 5 years old, my mother always told me that happiness was the key to life. When I went to school, they asked me what I wanted to be when I grew up. I wrote down ‘happy’. They told me I didn’t understand the assignment, and I told them they didn’t understand life.
John Lennon

Ha en god søndag, kjære venner!
Stor klem fra meg.
Janna

lørdag 19. februar 2011

Å leve i pakt med seg selv

De fleste klager over at de aldri har nok tid. I en prioritering mellom daglige gjøremål  - på jobben eller hjemme - alle dagens "skulle-burder" som min bloggvenninne Eirin snakket så inspirerende om en gang - og det å gjøre ting på eget verdigrunnlag, vil førstnevnte for veldig mange gå av med seieren.  
Kan vi gjøre noe for å rette på dette? Leve mer i pakt med vårt eget verdigrunnlag, det som gjør oss lykkelige?


 Jeg leste for mange år siden en artikkel av Jan Vincents Johannesen, som i dag er Internasjonal Direktør for Rikshospitalet - Radiumhospitalet, der han blant annet kom med noen råd for hvordan vi kan skaffe oss bedre tid i hverdagen. Nedenfor gjengir jeg fritt etter hukommelsen innholdet i noen av disse rådene; de jeg selv fant ut at jeg kunne ha nytte av:

1) Finn ut hva du ikke vil bruke tid på
2) Konsentrer deg om det du holder på med i øyeblikket
3) Vær tilstede i øyeblikket når du snakker med andre mennesker - se dem
4) Velg selv hva du vil gjøre, ut fra dine egne ekte behov


We create our own world, and experience what we focus on. I love to add more of the good stuff... more joy, more fun, more colors, more beauty, also with some dives into life's mystery and wonders...
Sitat: Ukjent

Pc-en er en av vår tids største tidstyver... blogging, sosiale medier...
Kjenner du deg igjen?

Ha en god lørdag, mine venner!
Klem
Janna

torsdag 17. februar 2011

Verdier og valg i tilværelsen

For mange år siden studerte jeg idehistorie. Studiet var sentrert rundt opphavet til og virkningen av både de store verkene innenfor filosofi, religion, vitenskap og litteratur, og mer gruppespesifikke verdisystemer og virkelighetsbilder. En av filosofene jeg den gang bet meg merke i var amerikaneren Henry D. Thoreau, og spesielt inntrykk gjorde hans drøftinger rundt verdier og valg i tilværelsen.


Foto: Janna

Thoreau var kritisk til den vestlige sivilisasjonens "fremmedgjøring" og forbrukskultur. Han valgte lange perioder av sitt voksne liv å bo og leve i heller primitive kår ved Walden Pond, i et skogområde utenfor Boston. Her hogget han trær, bygget hus, sanket bær og fisket. Han studerte fugleliv og dyrespor, ville blomster, været og naturens rytme. I tillegg leste han mye.

Mange vil kanskje si at Thoreau levde et begivenhetsløst liv; han giftet seg aldri, fikk ingen barn og døde i en alder av noen-og-førti. Men Thoreau hevdet at nettopp det å leve i pakt med naturens og dagens skiftninger var essensen i et rikt og lykkelig liv. 

Hmmm...
Jeg har søkt litt kontemplativ ro i det siste (pretensiøs drittkjerring, vil nok noen tenke nå, ja, ja...) Jeg har hatt behov for å klargjøre visse ting, og jeg har brukt mye tid på å bevege meg inne i meg selv, på min egen indre bane, i et forsøk på å bevisstgjøre meg selv mine egne verdier og hva jeg står for som menneske. 

Jeg er en voksen dame, og jeg vil med oppriktighet si at jeg har levd et godt og innholdsrikt liv, med både opp - og nedturer - slik livet vel er for de fleste... Jeg har lært mye, blant annet at man kanskje trenger å oppleve de mindre gode dagene for å sette pris på de virkelig gode! 

Alt jeg har opplevd har vært med på å forme mitt verdisyn, mitt verdigrunnlag. Disse verdiene bærer jeg alltid med meg, jeg slipper ikke unna dem, og de er relatert til mine handlinger- både de positive og de negative, bevisst eller mindre bevisst. Alt jeg sier, gjør, tenker... skriver på bloggen -:) impliserer mine verdier. De styrer min streben: Etter et nytt hus... en espressomaskin... mot det stedet jeg ønsker å være i livet mitt - kanskje til og med mot steder jeg ikke ønsker å være...? 

Hva vil jeg med dette innlegget, spør du kanskje...? Jo, jeg har fått noen negative bemerkninger om at det eneste jeg interesserer meg for er huset, møblene, det å blogge om dette, vise fram hva vi har... 

Dette har fått meg til å stille meg spørsmalet: Hva signaliserer jeg som såkalt "interiørblogger" til verden omkring meg...? Hva sier denne gesjeften om meg..? Når jeg utbasunerer for "hele" blogglandia at jeg ønsker meg en espressomaskin, hva sier det om hvem jeg er.... om mine verdier... Ønsker jeg å fortsette med dette?

Vel, jeg vet ikke... Interiøblogging kan nok av mange oppfattes som en heller shallow gesjeft, en overskuddsbeskjeftigelse for og av damer med for god tid og lite innhold i tilværelsen... En "grunn" interessesfære, ting-fokusert og materialistisk...

Skal jeg gidde å ta dette innover meg, har jeg tenkt, skal jeg virkelig bruke tid på å gå dette i mot ved å legge ut om at jeg på denne måten kan dyrke interessene mine for arkitektur, design, kunst, foto og det skrevne ord på en måte som for meg virker både konstruktivt og oppløftende... At jeg bruker tid på noe som for meg er blitt en givende hobby, et forum der jeg møter mennesker med i utgangspunktet samme interesser, men hvis synspunkter, innfallsvinkler og tilnærmingsmåter til de temaene vi her i blogglandia tar opp, representerer et kjempemangfold og som slik er en fantastisk ressurs til inspirasjon, læring og utvikling...

Skal jeg orke å sitte her og forsvare meg, påpeke at jeg har mange andre interesser også, som slettes ikke blir omtalt her, men som likevel er en stor del av meg og som også representerer de verdiene jeg står for...

Nei, vet dere hva, dette gidder jeg ikke mer, jeg vet hva jeg står for, hvem jeg er, hva som gjør meg lykkelig, og jeg trenger ikke å forsvare at jeg bruker tid på noe som gir meg veldig mye. Jeg kunne jo i stedet ha brukt tiden foran fjernsynsskjermen; sittet der og sløvet, for jeg kan jo ikke sitte med nesen i bøkene mine hele tiden, heller... 

Jeg kjenner at jeg, her jeg sitter og skriver, blir glad, og det er jo nettopp slik jeg ofte opplever denne blogginga mi; jeg skriver av meg "problemene" mine; negative tanker og grums blir analysert, og ender som oftest i "søppelbøtta" - som fort blir tømt; ja, jeg skriver meg faktisk til glede!

Jeg velger å avslutte dette med et sitat fra boken "Walden" av den ovenfornevnte filosofen Thoreau:

There is no value in life except what you choose to place upon it and no happiness in any place except what you bring to it yourself.

Dette sitatet er jeg veldig glad i, og jeg tolker det dit hen at verdien av det livet du lever, av verdenen rundt deg, ikke er forutbestemt. Du er selv den som velger hvor betydelig og hvor verdifullt livet ditt er. Din holdning til tingene rundt deg vil avgjøre hvor viktige de er. Hvis du setter pris på det du har, vil du være lykkelig.

Foto: Janna

Så kjære alle bloggvenner der ute: 
Ha en strålende dag,
vær stolt;
av deg selv,
den du er,
det du gjør, 
drit i alle negative og surmagede mennesker som
 tror de vet bedre 
enn alle andre...!

Stor klem
Janna

lørdag 12. februar 2011

Hjemmehygge i stedet for bytur

Vi var på tur til Byen i går - tidlig - starta hjemmefra 0530 -, men måtte returnere etter noen mils kjøring - det er ca 24 mil å kjøre til Byen - det var elendige kjøreforhold;  ubrøytede veier etter nattens store snøfall og et snøfokk som gjorde sikten tilnærmet lik null. Godt var det at vi bestemte oss for å vende om, for like etterpå ble flere veistrekninger i det området vi skulle kjøre, stengt på grunn av rasfare.

i stedet for bytur, ble det en laaaang, deilig, kjempekoselig hjemmedag på oss,  der vi gjorde fint lite anna enn å - nettopp - kose oss. 

Innekos om vinteren innebærer gjerne fyr i peisen...


 ...som nå begynner å bli ferdig...



...den mangler bare et par av gitrene foran luftelukene og noen lister.

 Ett glas vin eller to foran peisen er jo alltid trivelig...

Det er kommet uhorvelige mengder med snø, og det er en stadig kamp å holde veiene åpne her inne i skogen! Så på dagens agenda har snømåking førsteprioritet... igjen!

Ha en fin lørdag, alle mine bloggvenner!
klem
Janna


torsdag 10. februar 2011

Første glimt av sola i år!

Jeg surfer rundt omkring her i blogglandia og leser at folk lengter mot vår, prater om vår, viser bilder av vårblomster og vårlige utemiljøer, våren er visst like om hjørnet enkelte steder... 
...mens det her hos oss enda er laaaangt til vår...


- 20 grader; kaldt, men vakkert!



(...) ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng, roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
laaaaangt til rogn i blomstring står (...)
lalalalalalala..

Noen strofer av min barndoms sangrepertoar ramla ned i hodet mitt mens jeg skrev dette, og selv om refrenget er at det er langt til vår...



Rett her under Røyelkampen bor vi, i Huset i skogen.

...er i alle fall sola tilbake, etter et ca to-måneders langt fravær...

Taket på sledehuset har vært måket flere ganger i vinter, 
men nå ligger det atter ca 50-60 cm med snø på det.



...to måneder hvor landsdelen vår har ligget i et mer eller mindre konstant tussmørke. Fra ca 20.-25. november og fram til ca 20. januar har den glimret (merkelig uttrykk...) med sitt fravær her på våre  breddegrader. La meg forsikre: Jeg klager ikke!!!! Jeg elsker variasjonene de fire årstidene kan by på her nord, og kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted i verden; det har jeg prøvd; jeg fartet vel rundt en 15-20 år før jeg kom tilbake hit og slo meg ned igjen for godt. Og her er det godt: For selv om vinteren i år har vært lang og hard, med sprengkulde i ukesvis av gangen, er det her jeg vil være.

Ester Utsi, fra Tana, lanserte en gang begrepet Fargetid om det de fleste kaller for mørketid, den perioden da sola nord for den nordlige polarsirkelen (og sør for den sørlige) ligger og vaker under horisonten! For slik kan mørketiden - fargetiden - i nord være : Dag etter dag med fantastisk lys og netter da vi nesten ikke tror de fargene som viser seg, som vi bader i, og som får hjertet mitt til å svulme  fordi jeg er så glad i mitt sted på jord.


(Bilde lånt fra nettet)

Jeg tror at vår verden farges av de ordene vi bruker på/om den. Om vi fortsetter å tenke på vinteren som mørk og tung - mørketid, så vil den føles tung. Om vi derimot virkelig "ser" alt
det vakre som omgir oss - også i den mørkeste perioden i året, så får vi kanskje en mer positiv opplevelse av denne tiden.

Men selv om jeg elsker fargetiden; like fantastiskt fint som hvert eneste foregående år, var det å se solen skinne i fjellene her i dalen i dag.



 Fjell omringer oss på alle kanter - naturlig nok; vi bor i en dal...



Jeg satt som vanlig er når jeg har anledning, og så ut på naturen.

 Gradvis lysnet det, skydekket sprakk opp, og der var Ho!



Sola! Det livgivende lyset, 

sett gjennom vinduene mot sør, opp dalen.


Utsikt mot nord, ned dalen.


Samme som ovenfor.

 
Her i Nord-Norge er det vanlig å feire solas tilbakekomst. Da jeg voste opp i Vardø på 60-tallet var det vanlig med skolefri for barna på "soldagen" og "solboller" til alle. De av oss som må klare oss uten sola visse deler av året, setter altså stooor pris på å få den tilbake.

Vi er på tur til Byen - til Tromsø, får prøve å få tak i noen boller der.


Ønsker dere alle en fiiin, solrik dag!

Mvh
Janna




tirsdag 8. februar 2011

Dagens morgenstund

I dag var jeg ikke på jobb, og hadde dermed god tid på morgenen til å nyte en stille stund alene mens dagen grydde. Jeg laget meg et par lakse-sandwicher og en deilig kanne te, og satt her og koste meg - leeenge!  Slike morgenstunder er uvurderlige, og jeg prøver alltid å kose meg litt ekstra når anledningen byr seg. Det innebærer blant annet noe så enkelt som å dekke et fint brett og sette seg i sofakroken og bare være til.


 
 

 Slike hjemmedager kan også bety ekstra god tid på badet... 


...og noen ekstra gode kroppsprodukter og godlukt, ekstra lang tid i dusjen, peeling og... 
ja, jeg pampered meg selv litt i dag.
Herlig!

Håper dere har en fin dag, dere òg.

Mvh
Janna

søndag 6. februar 2011

Fransk løksuppe...

Klassikeren som varmer og smaker ekstra godt når det som nå er kaldt og hustrig i været. Den har få, men gode ingredienser, og serveres på restauranter over hele verden. Nå også her i Huset i skogen.



Det er leeeenge siden sist jeg laget frans løksuppe; veeeeldig populær på 80-tallet, men dette er i tillegg til at den er god, kanskje den enkleste og rimeligste retten du kan servere din familie eller gjester, så den fortjener å komme på bordet igjen.



De fleste oppskrifter på fransk løksuppe sier at man skal steke løken på middels til sterk varme i ca. 10-15 minutter, og så helle over buljongeller kraft. Jeg liker imidlertid å blanchere løken på lav varme over lang tid, gjerne opptil to timer eller mer, da blir den tilnærmet karamellisert, og det framkommer en deilig rik og kompleks smak.



Dette høres veldig arbeidskrevende ut, men det er det ikke; tidkrevende tilberedning ja, men selve arbeidet tar bare ca 10 min, den tiden det tar å kutte løkene. Resten av tiden står suppen og putrer på svak varme i en gryte og godgjør seg. I mellomtiden rydder du kjøkkenet, blogger..., og stikker bortom gryta med ca. 15 minutters mellomrom for å røre litt. Etter et par timer har du en deilig løksuppe å varme deg på en blåsende og kald februardag:-)



Ingredienser til fransk løksuppe:

8-10 stk løk, gjerne forskjellige typer
2-3 ts timian, tørket eller en kvist frisk timian
2 -3 ss smør
ca 1,5 l kraftig kjøttkraft/buljong
ca 2 dl hvitvin
2-3 stk laurbærblad
ca 1 ts salt
litt sukker
0,5 ts malt pepper
4 loffskiver
4 dl revet ost. Best er det med en vellagret type.
Jeg foretrekker helst en fransk gruyereost, men den er det vanskelig å få tak i her vi bor, så da duger det godt med en blanding av parmesan og vellagret jarlsberg.

Slik gjør du:

Rens og del løken i to og skjær tynne skiver. Varm smør/olje i en stor kjele. Tilsett løken og la den surre på svak varme under omrøring et par timer. Tilsett hvitløk og timian mot slutten. Tilsett så kraft og vin. Kok opp og la suppen trekke 30 min (hvis du føler at du trenger å jevne suppen, gjør du det med hvetemel). Smak til med salt og pepper.

Rist loffen/brødet. Bruk gjerne pepperkakeformer til å stanse ut forskjellige figurer av brødet/loffen . Fordel suppen i ovnssikre porsjonsskåler, legg loffskivene over og dryss over rikelig med ost. Gratineres i stekeovn på 250 °C i 8-10 minutter, til osten er blitt gyllen.



Til løksuppen til lunsj i går serverte jeg - foruten godt brød og smør - sherry. Har sherry igjen etter jul, og sherry og løksuppe er en utmerket match. Sherry er nemlig en svært allsidig og undervurdert drikke og kan med klar fordel innta plassen som drikkefølge der andre viner må gi tapt.








Jeg pyntet bordet med noen kremhvite roser som begynte å bli preget av tidens tann; jeg fikk dem i gave for over én uke siden, men jeg synes n
esten de er vakrere nå som de har fått et litt rustikt preg over seg ;.-) Litt som oss gamle damer og årgangsvin: vi blir bare bedre med alderen! 
(jaaa-ah, man må jo bare prøve å se det positive som best man kan!)

Ha en fin søndag videre, mine venner.

Mvh
Janna